De minst besøkte nasjonalparkene i Norge: skjulte perler i villmarka

I et land som bugner av naturopplevelser, er det lett å tenke at alle de vakre nasjonalparkene våre er fulle av folk. Men det finnes faktisk mange områder der du kan gå i dagevis uten å møte andre turgåere – steder der villmarka fortsatt føles helt urørt. De minst besøkte nasjonalparkene i Norge byr på nettopp dette: ro, stillhet og ekte villmarksfølelse.

Som reiseblogger med forkjærlighet for de mer øde områdene, har jeg alltid hatt en dragning mot disse gjemte nasjonalskattene. Her er ingen suvenirbutikker eller stimerkede køturer – bare åpen natur, nakne fjell, dype skoger og stille vann. Her deler jeg mine erfaringer med noen av de minst besøkte nasjonalparkene i Norge – og hvorfor de bør stå på radaren din.

Børgefjell nasjonalpark – det nordnorske villmarkseventyret

Børgefjell ligger mellom Nordland og Trøndelag, og er blant de eldste nasjonalparkene i Norge – opprettet allerede i 1963. Likevel er det fortsatt et av de minst besøkte områdene i landet. Man regner med at færre enn 10 000 personer besøker parken hvert år. Til sammenligning har Besseggen alene langt over 60 000 årlige besøkende.

Men nettopp dette gjør Børgefjell helt spesiell. Her finnes ingen merkede stier, ingen hytter med betjening – bare ekte villmark. Parken består av urørt fjellterreng, åpne vidder, og et rikt nettverk av elver og vann. Det er et eldorado for deg som liker å fiske, gå med kart og kompass, og virkelig kjenne på frihetsfølelsen.

Jeg tilbrakte fem netter med telt i parken, og møtte kun én annen person. Om natta hørte vi fjellryper i lyngen, og dagene gikk med til fisking, orientering og å utforske ukjente daler. Det er en tur jeg aldri glemmer.

Best tilgang: Susendalen, Majavatn, Namsvatnet
Aktiviteter: Fiske, villmarksturer, padling, jakt (med tillatelse)
Overnatting: Telt og åpne buer – ingen DNT-hytter i selve parken
Beste tid å besøke: Juli til september

Tips: Krever erfaring med navigasjon. Ta med kart, kompass og nødpeilesender.

Øvre Anárjohka nasjonalpark – stillhet i grenseland

Innerst i Finnmark, på grensa til Finland, finner du Øvre Anárjohka nasjonalpark – et av Norges mest avsidesliggende naturområder. Parken dekker 1390 km² med skogkledde vidder, myrer, elver og et utrolig rikt dyre- og fugleliv. Og til tross for sin størrelse, er det nesten ingen som besøker den.

Det finnes ingen betjente hytter, ingen merking av stier, og svært få tilrettelagte innfallsporter. Det gjør den perfekt for deg som søker ekte villmark og stillhet, og som ønsker en naturopplevelse helt uten støy.

Jeg besøkte området sammen med en samisk guide, og fikk en unik innsikt i både naturen og kulturen i området. Her lever naturen og tradisjonene tett sammen, og det er et vakkert, men sårbart område.

Best tilgang: Kautokeino, Karasjok, Iesjavri
Aktiviteter: Vandring, fiske, fuglekikking, kulturhistoriske opplevelser
Overnatting: Telt – ingen hytter i parken
Beste tid å besøke: Juni til august (men myggsesongen kan være intens)

Tips: Dette er samisk reinbeiteområde – vis hensyn og respekter lokale tradisjoner og ferdselsregler.

Láhko nasjonalpark – kalkfjell og grotter i Nordland

Láhko er kanskje den minst kjente nasjonalparken i hele Norge, og med sine 188 km² er den også relativt liten. Men den er utrolig spennende. Parken ligger mellom Gildeskål, Meløy og Beiarn i Nordland og ble opprettet i 2012. Her finner du Norges største sammenhengende karstlandskap, med kalksteinsformasjoner, underjordiske elver og grotter.

Det er ikke et sted som tiltrekker store folkemengder, og det er heller ikke spesielt tilgjengelig – men for den geologisk interesserte, eller den eventyrlystne, er det et fascinerende område. Jeg gikk hit en sommer for å utforske grottesystemet i Glomdalen, og det var som å vandre i et annet landskap – med rare steinformasjoner, stille skoger og en følelse av å være helt alene i naturens laboratorium.

Best tilgang: Beiarn, Gildeskål, Meløy
Aktiviteter: Grotting, botanikk, fjellvandring
Overnatting: Telt eller hytter utenfor parken
Beste tid å besøke: Juni til september

Tips: Kalkfjellene gir grunnlag for svært sjeldne planter – trå varsomt og ta bare bilder.

Rago nasjonalpark – en skjult skatt i Nordland

Rago er kanskje en av de vakreste, men samtidig minst kjente nasjonalparkene i landet. Den dekker 171 km² i Sørfold i Nordland, og er koblet sammen med Sveriges nasjonalparker Sarek og Padjelanta. Til sammen utgjør de et av de største verneområdene i hele Europa.

Rago er dramatisk. Her finner du stupbratte fjellsider, frodige daler, mektige fossefall og iskalde elver. En av de mest spektakulære opplevelsene jeg har hatt i norsk natur, var å stå ved det buldrende Storskogfossen etter en lang dagstur gjennom ville daler.

Det er krevende å komme hit, og det finnes bare noen få hytter i området. Men nettopp derfor er det så lite folk. Du får følelsen av å være i noe virkelig vilt og utemmet.

Best tilgang: Lakshol i Sørfold
Aktiviteter: Klatring, fotturer, fiske, fotografering
Overnatting: Telt, eller Storskogvatnet-hytta (DNT ubetjent)
Beste tid å besøke: Juli–september

Tips: Gode sko og god form er viktig – stiene er bratte og krevende.

Seiland nasjonalpark – arktisk øyrike utenfor allfarvei

Like utenfor Alta og Hammerfest, på Seiland-øya, finner du en av Norges mest dramatiske og minst besøkte nasjonalparker: Seiland nasjonalpark. Den dekker 316 km², og består av alpine fjell, isbreer og dype fjorder – rett ut i havet.

Det er noe helt eget med å stå på en fjelltopp her og se ut over havet, med fugler som skriker under deg og brearmer som kiler seg ned mellom fjellene. Jeg tok båt over fra Storekorsnes og gikk opp mot Seilandsjøkelen – og jeg møtte ikke et eneste menneske på to dager.

Best tilgang: Storekorsnes (båt), Alta eller Hammerfest
Aktiviteter: Brevandring, toppturer, fuglekikking
Overnatting: Telt
Beste tid å besøke: Juli og august

Tips: Husk at du er på en øy – sjekk båtforbindelser og værmeldinger nøye.

Hvorfor besøke de minst besøkte nasjonalparkene?

De minst besøkte nasjonalparkene i Norge byr ikke på ferdigtråkkede stier, kaféer og turistinformasjon. Her får du i stedet:

  • Stillhet og ro
  • Villmark uten inngrep
  • Større sjanse for å møte dyreliv enn mennesker
  • Dypere naturopplevelser og personlig mestring

Disse områdene krever mer av deg som besøkende – både i planlegging, ferdigheter og respekt. Men belønningen er desto større. Du får være med på noe virkelig – et møte med norsk natur slik den var før vi mennesker la våre spor.

Og kanskje viktigst av alt: du får oppleve at stillhet fortsatt finnes.

Så neste gang du pakker sekken, vurder å vende deg bort fra turiststrømmen og inn i de gjemte hjørnene av landet vårt. Det er der du virkelig finner villmarka.