Estland er kanskje ikke det første landet man tenker på når temaet farlige dyr dukker opp. Med sine dype skoger, grønne myrer og lange sandstrender virker landet fredelig og nærmest trygt for den norske turisten. Jeg har selv reist rundt i Estland flere ganger – vandret i nasjonalparker, padlet i innsjøer og sittet ved leirbål under stjernehimmelen. Og ja, stort sett er naturen stille og ufarlig. Men under overflaten skjuler det seg noen dyr du absolutt bør vite om når du begir deg ut i den estiske villmarka.
Brunbjørn – skogens sky kjempe
Noe mange ikke vet, er at Estland faktisk har en av Europas tetteste bestander av brunbjørn. Rundt 800 bjørner streifer rundt i skogene, spesielt i østlige deler av landet nær grensa til Russland og i Lahemaa nasjonalpark – et område jeg selv har tilbrakt mange dager på tur.
Å møte en brunbjørn i Estland er sjelden, men ikke umulig. De er sky og holder seg stort sett unna mennesker. Men som i Sverige og Finland, kan en binne med unger være direkte farlig hvis du kommer for nær. Jeg husker godt en lokal guide som fortalte om en turgåer som uforvarende hadde kommet mellom en binne og ungene – en situasjon som kunne endt stygt.
Det beste rådet? Lag lyd når du går i tett skog, hold deg til stiene og unngå å bevege deg for tett på kadavre eller åteplasser hvor bjørnen kan være i nærheten.
Ulv – nattens jeger i de estiske skogene
Estland har en stabil ulvebestand, anslått til rundt 200-300 individer. Jeg har aldri sett ulv i Estland, men flere ganger har jeg hørt historier fra lokalbefolkningen om netter der ulvene hyler i det fjerne – en påminnelse om at du faktisk befinner deg i en ekte villmark.
For mennesker utgjør ulven sjelden noen fare, men husdyr og jakthunder er utsatt, og det har vært tilfeller hvor ulv har kommet tett på gårder på jakt etter lett tilgjengelig mat. Reiser du med hund, bør du alltid ha den i bånd når du ferdes i skogen.
Villsvin – hissige og uforutsigbare
En av de største overraskelsene for meg på tur i Estland var hvor mange villsvin som finnes i landet. Disse kraftige dyrene trives i skog og på jordbruksområder, og det er slett ikke uvanlig å se spor etter dem på tur. Jeg har selv opplevd å høre villsvin knekke grener i skogen bare noen titalls meter unna – det gir respekt.
Villsvin er normalt sky, men kan være svært farlige hvis de føler seg truet – spesielt en sugge med unger. De kan angripe lynraskt, og kraften i et villsvin skal man ikke undervurdere. Villsvin i Estland har også vært involvert i trafikkulykker, spesielt i skumringen.
Huggorm – den lille, giftige fienden
Akkurat som hjemme i Norge og Sverige, finner du huggormen også i Estland. Den trives spesielt godt i lysåpne skogsområder og på myrer – steder jeg ofte har ferdes på tur. Jeg har sett flere huggormer solbade på stier og steiner i Estland, og det er viktig å vite at bittet kan være farlig for små barn, eldre og allergikere.
De fleste bitt ender med hevelse og smerte, men sjeldne tilfeller kan kreve sykehusbehandling. Bruk alltid solide sko på tur i estisk natur, og vær oppmerksom på hvor du setter beina – spesielt på varme dager når ormene ligger og soler seg.
Flått – den usynlige trusselen
Den kanskje mest reelle faren i Estland kommer fra et dyr de færreste ser før det er for sent – flåtten. Landet har store bestander av flått, spesielt i kystområdene, skogene og gressletter. Jeg har flere ganger plukket flått av både meg selv og turfølget etter en dag ute.
Det farlige med flåtten er at den kan bære både borreliose og TBE (Tick Borne Encephalitis), en alvorlig hjernebetennelse. TBE er langt vanligere i Estland enn i Norge, og vaksine anbefales hvis du skal ferdes mye i skog og mark.
Jeg lærte tidlig å alltid ha med en flåttfjerner i sekken på tur i Estland. Å sjekke kroppen grundig hver kveld etter tur er like naturlig som å sette på kaffekjelen.
Ville hunder og streifdyr – et urbant problem
I noen områder av Estland, spesielt i utkanten av mindre byer og tettsteder, kan du fortsatt støte på løshunder eller streifdyr. Selv om det har blitt bedre de siste årene, husker jeg et møte med en flokk halvvill hunder på en grusvei utenfor Tartu – en situasjon som raskt ble ubehagelig da de begynte å bjeffe og sirkle rundt oss.
Løshunder kan være bærere av rabies, selv om utbredelsen er liten i dag. Unngå alltid å klappe eller mate løshunder, og vær oppmerksom hvis du beveger deg i utkantstrøk.
En natur som krever respekt, men gir store opplevelser
Estland byr på en rolig og vakker natur, perfekt for oss nordmenn som elsker å være ute. Men som overalt ellers i verden finnes det dyr som krever både respekt og årvåkenhet. Jeg har lært å kjenne igjen sporene etter villsvin, skygge unna huggorm og ta flåttfaren på alvor.
Kanskje er det nettopp disse små spenningene som gjør turene i Estland så minneverdige – vissheten om at du faktisk ferdes i en ekte villmark hvor naturens lover fortsatt gjelder. Neste gang du pakker sekken for å utforske de estiske skogene og myrene, husk å se deg godt rundt. Det er ikke alltid de største farene lager mest lyd.
