Italia forbindes ofte med romantiske byer som Roma, Firenze og Venezia, men noen av mine mest minneverdige opplevelser har faktisk vært langt unna turiststrømmen – dypt inne i fjellene i Appenninene, Italias “ryggrad”. Dette er et landskap av urgamle skoger, glemte landsbyer, dramatiske fjellformasjoner og lokal kultur som fortsatt lever sitt eget liv, langt fra det moderne jaget.
Jeg har vandret i flere avsnitt av Appenninene gjennom årene, fra den nordlige delen i Emilia-Romagna og Toscana, ned gjennom Umbria og Abruzzo, helt til de sørlige delene i Calabria og Basilicata. Det er en reise for sjelen – og for kroppen. Her får du min guide, basert på egne erfaringer, med tips og inspirasjon til din egen reise gjennom dette fantastiske fjellriket.
Hva og hvor er Appenninene?
Appenninene er en fjellkjede som strekker seg over 1200 kilometer fra den liguriske kysten i nord (nær Genova) helt til den sørspissede «tåen» av Italia, der Calabria møter Sicilia. De danner en naturlig ryggsøyle gjennom landet, og mange av fjellene er vernet i nasjonalparker og naturreservater.
Fjellene deles gjerne inn i tre hoveddeler:
- Nordlige Appenninene, med regioner som Toscana, Liguria og Emilia-Romagna.
- Sentral-Appenninene, med høyeste fjell og dramatiske landskap i Abruzzo, Umbria og Lazio.
- Sørlige Appenninene, som er mer ville og urørte, med vakker natur i regionene Campania, Basilicata og Calabria.
Hvorfor reise til Appenninene?
Det første du må vite er at dette ikke er et reisemål for deg som ønsker luksusresorter, shopping og byliv. Dette er stedet for deg som søker autentisitet, natur og stillhet. Du vil møte lokale gjeterhunder, smake på oster laget av melk fra små gårder, og kanskje vandre i timevis uten å se en annen turist.
Det er her du opplever det ekte Italia.
Jeg husker en gang jeg var i landsbyen Santo Stefano di Sessanio, i Abruzzo. Det var vinter, snøen hadde lagt seg mykt over steinbygningene, og den eneste restauranten i landsbyen serverte en varm linsegryte som bokstavelig talt smeltet bort kulda. Alt var hjemmelaget. Vertinnen, en eldre dame, ble sittende ved bordet vårt og fortalte historier om hvordan landsbyen ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 2009. Det var rørende – og ekte.
Toppregioner og områder du bør vurdere
Toscana og Emilia-Romagna: Appennino Tosco-Emiliano
I det nordlige Appenninene finner du Parco Nazionale dell’Appennino Tosco-Emiliano, et vakkert område der frodige skoger møter kalksteinsklipper og gamle pilgrimsleder. Jeg anbefaler å vandre deler av Via degli Dei, en historisk rute mellom Bologna og Firenze. Det tar rundt 5–6 dager til fots, og du kan overnatte på små fjellherberger underveis. Belønningen? Utsikt over toscanske daler og lokal mat som får deg til å bli litt forelsket i hvert måltid.
Umbria og Marche: Monti Sibillini
Monti Sibillini nasjonalpark er eventyrlig. Her finnes alpine enger, ville blomster og dype juv. Jeg tok en tredagers vandring her om våren, og det var som å gå gjennom et maleri. Det sies at fjellet Monte Sibilla var hjemmet til en spåkvinnes hule – en mytisk figur som inspirerte både frykt og nysgjerrighet i middelalderen.
En av de vakreste utsiktene får du fra Piano Grande, et bredt fjellplatå som hvert år i juni og juli dekkes av blomster i alle regnbuens farger – en eksplosjon av naturens egen palett.
Abruzzo: Gran Sasso og Majella
Dette er mitt favorittområde i hele Appenninene. Gran Sasso d’Italia er det høyeste fjellet i kjeden (2912 moh), og rundt det ligger Parco Nazionale del Gran Sasso e Monti della Laga – en perle av en nasjonalpark. Du kan gå fotturer her om sommeren og gå på ski om vinteren.
Jeg anbefaler sterkt en overnatting i Campo Imperatore, som ofte kalles «Lille Tibet» på grunn av sitt golde, åpne landskap. Her oppe tilbrakte jeg en stjerneklar natt i et gammelt fjellhotell som også har historisk betydning – Mussolini satt faktisk i fangenskap her en kort stund i 1943.
Basilicata og Calabria: de ville sør-Appenninene
Sør for Napoli blir fjellene mer rå, og landsbyene mer avsidesliggende. I Pollino nasjonalpark, som er Italias største, kan du oppleve ekte villmark. Dette er ikke et område der alt er tilrettelagt – du må være forberedt, men det gjør også opplevelsen sterkere.
En kveld på en gård i Basilicata fikk jeg servert fersk pasta med vill fennikel og et glass mørk, jordnær rødvin. Det var nesten mørkt ute, og ingen annen lyd enn vind og sildring fra en liten bekk. Da tenkte jeg: «Dette er det Italia jeg ikke finner i guidebøkene.»
Praktiske tips for å utforske Appenninene
Transport: Leiebil er nesten et must, særlig hvis du skal besøke de mindre landsbyene og fjellområdene. Det går noe tog og buss, men de dekker ikke de mer avsidesliggende delene. Vær forberedt på svingete og smale veier!
Beste tid å reise: Våren (april–juni) og høsten (september–oktober) er ideelle, særlig for fotturer. Sommeren kan bli varm, særlig i lavere høyder. Vinteren gir deg flotte skimuligheter, særlig i Abruzzo.
Overnatting: Gå for agriturismo (gårdsturisme), små rifugi (fjellhytter) eller B&B i landsbyer. Prisene er ofte overkommelige – en natt på et hyggelig gjestgiveri kan koste rundt 60–90 euro (700–1000 kroner), inkludert frokost.
Mat og drikke: Hver region har sine spesialiteter. Prøv pecorino-oster i Lazio, linser fra Castelluccio i Umbria, og lammegryter i Abruzzo. Og vin – alltid vin! De fleste småsteder produserer egne viner, ofte rustikke og overraskende gode.
Vandring: Ta med gode fjellsko, kart (eller GPS), og vær forberedt på raskt værskifte. Det finnes mange merkede stier, men noen steder kan det være dårlig skilting. Jeg anbefaler alltid å sjekke lokale turistkontorer før du legger ut på lengre turer.
Et sted å koble av
Appenninene har en ro over seg. Du merker det i lyset, i den langsomme rytmen i landsbyene, og i den sterke tilstedeværelsen av naturen. Det er ikke som Alpene med sine dramatiske tinder og turistrike landsbyer. Her er det lavmælt, ekte og dypt forankret i lokal kultur.
Mange reiser til Italia for å se mesterverkene – Michelangelo, Colosseum, Venezia. Men noen av de største mesterverkene er skapt av naturen selv. Og Appenninene er fulle av slike skatter, for den som tar seg tid til å lete.
Så om du noen gang drømmer om å oppleve Italia i sitt mest opprinnelige uttrykk – pakk fjellskoene, sett deg i en liten leiebil, og kjør mot fjellene. Kanskje ser du en ulv i det fjerne, kanskje møter du en gjeter med sauer, eller kanskje ender du opp i en landsbyfest du aldri hadde planlagt. Uansett: du vil ikke angre.
