Barolo er en liten landsby med et stort rykte. Midt mellom bølgende vinmarker i Langhe troner den røde dronningen av italiensk vin, og det føles nesten uvirkelig hvor rolig tempoet fortsatt er her. Jeg har kommet tilbake hit mange ganger, både for å smake og for å puste ut. Den første morgenen jeg våknet i Barolo en tåkete novemberdag, forstod jeg hvorfor druen heter Nebbiolo. Nebbia er det italienske ordet for tåke, og dalene lå som puter av bomull mens solen sakte tegnet konturene av ranker, kirketårn og gamle steinhus. Dagen endte i en liten osteria der kokken trillet ut en fjøl med tajarin og rev hvit trøffel ved bordet mitt. Den duften glemmer jeg ikke. Denne guiden samler det jeg gjerne skulle hatt på ett sted første gang jeg dro: hva som er verdt å se, hvordan man smaker vin som en proff uten å bli stiv i kantene, og hvor det er fint å bo og spise uten at det føles som et nummer i en vinmesse.
Hvor ligger Barolo, og hvorfor reise hit
Barolo ligger i Piemonte i Nord-Italia, sør for byen Alba og omtrent halvannen times kjøring fra Torino. Hele området kalles Langhe, og landskapet er med god grunn på UNESCO-listen. Her finner du små byer som klamrer seg til høyderygger, bratte vinmarker med navn som lokale uttaler som om de snakker om naboer, og en matkultur som er like jordnær som den er elegant. Barolo er bygget på Nebbiolo-druen. Den er delikat og sta på samme tid, med mye tannin i ungdommen og et vakkert, blomstrende uttrykk når den får tid. Det speiler stedet. Det er stille, men man blir.
Kort sagt: Barolo er for deg som vil kombinere vin, mat og sakte reise i et kompakt område som belønner nysgjerrighet. Du trenger ikke være ekspert for å trives, men nysgjerrig bør du være.
Når på året er Barolo best
Det finnes ikke en dårlig tid, bare ulike temperament. Jeg har vært her i alle sesonger, og hver har sin rytme.
Vår er frisk. April og mai er grønne måneder, perfekte for vandreturer mellom vinranker. Temperaturene er behagelige, og restauranter har plass. Et glass Arneis på en terrasse i La Morra i mai smaker av tidlige løfter.
Sommer er varm og energisk. Juni og juli er fulle av lys, og langhelger fylles med bryllup og ferieglade italienere. Det er herlig livlig, men book bord og smakinger i forkant. August kan være stekende, og lokale vingårder tar ferie rundt Ferragosto.
Høst er høydepunktet. September og oktober er drømmen, med innhøsting, trøfler og et lys som gjør alt mykere. Det er travelt, men også mest magisk. Jeg setter alltid av en tidlig morgen til utsiktspunktet Belvedere di La Morra før frokost. Hvis du bare kan velge en måned, gå for oktober.
Vinter er rolig. Desember til februar er et nydelig tidspunkt om du liker stillhet, knitrende peiser og lange lunsjer. Mange steder holder åpent, men kvelder er stille og dagene korte. Perfekt for å lade.
Slik kommer du deg til Barolo
Fly: Nærmeste store flyplasser er Torino, Milano Malpensa, Milano Linate og Bergamo. Fra Torino er det rundt 1.5 time med bil, fra Milano 2 til 2.5.
Tog og buss: Ta tog til Alba eller Bra. Herfra går det lokale busser til Barolo, La Morra, Monforte d’Alba og Serralunga d’Alba. Ruter og frekvens varierer, og bussene går ikke like ofte som i storbyer. Billetter koster typisk 3 til 6 euro (ca. 35 til 70 kroner). Beregn god tid og ta det som en del av reisen.
Bil: Jeg foretrekker leiebil i Langhe. Friheten til å svinge inn på en støvete gårdsvei når du ser et skilt med et kjent cru-navn er verdt det. Leiepriser svinger mye, men regn med 50 til 90 euro per dag (ca. 575 til 1035 kroner). Viktig: Mange landsbykjerner har ZTL, altså begrenset trafikk. Se etter røde runde skilt og kamera. Parker i utkanten og gå inn. Bot smaker verre enn kork.
Å komme seg rundt i Langhe
Avstandene er korte, men veiene er smale og svingete. Kjør rolig og nyt. E-sykkel er et glimrende alternativ, spesielt om du vil ha vind i ansiktet uten å lide i bakkene. Dagleie for e-sykkel ligger ofte mellom 40 og 60 euro (ca. 460 til 690 kroner). Husk vann, caps og solkrem fra mai til september.
Vandring er en glede her. Det finnes merkede stier mellom byene, og jeg liker spesielt ruten opp til det fargerike kapellet Cappella del Barolo i Brunate-vinmarken. En sen ettermiddag der oppe, med sol i ryggen og lang skygge over Nebbiolo-rader, er en av de enkle lykker.
Vin og vinsmaking i Barolo
Du kommer hit for vin. Det er lov å si det høyt. Og du blir for alt rundt vinen.
Hva smaker du: Start med Barolo selv, men la det ikke stoppe der. Smak Barbera d’Alba for saftig frukt og hverdagsglede, Dolcetto for mørk bærsjarm, Langhe Nebbiolo for en mer tilgjengelig variant av druen, og gjerne litt hvitt som Arneis og Favorita til lunsj.
Hvordan smaker du: De fleste vingårder krever booking. Smakinger varer 60 til 90 minutter. Et standard flight med 3 til 5 viner koster gjerne 15 til 35 euro (ca. 175 til 405 kroner). Vertikale smakinger og enkeltvinmarks-Barolo kan koste mer. Book to smakinger per dag. Mer enn det blir tungt for ganen og hodet, og du vil også ha tid til å sitte på en piazza, se på folk og være litt uproduktiv.
Etikette: Kom til tiden, si fra om du blir forsinket, spytt når du trenger. Vertskapet blir bare glad. Mange selger direkte fra gården, ofte med litt hyggeligere pris enn i byen. Husk at frakt og avgifter til Norge er en egen øvelse. Jeg tar som regel med meg det som får plass i kofferten, polstrer med klær og holder meg innenfor kvoten.
Små historier fra smakerommet: En gang i Monforte d’Alba, etter en seriøs runde med enkeltvinmarks-Barolo, kom bestemor i huset ut med en skål varme hasselnøtter fra gården. Vi sto og rullet nøtter i salt og lo med nesten blålilla lepper. Det er slike øyeblikk som minner om at vin ikke er et trofé, men et håndverk i et hjem.
Byene du bør kjenne
Barolo
Selve landsbyen er kompakt. Gå innom slottet med WiMu, et moderne vinmuseum som faktisk er morsomt. Inngang koster gjerne 10 til 12 euro (ca. 115 til 140 kroner). Like ved ligger korketrekker-museet, lite, nerdete og sjarmerende. Smakerom og små butikker ligger tett i tett, men de beste øyeblikkene får du ofte når du går en liten runde rundt murene og ned i vinmarkskanten.
La Morra
Utsiktens hovedstad. Belvedere-plassen er fotoscenen, men gi deg selv tid i sidegatene. Jeg liker å kjøpe et stykke ost, litt salumi og sette meg på en benk i skyggen. Ettermiddagslyset her er særlig snilt. Cappella del Barolo ligger en fin rusletur unna, og fargene er enda vakrere i det myke kveldsskinnet.
Monforte d’Alba
Bratta gater og en naturlig amfiscene på toppen. Om kvelden hender det at det er små konserter. Monforte føles alltid litt mer bohemsk for meg. Kaféene serverer sterke espressoer til enda sterkere lokalprat.
Serralunga d’Alba og Castiglione Falletto
Serralunga har et middelalderslott som svever over bratte vinmarker. Castiglione er mindre, mer stille, perfekt for en rolig lunsj. Begge byene er rene postkort.
Overnatting: fra agriturismo til boutique
Jeg anbefaler å bo på agriturismo om du vil inn i rytmen her. Du våkner til utsikt over ranker, frokost med gårdens egne produkter og en vert som husker navnet ditt. Gode agriturismo-rom med frokost koster ofte mellom 120 og 180 euro per natt (ca. 1380 til 2070 kroner). Boutiquehotell i byene ligger gjerne fra 200 til 400 euro (ca. 2300 til 4600 kroner) for fine dobbeltrom. Bestill tidlig for høsthelger, de fylles opp lenge i forveien.
En leilighet kan være smart om du reiser med venner og vil lage enkel mat hjemme. Lokalmarkedene i Alba og Bra er farlige for impulsinnkjøp, på den beste måten.
Mat du må spise
Piemonte er et av Italias store kjøkken. Det er smør, egg, kjøtt, sopp, ris og den fineste hasselnøtten du har smakt.
Start med vitello tonnato, tynne skiver kalvekjøtt med silkemyk tunfiskkrem. Tajarin er regionens tynne eggenudler, ofte med smør og salvie eller kjøttsaus. Brasato al Barolo er langtidskokt okse i vin som smelter når du ser på det. Trøfler, særlig den hvite fra Alba om høsten, rasper de over alt fra egg til tartar. Tillegget for hvit trøffel ligger typisk på 25 til 50 euro per rett (ca. 290 til 575 kroner), og det er verdt hver krone den ene kvelden du unner deg det.
Lunsj på en osteria med en dagens meny kan koste 15 til 25 euro per person uten vin (ca. 175 til 290 kroner). En solid middag med forretter, pasta, hovedrett og dessert lander ofte på 45 til 80 euro per person uten vin (ca. 520 til 920 kroner). Et rause glass Barbera på huset koster gjerne 6 til 10 euro (ca. 70 til 115 kroner). Reservasjon er lurt, særlig fredag og lørdag.
En liten vinleksjon uten prestasjonsangst
Barolo lages på Nebbiolo og må ifølge regelverket lagres lenge før den kan selges. Det gir struktur og kompleksitet. Smak gjerne en ung Barolo ved siden av en eldre, og kjenn hvor tanninene poleres over tid. Spør om enkeltvinmarker. Navn som Brunate, Cannubi, Bussia, Monprivato og Vigna Rionda får det til å krible hos mange, men ikke la deg skremme. Du trenger ikke vite alt for å smake godt. Spør verten om hva som gjør akkurat denne vinmarken spesiell, og lytt.
Et glass av en god Langhe Nebbiolo kan ofte gi deg 70 prosent av Barolo-opplevelsen til en brøkdel av prisen. Flaskepriser på lokale vinbarer starter gjerne rundt 18 til 28 euro for Langhe Nebbiolo (ca. 205 til 320 kroner) og 38 til 80 euro for Barolo på inngangsnivå (ca. 440 til 920 kroner), høyere for kjente navn og enkeltvinmarker.
Aktiviteter utover vin
WiMu i Barolo er faktisk verdt tiden, særlig om du reiser med noen som ikke vil smake på alt. Interaktivt, lekent, og du forlater ikke stedet klokere på alt, men mer nysgjerrig.
Trøffelopplevelser. På høsten kan du bli med trøffeljegere ut i skogen med hund. Prisene varierer, men en kort tur med guide kan koste 60 til 120 euro per person (ca. 690 til 1380 kroner). Det er ikke garantert funn, men opplevelsen er gøy, og hundene er stjernen.
Markedsdager i Alba byr på alt fra skinker og oster til kurver og keramikk. Jeg ender alltid opp med for mange poser hasselnøtter og en ny oste-favoritt.
Kokkekurs. Lær å lage tajarin eller plin på et par timer. Kurs for små grupper koster gjerne 70 til 120 euro per person (ca. 805 til 1380 kroner), og du spiser det du lager.
Praktiske tips som redder dagen
Book smakinger i forkant, særlig i september og oktober. Mange små produsenter har få ansatte og planlegger dagen rundt avtalene.
Spytt er lov. Ingen forventer at du svelger alt. Gled ganen, ikke egoet.
Kjøring. Ikke stol på at snarveier på GPS er gode. Jeg har stått med leiebilen snudd mot en grusrygg mellom vinrader og skylt litt svette før jeg bakset meg tilbake. Hold deg til asfaltert når du kan, ta strade bianche til fots eller på sykkel.
Kontanter. De fleste tar kort, men små smaksrom og markeder kan fortsatt foretrekke kontanter. En 20-euroseddel (ca. 230 kroner) redder ofte en vinbonde fra å famle med terminalen.
Siesta. Butikker og noen smaksrom kan holde stengt midt på dagen. Bruk pausen på en lang lunsj.
Sol og vann. Vinmarker i juli og september betyr hete. Ta med vannflaske. En kaffe på bar koster typisk 1.50 til 2 euro (ca. 17 til 23 kroner), og et stort flaskevann 1 til 2 euro i butikk (ca. 12 til 23 kroner).
Foreslått helgeplan i Barolo og omegn
Dag 1: Barolo og nærområdet
Ankomst og innkvartering på en agriturismo. Lunsj i Barolo, lett og lokalt. Etterpå en rolig runde på WiMu og et smaksrom i landsbyen for å komme i gang. Gå en ettermiddagstur ut mot vinmarkene og se landsbyen fra åskammen før du spiser middag. Sett av 15 til 35 euro for en første smaking (ca. 175 til 405 kroner), og la middagen være enkel og god, 45 til 60 euro per person (ca. 520 til 690 kroner).
Dag 2: La Morra og Monforte d’Alba
Start tidlig med kaffe i La Morra og utsikt fra Belvedere. Gå til Cappella del Barolo. Lunsj i La Morra, gjerne en antipasti-fest. Ettermiddagsbesøk på en liten familieeid vingård i Monforte. Her liker jeg å booke en tur i kjelleren før smaking. Kveldsdrinken tar du på piazzaen, og middag i Monforte. Om du vil spe på, sett av 10 til 15 euro for taxi mellom byene hvis du lar bilen stå om kvelden (ca. 115 til 175 kroner).
Dag 3: Serralunga d’Alba og Castiglione Falletto
Rolig morgen og en kjøretur til Serralunga for slottet. Lunsj i Castiglione, og en siste smaking med fokus på enkeltvinmarker. Kjøp med deg én flaske du virkelig likte. Jeg skriver ofte en liten lapp med når jeg smakte den, hva jeg spiste og hvem jeg var med. Å åpne den hjemme blir mer enn bare en flaske.
Budsjett og prisnivå
Et fornuftig dagsbudsjett for to voksne som spiser og drikker godt, men ikke overdriver, kan se slik ut:
Frokost inkludert i rommet. Lunsj 40 til 60 euro for to uten vin (ca. 460 til 690 kroner). Middag 90 til 150 euro for to uten vin (ca. 1035 til 1725 kroner). Vin til måltidene 20 til 60 euro per flaske på restaurant avhengig av valg (ca. 230 til 690 kroner). To smakinger 30 til 70 euro per person per dag (ca. 345 til 805 kroner). Transportutgifter varierer, men sett av 15 til 30 euro per dag i drivstoff og parkering hvis du har bil (ca. 175 til 345 kroner). Dette er grove estimater, og jeg regner 1 euro som rundt 11.5 kroner. Prisene er veiledende og varierer med sesong og sted.
Små omveier som er verdt det
Når du først er i Langhe, er Barbaresco en kort kjøretur unna. Vinen er søsteren med silkekjole, ofte litt mykere i uttrykket, landsbyen mer stille. Jeg liker å legge en lunsj her, gå en halvtime i vinmarkene og tilbake for gelato. Alba er regionens byhjerte, perfekt for en ettermiddagskaffe og litt vindusshopping. Og på veien fra eller til Torino, stopp i Bra for en kjapp tur innom et ostested. Slow Food ble født her, og du merker det.
Min personlige runde når jeg bare har én dag
Dette gjør jeg når jeg kommer alene og vil lande raskt: Kaffe i Barolo, kort tur innom WiMu for å minne meg selv på hvor rart og fint vinuniverset egentlig er, kjøretur til La Morra for utsikt, rask lunsj med vitello tonnato og et glass Arneis, en rolig smaking i Monforte hos en liten produsent som snakker mer om jordsmonn enn om poeng, og så en sen ettermiddagstur til Cappella del Barolo. Middag tilbake i Barolo, tajarin med smør og salvie, og et glass Barolo på glass. Det er enkelt og tilstrekkelig. Det holder å gjøre litt, men gjøre det fullt og langsomt.
Ting det er fint å vite før du reiser
Vær skifter raskt i åsene. Ta en lett jakke, også i juli. Språk er italiensk, men i smaksrommene snakker de fleste godt engelsk. Kleskode er avslappet. Ingen forventer dress, men legg igjen parfymen før smaking. Barn er velkomne de fleste steder, og noen vingårder har hager å løpe i. Veggis får fint å spise, men si fra ved reservasjon. Kjøre-timing: Unngå å flytte bil mellom byer midt i lunsjrushet, ta heller siestaen på en benk og gå den siste bakken.
Når jeg tenker på Barolo, ser jeg ikke først etiketter og vinlister. Jeg ser dører på gløtt, hvilepuls og lange skygger mellom ranker. Jeg hører latter fra kjøkkenet før en tallerken lander på bordet, og et lite sukk fra en vinbonde som endelig fant balansen i en fatprøve. Du trenger ikke mer enn et par dager her for å forstå at noen steder smaker av mer enn vin. De smaker av tid. Og det er kanskje den mest luksuriøse smaken vi kan reise for.
