Midt mellom fjell og kyst i den østlige delen av Kreta, ligger et sted som de færreste turister noen gang hører om – Gournia, en minoisk by som var i full drift for over 3 500 år siden. Mens Knossos og Phaistos har fått rampelyset, har Gournia forblitt en rolig og nesten meditativ reise tilbake til bronsealderen. Og det er nettopp derfor dette stedet er så fascinerende – det gir deg muligheten til å oppleve et av de best bevarte urbane samfunnene fra minoisk tid – helt uten folkemengder, høylytte guider og selfiestenger.
Jeg besøkte Gournia for første gang under en biltur mellom Agios Nikolaos og Sitia. Jeg hadde lest en liten notis om stedet i en gammel reisebok, og bestemte meg for å ta en avstikker. Det skulle vise seg å bli et av de mest uventet sterke inntrykkene jeg har hatt på Kreta – en reise rett inn i hverdagen til en forhistorisk sivilisasjon, med fantastisk utsikt og en nesten meditasjonsaktig ro.
Hvor ligger Gournia?
Gournia ligger på nordkysten av Øst-Kreta, omtrent 19 km øst for Agios Nikolaos og 15 km vest for Ierapetra. Den enkleste måten å komme hit på er med leiebil – du følger hovedveien E75 og ser etter skiltet som peker inn til den arkeologiske sonen. Det er lett å overse, så følg med!
Inngangsbilletten koster ca. 4 euro (rundt 45 kr), og det er verdt hver krone. Det er gratis parkering like ved inngangen, og området er åpent de fleste dager fra morgen til tidlig ettermiddag.
Hva gjør Gournia så spesielt?
Mens de fleste minoiske utgravninger er palasser – altså maktens og religionens sentre – er Gournia en hel by. Det gir deg et unikt innblikk i hvordan vanlige mennesker levde på Kreta under bronsealderen. Her finnes det ingen rekonstruerte søyler eller freskomalerier, men i stedet et ekte og uberørt bylandskap i stein, med gater, trapper, verksteder, boliger og et lite palass på toppen.
Det mest slående er hvordan byen er utrolig godt organisert – du ser tydelig gateinndelingen, hus med flere rom, små torg og fellesarealer. Det er ikke vanskelig å forestille seg håndverkere i arbeid, barn som leker i smugene og kvinner som bærer vann opp de bratte gatene fra en av byens brønner.
Dette er en av de få stedene i Hellas der du virkelig får følelsen av å gå i fotsporene til et eldgamelt folk – ikke som en tilskuer, men som en deltager.
En spasertur gjennom historien
Området er ikke stort, men det er tettpakket med detaljer. Jeg anbefaler å sette av minst en time – mer om du liker å fotografere eller fordype deg i historien. Her er noen høydepunkter du bør få med deg:
1. De brosteinsbelagte gatene
Smale, svingete og bratt skrånende – disse gatene er fortsatt intakte, og gir en helt konkret følelse av hvordan byen var bygget for å takle både klima og geografi. Det er lett å se at byen ble planlagt med omtanke.
2. Husene
Flere av husene har vegger som er bevart i full høyde til midje eller skuldre, og du kan se tydelig inndelingen i rom. Noen rom hadde ildsteder, andre lagringskrukker, og enkelte tror man ble brukt til produksjon av vin, keramikk eller tekstiler.
3. Det lille palasset
På toppen av åsen, med utsikt mot sjøen, ligger ruinene av det som trolig var et administrativt senter eller et lokalt herskapshus. Utsikten herfra er spektakulær, og det gir en klar forståelse av hvordan byens ledere må ha hatt oversikt over både landskapet og handelen.
4. Utsikten
Et personlig høydepunkt for meg. Fra Gournia ser du ut over Mirabellobukta og fjellene i sør. Det føles som om stedet er bygget i perfekt balanse mellom jord og hav – noe minoerne utvilsomt satte stor pris på.
Praktiske tips for besøket
Kom tidlig eller sent på dagen, spesielt i sommermånedene. Det finnes lite skygge på området, og selv i april kan det bli ganske varmt. Jeg anbefaler å ha med vann, solhatt og gode sko – noen av stiene er ujevne og steinete.
Ta med en guidebok eller bruk mobil med informasjon, for det er lite forklaringer på selve området. Det finnes noen enkle informasjonsskilt, men historien blir langt rikere om du har litt kontekst i bakhånd.
Kombiner besøket med Agios Nikolaos eller Mochlos – Gournia tar ikke mer enn 1–2 timer, så det passer perfekt som en del av en dagstur. Jeg liker å stoppe i landsbyen Mochlos etterpå, spise lunsj ved vannkanten og nyte en stille ettermiddag med utsikt over øya der enda en minoisk bosetning lå. En skjult perle i seg selv.
En stille perle i øst
Det jeg elsker med Gournia, er hvor lite iscenesatt det er. Du får følelsen av at tiden står stille, og at du har oppdaget noe hemmelig. Det er ikke mange steder igjen i Europa hvor du kan utforske en 3 500 år gammel by nesten helt alene – uten gjerder, glasskasser og vakter som roper «don’t touch».
For meg er det nettopp dette som gjør reising så spesielt: De små, uventede øyeblikkene der historien hvisker i stedet for å rope. Når du står midt i en minoisk gate, med solen i ryggen og lyden av cikader rundt deg, og du kjenner deg liten – men samtidig en del av noe stort.
Gournia er en perle for deg som elsker historie, stillhet og ekte opplevelser. Ikke la den gå deg hus forbi på neste Kretatur – det er verdt den lille avstikkeren.
