Det er få steder i Norge som gir så mye utsikt for innsatsen som Gaustabanen. Den hemmelige banen inne i fjellet tar deg fra 970 meters høyde til nær toppen på et kvarter. Jeg har vært her i klarvær, i sidevind, med barn i bæremeis og med besteforeldre som endelig fikk oppfylt drømmen om Gaustatoppen uten å måtte gå hele veien. Poenget er enkelt. Kommer du deg til nedre stasjon, sørger banen for resten. Her er den gjennomførte guiden min til hvordan du faktisk kommer deg dit, enten du kjører bil, reiser kollektivt eller bor i området og vil bruke skyttelbussen.
Hvor ligger Gaustabanen, og hvordan ser ankomsten ut
Gaustabanens nedre stasjon ligger på fjellet over Rjukan i Telemark, med tydelig avkjøring fra fylkesvei 651 mellom Tuddal og Rjukan. Det er skiltet parkering ved anlegget, og i høysesong anbefales det å bruke parkering ved Gaustablikk, Bygget eller Stavsro og ta gratis skyttelbuss siste biten. Vinterstid er det en viktig detalj mange overser. Veien fra Tuddal-siden brøytes ikke. Når snøen kommer må du alltid kjøre opp fra Rjukan via fylkesvei 37 for å nå Gaustabanen med bil. Dette er en klassisk felle på første tur. Sjekk alltid hvilken side du kommer fra når vinteren tar tak.
Med bil til Gaustabanen
Fra Oslo er den mest intuitive veien å følge E18 mot Drammen, deretter E134 mot Kongsberg og videre mot Notodden. Etter Kongsberg kjører du mot Rjukan og videre opp fjellet til avkjøringen til Gaustabanen. Kjøretiden varierer med trafikken, men du kan regne rundt to og en halv til tre timer, spesielt hvis du legger inn en stopp. Turen er en fin etappe for barn som blir fort rastløse. Det er naturlige pauser langs veien, og siste del opp mot fjellet gir akkurat nok svinger til at man føler at man er på ekte fjelltur.
Kommer du fra Sørlandet eller Vestlandet er tommelfingerregelen at du bør beregne mer tid og følge de store veiene inn i Telemark før du svinger av mot Rjukan. En grov pekepinn som har stemt godt for meg gjennom årene: Fra Kristiansand tar det gjerne fire og en halv time. Fra Stavanger og Bergen rundt seks timer ved normale forhold. Det viktigste rådet er å planlegge siste innspurt opp til fjellet i dagslys første gang du kjører her. Fjelloverganger kan være værutsatte, og en dagslysankomst gjør alt enklere.
Vintertipset som sparer deg for omkjøringer. Når snøen legger seg, er veien fra Tuddal til Gaustabanen ikke brøytet. Du må altså opp fra Rjukan-siden via fylkesvei 37. Navigasjonen din kan foreslå Tuddal fordi den er kortere på papiret. Si nei. Ta Rjukan-veien om vinteren. Du vil takke deg selv senere.
Parkering. Det finnes egen parkering for Gaustabanens gjester ved fylkesvei 651. I høysesong blir det fort fullt nær banen. Det er ikke en krise. Du parkerer ved Gaustablikk eller Stavsro, så hopper du på gratis skyttelbuss som kjører til Gaustabanen innenfor banens åpningstider. Dette gir faktisk en roligere start på turen, siden du slipper å sirkle etter en luke ved nedre stasjon.
Med kollektivtransport til Gaustabanen
Det går daglige ekspressbusser fra Oslo til Notodden, og derfra videre lokalbuss til Rjukan. Når du går av i Rjukan, har du to muligheter avhengig av sesong. Enten tar du den gratis fjellbussen opp mot Gaustablikk og videre til Gaustabanen, eller du bestiller taxi for siste kneika hvis du reiser utenom bussens sesong og driftstid. Reiseruta fungerer godt i praksis: Oslo til Notodden med ekspressbuss, videre lokalbuss til Rjukan og til slutt fjellbuss eller taxi. Det tar lengre tid enn å kjøre selv, men det er behagelig og forutsigbart hvis du planlegger overgangene.
Et alternativ som også fungerer, er å reise til Rjukan via andre knutepunkt i Sørøst-Norge og sjekke lokale bussruter derfra. Poenget er det samme. Få deg selv til Rjukan torg. Derfra er logistikken mot fjellet den samme. Fjellbussen er gratis i sesong og kjører i praksis som en flytende bro mellom Rjukan, Gaustablikk og Gaustabanen. Den har faste avganger midt på dagen og kjører på bestilling innenfor banens åpningstid etter at halvtimesrutene er over. Detaljene kan variere litt fra år til år, så dobbeltsjekk tavlene på stedet eller nettsidene like før du reiser.
Skyttelbuss og den siste etappen
I Gausta-området går Gaustaekspressen, en gratis skyttelbuss, mellom Gaustablikk, Gaustabanen og Stavsro. Midt på sommeren kjører den typisk hvert 30. minutt mellom 10 og 13. Utenom toppukene er frekvensen ofte hver time midt på dagen, med retur etter behov fram til Gaustabanens stengetid. Dette er limet som gjør kollektivt mulig her oppe. Jeg har brukt den både med barnevogn og ryggsekk, og det fungerer overraskende sømløst. Står du ved Stavsro etter en topptur med litt gelé i knærne, er det egentlig ganske deilig å la bussen ta deg tilbake til bilen eller videre til banen.
Reiser du utenom skyttelbussens tider, er taxi den enkle løsningen mellom Rjukan og nedre stasjon. Det er ikke langt. Regn med 20 til 30 minutter avhengig av forhold. I skisesongen kan det være lurt å bestille god tid i forveien i helger, siden mange gjør det samme som deg.
Åpningstider og billetter til Gaustabanen
Gaustabanen er i utgangspunktet åpen hele året, med unntak av planlagt vedlikehold. I sensommer og tidlig høst har det de siste årene vært daglige åpningstider rundt 09.30 til 17.00 i august og til 16.00 i siste del av september og inn i oktober. Sjekk alltid oppdatert informasjon før du setter deg i bilen. Fjell og teknikk følger ikke kalenderen vår.
Billetter og priser. Du kan kjøpe billetter på nett eller i velkomstsenteret. Voksne betaler gjerne rundt 430 kroner for enkeltbillett og 590 kroner tur retur. Barn 5 til 15 år ligger lavere, og de aller minste reiser gratis sammen med foresatte. Hund får egen billett til symbolsk pris. En ledsager med gyldig bevis følger gratis. Nettkjøp er ofte rimeligere enn å kjøpe på stedet, og du slipper et ekstra stopp i skranken. Jeg pleier å kjøpe på mobilen kvelden før og lar kvitteringen ligge der til jeg trenger den.
Kapasitet og kø. Om sommeren kan det bli kø midt på dagen. Banen har en viss maksflyt per time, og sikkerheten går alltid først. Jeg har lært at dagens første avganger er gull. Kommer du tidlig, får du myk start, bedre plass i vognene og ofte det klareste været før ettermiddagsskyene bygger seg opp. Det gir en roligere opplevelse på toppen, særlig hvis du reiser med barn eller besteforeldre.
Den smarte reiseruta fra Oslo steg for steg
Slik gjør jeg det når jeg tar en dagstur fra Oslo. Jeg kjører ut av byen før rushet, ofte rundt klokken sju. E18 til Drammen, E134 til Kongsberg, videre mot Rjukan. Pause ved Notodden for kaffe, så siste stigning opp i fjellet. Ved snø og is husker jeg regelen om Rjukan-siden, ikke Tuddal. Parkering ved Gaustablikk hvis det er høysesong, ellers ved nedre stasjon. Skyttelbuss inn til Gaustabanen hvis jeg parkerte nede. Billetten ligger klar på mobilen. Første tur opp, gjerne med en kanelbolle i lomma. Denne oppskriften har aldri slått feil.
Med kollektivt fra Oslo uten bil
Har du ikke bil, gjør du dette. Velg en tidlig ekspressbuss fra Oslo til Notodden, bytt til lokalbuss videre til Rjukan, og bruk Fjellbussen eller taxi opp til Gaustabanen. Det krever litt planlegging av overgangene, men det er fullt mulig. Bonusen er at du kan døsje litt i setet på vei hjem med nyfjellskinn i ansiktet.
Når på året er det enklest
Sommeren er enklest hvis du liker at alt bare flyter. Skyttelbussen går ofte, veiene er bare, og toppturen kan kombineres med en retur med Gaustabanen hvis du vil mikse litt gåing og litt skinnegange. Vinteren fungerer også utmerket, men stiller større krav til planlegging. Du må komme fra Rjukan-siden med bil, og været kan skifte fort. Inne i fjellet er det jevnt kjølig hele året, typisk omtrent 5 til 8 grader, så ta med varm genser uansett årstid. Ute på toppen kan du få både vindstille postkortlys og hvittout på kvarteret. Slik er høyfjellet.
Hva jeg skulle ønske noen fortalte meg første gang
Jeg trodde jeg var smart og kjørte fra Tuddal en tidlig vårdag. Det var jeg ikke. Veien var stengt langt nede i lia. Det ble en lang omvei og en litt kortere dag på fjellet enn planlagt. Lærdommen er enkel. Sjekk fra hvilken side du kan komme opp den dagen du reiser. Et annet triks er å la barna få hver sin oppdragsliste i bilen. Tell antall tunneler. Finn første utsiktspunkt der du ser Gausta i horisonten. Del ut en premie når dere står i den blå lyssatte tunnelen på vei ut av øvre stasjon. Små ting, store minner.
Små praktiske ting som gjør dagen bedre
Kle deg som om du skal være på fjellet, ikke i byen. Ta på gode sko, pakk lue og vindjakke selv i juli, og legg en ekstra genser i sekken. Inne i fjellet er det kjølig hele året. På toppen finner du toalett og enkel servering. Om du vil gjøre det ekstra hyggelig, kjøper du med en termos og en sjokolade før du går på banen. Det er noe eget ved å stå på Tuddalstippen og drikke kaffe mens du ser skyene rulle over Numedalen.
Overnatting og basecamp
Hvis du vil bo i nærheten, er Gaustablikk et naturlig valg. Du parkerer der, tar skyttelbuss bort til banen, og lar bilen stå. Reiser du med vennegjeng eller familie, gir det mindre logistikk, mer tur. Alternativt bor du nede i Rjukan. Fjellbussen binder dal og fjell sammen i sesong, og du får tilgang til hele Rjukan Notodden-området med industrihistorien, museene og Vemork. På klare kvelder står Gaustatoppen som et mørkt seil mot stjernehimmelen fra Rjukan sentrum. Det er lett å bli værende en ekstra natt.
Slik unngår du kø og får mest utsikt for pengene
Kjøp billett på nett før du drar, kom tidlig på dagen, og legg returen din til litt før siste avgang. De tre grepene gir nesten alltid en smidig dag. Nettkjøp er ofte litt rimeligere og sparer deg for et stopp i billettskranken. Første avgangene har minst folk og ofte best sikt. Retur litt før stengetid betyr færre som skal ned samtidig. Små justeringer, stor effekt.
Til slutt. Ikke overtenk det. Gaustabanen er laget for å gjøre et stort fjell tilgjengelig. Du tar deg til nedre stasjon, og plutselig står du med hele Østlandet brettet ut rundt deg. Noen ganger er det alt man trenger.
