Det er noe eget med Gaustatoppen. Fjellet reiser seg over Telemark som et stille fyrtårn, og på klare dager ser du så langt at det føles som kartet under deg retter seg ut og blir til virkelighet. Første gangen jeg sto på toppen, lå skydekket som et bølgende hav over Rjukan. Plutselig åpnet det seg, og jeg så rett ned på Krossobanen, Vemork og den blå stripen av Tinnsjøen. Den synsfølelsen, den blandingen av mestring og norsk natur på sitt mest storslåtte, er grunnen til at jeg stadig kommer tilbake.
Gaustatoppen er et fjell for mange typer turfolk. Du kan gå den klassiske ruta fra Stavsro og kjenne på steinura under fjellstøvlene, du kan ta Gaustabanen som skjærer gjennom fjellet for en nærmest science fiction-aktig reise, eller du kan oppleve området på ski når vinteren legger et hvitt teppe over Gausta. Her får du en praktisk, ærlig og personlig reiseguide til Gaustatoppen, med tips fra egne turer, små historier og konkrete råd du faktisk får bruk for.
Hvorfor Gaustatoppen treffer så mange
Gaustatoppen er ikke høyest i landet, men den har en utsikt som få fjell kan matche. På gode dager sies det at du kan se en sjettedel av Norge. Det er kanskje poesi mer enn matematikk, men følelsen er riktig. Fjellet er også tilgjengelig. Avstanden fra Oslo er overkommelig, stien er tydelig merket, og du kan gjøre turen akkurat så krevende eller snill som du vil, avhengig av valg av rute og vær.
Jeg har gått med turvante kompiser i duskregn hvor steinene ble som såpe, jeg har hatt med barn som har tatt stein for stein med tunga rett i munnen, og jeg har tatt banen med foreldre som bare ville opp for å spise vaffel og ta bilder. Fellesnevneren er den samme: alle smiler når de kommer opp.
Slik kommer du til Gaustatoppen
Det er flere innfallsvinkler, men fellesnevneren er at Rjukan og Gausta-området er knutepunktet ditt.
Bil fra østlandet går gjerne via E134 til Notodden og videre mot Rjukan, eller via Kongsberg og over mot Tinn. Regn 3 til 3,5 timer fra Oslo, litt avhengig av trafikken. Når du nærmer deg Gausta, er det skiltet til både Gaustabanen og Stavsro. Kommer du fra vest, kan du kjøre opp fra Seljord og Bø-siden, eller over fra Vinje. Veiene er fine, men smale og svingete enkelte steder, så planlegg god tid.
Kollektivt er det fullt mulig, særlig i sommerhalvåret. Tog til Kongsberg eller Notodden og videre med buss mot Rjukan, derfra lokalt videre opp til Gausta. Rutene kan variere med sesong, så sjekk tider før du legger plan. Jeg har tatt denne kombinasjonen flere ganger og satt pris på å slippe parkeringsstresset på soldager.
Beste tid på året og vær
Gaustatoppen kan i prinsippet besøkes hele året, men sommer og tidlig høst er den mest populære sesongen for fottur. Da er stien som oftest bar, men steinene kan være glatte etter regn. Vinden er en faktor på toppen nesten uansett, så vind- og regntett skall er gull, også når det er varmt i dalen.
Vår og sen høst kan gi snøflekker og is i høyden. Vinteren er en egen verden med ski og topptur for erfarne, ofte med guide. Værskiftet er brutalt raskere enn mange tror. Den fineste Gausta-dagen min startet i sol og kortbukse i Gaustablikk-området og endte i null sikt og ull-lue på toppen. Start tidlig, følg med på varselet og snu i tide. Det er ikke dramatikk, bare godt fjellvett.
Den klassiske ruta fra Stavsro
Dette er den mest brukte veien til topps og en tur jeg aldri blir lei av. Starten går fra Stavsro, et tydelig markert utgangspunkt langs veien mellom Rjukan og Tuddal. Her finner du avgiftsparkering og en enkel servering i sesong. Stien går i en jevn stigning gjennom stein og blokkmark hele veien opp, med cirka 700 høydemeter til toppen.
Tidsbruk avhenger av dagsform og føre. Mange bruker 2 til 3 timer opp, og 1 til 2 timer ned. Stien er tydelig merket med røde T-er, og det er sjelden du går alene i sommersesongen. Jeg liker å legge inn små mikropauser for å snu meg og se utsikten vokse bak meg. På klare dager er det som å bla i et atlas. Vannbryteren i sekken er fin her, for du har sjelden lyst til å stoppe lenge når vinden napper i jakka.
Siste kneika opp mot toppområdet er luftig, men ikke teknisk. Her møter du ofte folk som jubler litt ekstra. På toppunktet står senderen, og like ved ligger turisthytta. Når vaffellukten slår imot deg i døra etter turen, da vet du at du er på riktig sted.
Gaustabanen, fjellets hemmelige snarvei
For deg som vil opp uten å gå hele veien, for deg som er nysgjerrig på fjellhistorie, eller som bare vil ha en spektakulær opplevelse, er Gaustabanen en gavepakke. Den tar deg på en rar og flott reise inne i fjellet, først med en skråbane og så med en liten togbane bort til nær toppen. Jeg har tatt den både opp og ned i ulike kombinasjoner med fottur. Et favorittriks på familiesøndag har vært å ta banen opp, gå litt rundt på toppen, og så tråkke rolig ned til Stavsro med plenty tid til steinkasting og foto.
Billetter kan kjøpes på stedet eller på nett i høysesong. Husk at køene kan bli lange på solskinnsdager, og at banen kan stenge ved dårlig vær. Kle deg for fjellet selv om du tar banen, vinden på toppen gjør ingen unntak.
Andre ruter for deg som vil gå annerledes
Det finnes alternative stier fra Tuddal-siden og varianter som tar deg litt utenfor allfarvei. Disse er gjerne mindre travle og kan være lengre eller kreve litt mer erfaring i steinura. Et par ganger har jeg valgt å starte nær Gaustablikk og gått via ryggen, en litt roligere start som våkner til live etter hvert. Med mindre du kjenner fjellet, er det lurt å holde seg til merkede ruter og sjekke oppdatert beskrivelse i forkant.
Toppen: hytta, vaflene og vinden
På toppen ligger turisthytta der du kan kjøpe noe varmt i koppen og ofte noe søtt på tallerkenen. Den kjente kombinasjonen av vaffel og utsikt gjør noe med humøret. Sitt gjerne litt i ly for vinden og la blikket jobbe. Jeg pleier å peke ut Hardangervidda-platået, Tinnsjøen i det fjerne og skarpe konturer av Telemarks åser. Utsikten er et skifte i tempo, og det er fint å gi den god tid.
Ta vare på toppøyeblikket. Legg mobiltelefonen i sekken i fem minutter, finn en stein å lene ryggen mot, og bare se. Den biten er lettere sagt enn gjort, men jeg blir aldri skuffet de gangene jeg faktisk gjør det.
Parkering og logistikk
Stavsro har avgiftsparkering med begrenset kapasitet. Kom tidlig på gode dager, spesielt i helger og fellesferie. Alternativ parkering finnes i Gausta-området, særlig hvis du kombinerer med Gaustabanen. Husk å sikre deg betalingsløsning som fungerer uten dekning, for fjellet kan være lunefullt for mobilsignal enkelte steder.
Toalettfasiliteter ved start og på topp varierer med sesong. Jeg reiser alltid med litt antibac og noen våtservietter nettopp her, for det blir ofte kø og litt improvisert logistikk når været er fint.
Sikkerhet og utstyr som faktisk trengs
Gaustatoppen krever ikke tekniske ferdigheter i sommersesongen, men den belønner deg som tenker fjellvett. Lag på lag er nøkkelen: en tynn ulltrøye, en isolerende mellomlag og en skalljakke du stoler på. Gode fjellstøvler eller solide terrengløpesko med grep, avhengig av hva du liker. Steinen er kantete, så jeg velger alltid sko med fast såle.
I sekken: 1 til 2 liter vann per person, noe salt og raskt i kroppen, en lue og hansker, og et lite førstehjelpssett. Kart på mobilen er fint, men last det ned for bruk uten dekning. Jeg har reddet meg flere ganger ved å ha en tynn dunjakke nederst i sekken selv på varme dager. Vinden på Gausta spiser varme.
For vinter og skuldersesong er det en helt annen liste, med feller, skredsøker, søkestang og spade for topptur og alltid en vurdering av skredfare. Da går du helst med guide eller erfarne venner. Fjellet står jo der, det venter på en god dag.
Gaustatoppen med barn
Barn kan helt fint gå fra Stavsro, men turen er litt lengre enn mange forventer. Planen som har fungert for oss, er å dele opp turen i små etapper, gjerne med en liten historie knyttet til neste varde. Vi har for eksempel lekt at hver store stein er en sovende trollunge som vi må liste oss forbi. På varme dager har vi hatt med en liten overraskelse i sekken som bare åpnes på toppen. Husk ekstra ull og vindjakke til de minste, og tenk på små hender som blir kalde av steiner.
Et annet godt opplegg er å ta Gaustabanen opp og gå ned. Det er skånsomt for motivasjonen, og barna sover gjerne søtt i bilen på vei hjem.
Mat og overnatting
Gausta-området har alt fra hotell til hytter og leiligheter. Jeg trives med fjellhotell når jeg tar med familien, det gjør logistikken enkel og morgenen rolig. Når jeg går med venner, velger jeg ofte en enkel hytte og frokost i sekken. På sommeren er det som regel lett å finne et sted å spise både oppe ved startpunkt og nede i Rjukan, men i skuldersesong kan åpningstidene krympe. Sjekk et par alternativer hvis du planlegger sen middag.
Rjukan er dessuten en hyggelig liten base, med kaféer hvor du kan hvile beina og fylle på med kanelbolle-energi. Det er også her du kan supplere småting du glemte, som gnagsårplaster eller en ekstra buff.
Foto og opplevelser underveis
Gaustatoppen er et fotovennlig fjell. Morgenlys fra Tuddal-siden gir varme flater på ryggen, kveld lys over Rjukan lager lange skygger og luftige toner. Jeg fotograferer mest i pauser, for å slippe å stoppe flyten. Et lite polafilter på et kompakt kamera eller mobil kan gjøre underverker på skarp stein og himmel. Og, et lite tips: legg mobilen i flymodus på turen opp. Batteriet holder lenger i kulde, og du slipper distraksjoner.
På vei ned liker jeg å gå sakte den første halvtimen. Kne og lår takker deg for det. Og du ser detaljer du hastet forbi på vei opp.
Vinter på Gausta, for de erfarne
Om vinteren forvandles Gausta til et fantastisk skiområde. Heisbasert ski i Gausta Skisenter er familievennlig, mens topptur i fjellet krever vurdering, utstyr og erfaring. Vindtransportert snø, skavler og raskt skiftende sikt er normalen her. Jeg har hatt de beste skidagene mine på lette pudderbuer i tregrensa ned mot Gaustablikk, og de mest krevende over tregrensa når tåka har kommet snikende. Dette er ikke stedet å improvisere en topptur. Sjekk forholdene, ta med riktig utstyr og respekter skredvarslet.
Kombiner Gaustatoppen med Rjukan
Når du først er i området, bruk en halv eller hel dag i Rjukan. Historien om tungtvannsaksjonen på Vemork er sterk, og industrilandskapet er en del av UNESCOs verdensarv. Krossobanen opp til solasiden er en egen opplevelse. Jeg liker å ta en rolig tur på Hardangervidda-platået etter en dag på Gausta, det gir en fin kontrast til stein og kant.
Bærekraftig ferdsel
Få ting er mer norsk enn fri ferdsel i fjellet, men friheten står og faller på at vi tar vare på stedet. Hold deg til stien der den finnes, særlig i sårbart terreng. Ta med alt søppel, også små ting som snusposer og bananskall. Steinrøyser og varder er navigasjon, ikke pynt, så la dem stå som de er. Og når du tar med hund, husk bånd og gode potesokker hvis det er varmt og kantete.
Pakkeliste som faktisk brukes
Dette er kortversjonen av det som alltid ligger i min Gausta-sekk i sommerhalvåret:
- Lett skalljakke og en varm mellomlagsjakke
- Ulltrøye og ekstra sokker
- Lue og hansker, selv i juli
- 1 til 2 liter vann, gjerne i drikkesystem
- Niste med noe salt og noe søtt
- Lite førstehjelpssett og sportstape
- Solbriller og solkrem, fjellsolen biter
- Nedlastet kart på mobilen, pluss en liten powerbank
Legg til staver hvis knærne dine liker det, og en termos på kjølige dager. Det låter banalt, men godt grunnutstyr er ren komfort når vinden står på.
Små historier som setter seg
Den mest minneverdige Gausta-morgenen min startet i regn. Vi startet tidlig, jeg og en venn, mest for å slippe kø. Det var grått, steinen var mørk, og vi gikk nesten uten å snakke. Rett under toppen stoppet vinden brått, og regnet ble til en lett dis. Vi brøt skydekket som fly. På toppen satt tre andre og drakk kaffe i sol. En av dem rakte oss en appelsin, og vi ble sittende, fem ukjente, og dele brødskiver og historier. Slik blir dette fjellet for meg, hver gang, et lite møtepunkt mellom mennesker som kanskje aldri ses igjen, men som deler den samme utsikten i noen minutter.
Det er egentlig det beste tipset jeg kan gi deg for Gaustatoppen: gå i ditt eget tempo, vær nysgjerrig, start tidlig, og la toppøyeblikket vare mer enn to minutter. Når du går ned igjen, har du med deg mer enn bilder. Fjellet gjør jobben sin hvis du lar det.
