Tyrkia er et land jeg har reist mye i, og det er lett å bli blendet av de travle basarene i Istanbul, de kritthvite kalksteinsklippene i Pamukkale og de endeløse strendene langs Middelhavskysten. Men det mange ikke tenker på, er at Tyrkia også har en vill og variert natur – fra fjell og ørken til tett skog – og med den følger et rikt dyreliv som også rommer noen farlige skapninger. Flere av disse dyrene har jeg selv støtt på i løpet av reisene mine, og det er fascinerende hvor annerledes og eksotisk dyrelivet er sammenlignet med Skandinavia.
Giftslanger – stille trussel under solen
Noe av det første jeg lærte på mine reiser i Tyrkia var at landet huser flere giftslanger, og noen av dem kan være dødelige. Den mest fryktede er leopardsnoken (Montpellier snake) og giftviperarten Ottoman viper (Montivipera xanthina), som lever i sørvestlige deler av Tyrkia, særlig i fjellområdene og langs Egeerhavet.
Jeg husker godt en fjelltur nær Antalya hvor guiden plutselig ble stille og pekte foran seg. Der lå en stor viper og solte seg mellom steinene. Det ble en påminnelse om at du alltid bør være forsiktig når du går i kratt, busker eller steinete områder, spesielt om våren og sommeren når slangene er mest aktive.
Et bitt fra en av disse slangene kan gi sterke smerter, hevelser og i verste fall være livstruende hvis du ikke får behandling raskt. Lokale sykehus har som regel motgift, men kommer du langt ut på landsbygda, er hjelpen ofte langt unna.
Skorpioner – små, men smertefulle
Skorpioner er ikke et ukjent syn i de tørre og varme delene av Tyrkia. Særlig i de østlige regionene og sør mot grensen til Syria og Irak trives disse små skapningene. Jeg fikk selv et ubehagelig møte med en skorpion under et opphold i Cappadocia. Etter en lang dag på tur, satte jeg meg ned på en steinmur – og merket et stikk i leggen kort tid etter. Heldigvis var det ikke en av de farligste artene, men det gjorde vondt som bare det.
De fleste skorpionstikk i Tyrkia er ikke dødelige, men smerten er intens, og allergiske reaksjoner kan forekomme. Det beste rådet er å alltid riste klær, sko og sengetøy hvis du overnatter ute eller i enkle forhold på landsbygda.
Ulver og sjakaler – nattens jegere
Selv om de fleste tenker på ulver som noe vi har i Norden, finnes det faktisk ulver i de østlige fjellområdene av Tyrkia. De holder seg som regel unna folk, men det hender at de kommer nær landsbyer i jakten på mat. Jeg har snakket med flere lokale i Anatolia som har fortalt historier om ulver som har tatt husdyr, spesielt vinterstid.
Mer vanlig å se – eller høre – er sjakaler, som er utbredt i hele Tyrkia, også nær byer som Antalya og Izmir. Jeg hørte dem flere ganger om natten da jeg overnattet i utkanten av Istanbul – en merkelig blanding av bjeff og hyl som sendte små frysninger nedover ryggen.
Selv om sjakaler sjelden er farlige for mennesker, er de opportunister og kan bli aggressive hvis de føler seg truet eller hvis de finner mat i nærheten av mennesker. La aldri matrester ligge igjen i naturen, det trekker til seg både sjakaler og andre rovdyr.
Villhunder – en reell fare i byene
En av de største overraskelsene for meg i Tyrkia var hvor mange løshunder som finnes, spesielt i byene. I Istanbul, Izmir og mindre byer ser du flokker av hunder som lever mer eller mindre fritt. De fleste er vant til mennesker og ganske vennlige, men noen kan være territorielle og aggressive – spesielt hvis de føler seg truet.
Jeg har opplevd å bli omringet av en flokk løshunder i utkanten av Izmir en tidlig morgen, og det var en situasjon jeg ikke vil glemme. Hundebitt er et reelt problem i Tyrkia, og faren for rabies er til stede, selv om store vaksinasjonsprogrammer har redusert risikoen de siste årene.
Mitt råd er å unngå å provosere hunder, ikke gå tett på flokker, og har du barn med deg – vær ekstra oppmerksom.
Giftsommerfugl – en uventet fare
En merkelig, men reell fare i Tyrkia kommer fra eikeprosesjonsspinneren – en larve som finnes i store deler av Middelhavsområdet, inkludert Sør-Tyrkia. Disse larvene ser uskyldige ut, men hårene deres inneholder gift som kan gi sterke allergiske reaksjoner, utslett og pusteproblemer.
Jeg så dem for første gang langs en tursti i nærheten av Fethiye – lange rekker av larver som krøp over stien. Lokalbefolkningen advarte oss mot å gå nær eller tråkke på dem. Kommer du i kontakt med disse larvene, skyll huden godt og unngå å klø, da kan plagene forverres.
Havets farer – maneter og giftige fisker
Tyrkia har en fantastisk kystlinje, men også her skjuler det seg farer. Maneter dukker jevnlig opp langs kysten av Egeerhavet og Middelhavet, spesielt på sensommeren. Jeg har svømt rett inn i en manet i Bodrum – det sved som ild, og huden var rød i flere dager.
I tillegg finnes det giftige fisker som dragefisken (lionfish) og steinfisk, som begge har dukket opp i tyrkiske farvann de siste årene, delvis på grunn av klimaendringer og migrasjon gjennom Suezkanalen. Et stikk fra disse fiskene kan være ekstremt smertefullt og i verste fall farlig.
Mitt tips er å bruke badesko når du snorkler eller bader på ukjente steder, og alltid sjekke lokale advarsler om maneter.
En eksotisk, men håndterbar risiko
Tyrkia er et vakkert og mangfoldig land, og selv om naturen rommer farlige dyr, er risikoen for dramatiske møter liten om du tar noen enkle forholdsregler. Jeg har lært å være mer oppmerksom i naturen i Tyrkia enn hjemme – se hvor jeg tråkker, riste sko og sjekke badesteder før jeg hopper uti.
Kanskje er det nettopp denne villheten og nærheten til det eksotiske som gjør Tyrkia så spennende å reise i. Fra snokende sjakaler i natten til den stekende solen over et steinrikt landskap med skjulte giftslanger – det gir reisen en ekstra dimensjon av eventyr.
