Skottland forbindes ofte med grønne daler, mytiske innsjøer og majestetiske fjell – og ikke minst den sagnomsuste Loch Ness-monsteret. Men hva med farlige dyr? Er det noe å bekymre seg for når man vandrer i de skotske høylandene, rusler gjennom skogene eller setter seg ned i lyngen med en termos kaffe? Etter å ha reist mye i Skottland og tilbrakt utallige timer ute i naturen, kan jeg trygt si: Skottland er et av de tryggeste stedene i verden når det gjelder dyreliv. Men det finnes likevel noen få arter du bør kjenne til.
Hoggorm – den eneste giftige slangen
Skottland har kun én giftig slange, og det er hoggormen (Vipera berus). Denne kjenner mange nordmenn til fra fjellturer hjemme – den finnes nemlig også i Norge. I Skottland holder den hovedsakelig til i lynghei, skogkledde åser og gressletter, spesielt i det høyere landskapet i nord og vest.
Hoggormen er ikke aggressiv, og biter svært sjelden mennesker. Den er sky og vil helst komme seg unna. Jeg har selv bare sett hoggorm én gang i Skottland – på en varm sommerdag i Perthshire, da den lå og solte seg på en stein. Vi så den tidlig, og den gled stille avgårde da vi kom nær.
Et bitt kan være smertefullt og krever legehjelp, spesielt for barn, eldre eller personer med allergi, men det er sjelden farlig for friske voksne. Går du med fjellsko, og tråkker litt ekstra i bakken når du går, vil du sannsynligvis aldri se en hoggorm.
Hjortedyr i brunst – vær obs om høsten
Hjort er et vanlig syn i Skottland, spesielt rødhjort som ofte ses i flokker i høylandet. Disse majestetiske dyrene er stort sett harmløse, men under brunsttiden (september til oktober) kan store hannhjorter bli territoriale og aggressive, særlig hvis du kommer for nær.
Jeg husker en kveld på Isle of Mull hvor vi hørte hjortebrøl som runget over fjellet – det var nesten som å høre løver! Vi holdt god avstand og nøt synet fra trygg avstand med kikkert. Unngå å gå nær store bukker på høsten, og spesielt om de er med en flokk hinder.
Kyr og okser – ikke undervurder dem
Skottland har mange åpne beiteområder hvor kyr og høylandsfe går fritt. Disse kan se rolige og harmløse ut, men store dyr bør alltid behandles med respekt. Spesielt kyr med kalv kan være beskyttende.
En gang i Glencoe tok jeg en snarvei over en mark – helt til en stor ku med kalv reiste seg og stirret intenst. Jeg rygget rolig tilbake og tok heller en liten omvei. Det var en påminnelse om at disse dyrene ikke nødvendigvis er tamme kjæledyr, selv om de er vant til folk.
Gå gjerne rundt flokken, hold avstand, og ikke still deg mellom en ku og kalven hennes. Hunder kan utløse reaksjoner, så ha dem alltid i bånd når du krysser beiteområder.
Hunder i naturen – et uventet risikomoment
Skottland har en sterk friluftstradisjon, og mange går tur med hund. De fleste er snille og sosiale, men jeg har møtt noen få aggressive hunder – spesielt i mer avsidesliggende områder, der lokalbefolkningen bruker dem til vakt eller gjeting. Det er sjelden, men kan skje.
Et konkret eksempel: Jeg gikk en etappe av West Highland Way og møtte en bonde med løs hund. Den var ikke aggressiv, men veldig territorials. Jeg måtte stå helt stille og la hunden undersøke meg før den roet seg. Spør alltid eieren om det er trygt å gå forbi, og vær rolig og tydelig om du møter en ukjent hund.
Flått – små, men plagsomme
Den kanskje mest reelle risikoen i skotsk natur er flått. Disse små blodsugerne finnes i skog, høyt gress og lyng, og kan i sjeldne tilfeller bære på sykdommen borreliose (Lyme disease) – akkurat som i Norge.
Jeg plukker alltid med meg en liten flåttfjerner og sjekker meg om kvelden etter tur. Bruk av langbukser, sokker over buksekanten og insektmiddel med DEET kan redusere risikoen. Det er ikke farlig å gå på tur i Skottland, men flått er verdt å ta på alvor.
Farlige sjødyr – brennmaneter og sterke strømmer
Skottland har en vakker, men barsk kystlinje. Badeliv er ikke det første mange forbinder med landet, men det finnes nydelige strender og en voksende interesse for «wild swimming». På noen av strendene i vest og nord kan du møte på brennmaneter – spesielt i sommermånedene.
Jeg fikk selv en mild brenning på armen en gang jeg badet nær Oban. Det sved en god stund, men var ikke farlig. Brennmaneter kan unngås ved å bruke badetøy som dekker mer hud, og ved å holde øye med vannet før du hopper uti.
En enda større risiko ved sjøen er strømmer og tidevann – særlig på steder som Isle of Harris eller rundt Skye. Ikke undervurder kreftene i vannet her. Mange lokale anbefaler å ikke bade alene, og alltid sjekke tidevannstabeller.
Myggen i høylandet – den virkelige plageånden
Den mest fryktede skapningen i Skottland er verken slanger eller store dyr, men den beryktede highland midge – en bitteliten, blodsugende mygg som dukker opp i store mengder i fuktig, stille vær, særlig fra mai til september.
Disse små krypene kan gjøre et idyllisk øyeblikk i naturen til en prøvelse. Jeg har opplevd å måtte spise middagen inne i teltet med hette og myggnett, selv på varme sommerkvelder.
Tips for å overleve myggsesongen i Skottland:
- Bruk myggmiddel, for eksempel «Smidge», som er utviklet spesielt for skotske forhold.
- Unngå å stå stille i skyggefulle, fuktige områder i vindstille vær.
- Myggnett til hode og telt er gull verdt på sommerens turer.
Finnes det farlige rovdyr i Skottland?
Nei – det finnes ingen farlige rovdyr i Skottland i dag. Ulv, bjørn og gaupe har vært utryddet i flere hundre år. Det pågår riktignok en debatt om å gjeninnføre enkelte arter, som gaupe og ulv, for å balansere økosystemene, men foreløpig er dette kun på diskusjonsstadiet.
Det betyr at du kan gå fotturer i høylandet uten frykt for store rovdyr – noe som er en stor fordel for friluftsentusiaster.
Hva med Loch Ness-monsteret?
Skal vi tro lokal folklore, finnes det én virkelig farlig skapning i Skottland – nemlig Nessie, det mytiske sjøuhyret i Loch Ness. Jeg har kikket utover det mørke vannet mange ganger, og selv om jeg aldri har sett noen bevegelser, er det noe uhyggelig fascinerende med stedet.
Om Nessie finnes? Jeg tror kanskje ikke det – men det er alltid gøy å holde øye med vannflaten…
Skottland er et trygt og gjestfritt land å reise i, også når det gjelder dyreliv. Med litt sunn fornuft og en viss respekt for naturen, vil du mest sannsynlig ikke møte på noe farlig – men du vil kanskje møte et rådyr i skogen, høre et hjortebrøl ved solnedgang, eller irritere deg over flått og mygg. Og det, det er jo en del av eventyret
