Italia er et av verdens mest besøkte land, og det er ikke rart. Maten, kunsten, historien, landskapet – alt lokker. Men med populariteten følger også et hav av turistfeller. Noen ganger er de bare små irritasjonsmomenter, andre ganger kan de ødelegge hele opplevelsen. Etter mange reiser gjennom landet, både til kjente byer og små landsbyer, har jeg sett det meste – og lært hvordan man styrer unna de verste fellene.
Overprisede kafeer og restauranter ved store attraksjoner
En klassiker i Roma er Piazza Navona. Den er utrolig vakker med sine fontener og historiske bygninger, men setter du deg ned på en av kafeene rett på plassen, kan du ende opp med å betale 10 euro (ca. 115 kroner) for en cappuccino som smaker som om den har stått i maskinen litt for lenge. Det samme skjer rundt Markuskirken i Venezia og på Piazza del Duomo i Firenze.
Mitt triks er å gå to-tre gater bort fra hovedplassen. Plutselig er prisen halvert og smaken dobbelt så god. Jeg husker en liten bar i Roma, bare fem minutters gange fra Colosseum, hvor eieren serverte espresso for 1,50 euro (ca. 17 kroner) og fortalte historier om faren sin som hadde drevet stedet i 40 år.
“Autentiske” suvenirer som er alt annet enn italienske
Markedene i Venezia og Firenze er fulle av fargerike vesker, masker og skinnvarer. Men mye av det er importert fra helt andre land. Jeg ble en gang lokket inn i en butikk i Firenze som solgte “ekte italienske skinnvesker”, men etiketten avslørte at den var laget i Kina.
Vil du ha noe ekte, se etter små butikker med håndverkere som faktisk jobber i lokalet. I Firenze finnes det familiedrevne skinnverksteder hvor du kan se prosessen og til og med få noe spesiallaget. Ja, det koster mer, men du får kvalitet – og en historie du faktisk kan fortelle videre.
Dyre gondolturer i Venezia
Gondoler er et ikon for Venezia, men prisen kan være et sjokk. En kort tur på 30 minutter kan koste 80 euro (rundt 920 kroner), og hvis du ikke har avtalt på forhånd, kan du ende opp med en mye kortere runde enn du trodde. Jeg tok min første gondoltur tidlig om morgenen før byen våknet. Vi fikk en rolig runde i sidekanalene, uten stress, til avtalt pris.
Et tips: Hvis du bare vil ha følelsen av å være på vannet, prøv en traghetto – en gondollignende ferje som krysser Canal Grande for bare et par euro. Den varer kort, men gir deg litt av magien.
Colosseum-billetter med “VIP-tilgang” som ikke gir mer
Rundt Colosseum i Roma står det mange som prøver å selge “eksklusive” billetter til høy pris. Jeg har sett folk betale over dobbelt så mye som ordinær inngang, bare for å stå i en litt kortere kø. Ofte er køen på nettet minst like kort, spesielt hvis du kjøper billetter på forhånd gjennom det offisielle nettstedet.
En gang sparte jeg meg selv for både penger og frustrasjon ved å booke en tidlig slot online. Jeg var inne før de store folkemengdene kom, og kunne gå rundt i ro og mak.
“Gratis” aperitivo som ikke er gratis
I Milano og Torino er aperitivo en nydelig tradisjon: kjøper du en drink, får du et lite buffetbord med snacks på kjøpet. Men noen steder har skrudd konseptet til en turistfelle, der prisen på drinken er dobbel og maten er skuffende. Jeg husker en bar i Milano som fristet med store bilder av lekre småretter, men endte opp med lunkne oliven og tørt brød.
Mitt råd er å sjekke anmeldelser eller gå dit de lokale går. Er stedet fullt av italienere etter jobb, er sjansen stor for at du får ekte vare.
Taxi uten taksameter
I noen byer, spesielt Napoli, er det sjåfører som tilbyr å “gi deg en god pris” i stedet for å bruke taksameter. Den prisen er sjelden god. En venn av meg ble lurt til å betale over dobbelt så mye som normalt for en kort tur fra jernbanestasjonen.
Jeg pleier å velge offisielle taxiholdeplasser og spørre tydelig om taksameter før vi setter oss inn. Alternativt bruker jeg apper som Free Now eller Uber (i byer der det er tilgjengelig) for å unngå misforståelser.
“Ekte” balsamico og olivenolje i turistbutikker
Det er lett å bli fristet av flasker med etiketter som lover tradisjonell balsamico fra Modena eller eksklusiv toskansk olivenolje. Men mye av det som selges i turistområdene er masseprodusert. Skal du kjøpe ekte vare, gå til en spesialisert delikatessebutikk eller rett til produsenten. I Emilia-Romagna fikk jeg en omvisning på en liten gård som laget balsamico på tradisjonelt vis – det smakte himmelsk, og prisen var faktisk bedre enn i butikkene ved store severdigheter.
Attraksjoner som er overhypet
Ikke alt som er kjent er verdt tiden, spesielt hvis du har begrensede dager. Pisa er et godt eksempel. Tårnet er flott, men byen ellers kan føles som en eneste stor fotobakgrunn for turister. Jeg besøkte Pisa en ettermiddag, tok de obligatoriske bildene, og dro videre til Lucca – en liten perle med middelaldermurer du kan sykle på, langt mindre folksom og mye mer sjarmerende.
Overdrevne servicegebyrer
I Italia er det vanlig med coperto – et lite dekningsgebyr per person på restauranter, som gjerne ligger på 1-3 euro (ca. 12-35 kroner). Men i turistområder kan dette plutselig være 6-7 euro (ca. 70-80 kroner) per person, i tillegg til høye priser. Jeg pleier å sjekke menyen (det skal stå oppført) før jeg setter meg ned.
En liten trattoria i Bologna hadde 2 euro i coperto og dekket bordet med ferskt brød og oliven. Sammenlignet med et sted i Venezia som tok 7 euro for en tørr brødbit, er valget enkelt.
