Tadsjikistan er først og fremst kjent for sine fjell, dalfører og gjestfrie landsbyer. Over 90 prosent av landet består av fjell – det setter naturligvis sitt preg på bosetningsmønsteret. Likevel har Tadsjikistan flere spennende byer som hver på sin måte representerer landets historie, kultur og moderne utfordringer. De er ikke metropoler i global målestokk, men de har en tydelig identitet og byr på unike opplevelser for den eventyrlystne reisende. Her er en nærmere titt på de største og mest betydningsfulle byene i landet – basert på mine egne reiser og erfaringer.
Dushanbe – hovedstaden med silkemyk sjel
Dushanbe, Tadsjikistans hovedstad og største by, er et naturlig utgangspunkt for de fleste reisende. Navnet betyr faktisk «mandag» på persisk, fordi byen opprinnelig vokste frem rundt et mandagsmarked for omkringliggende landsbyer. I dag er Dushanbe en travel, men relativt rolig hovedstad med rundt 900 000 innbyggere.
Byen bærer tydelig preg av sin sovjetiske fortid, med brede boulevarder, monumentale bygninger og parker i overflod. Men de siste tiårene har Dushanbe også fått en ny arkitektonisk og kulturell drakt: moderne byggverk, islam-inspirerte moskeer og oppussede museer. Et av de mest imponerende synene er Nasjonalbiblioteket, og like ved ligger det som en gang var verdens høyeste flaggstang (165 meter høy). Den praktfulle Nasjonalteateret, og den nybygde Hoji Yakub-moskeen, gir et innblikk i både historien og nåtiden.
Dushanbe er også det beste stedet for å smake på tadsjikisk mat i moderne versjon. Jeg ble selv overrasket over hvor mange hyggelige kafeer og restauranter som har dukket opp de siste årene – og den lokale tehus-kulturen lever i beste velgående. Byen er også base for mange NGO-er, ambassader og FN-kontorer, og man møter ofte internasjonale reisende her.
Khujand – nordens historiske perle
Khujand er den nest største byen i Tadsjikistan, med rundt 180 000 innbyggere, og ligger i den frodige Fergana-dalen nord i landet. Byen er en av de eldste i Sentral-Asia, og ble angivelig grunnlagt av Aleksander den store under navnet Alexandria Eschate – den ytterste av hans byer. Historien ligger bokstavelig talt i lag her, og man merker fort at man er i en by med dype røtter.
Gamlebyen med Khujand-festningen, Sheikh Muslihiddin-mausoleet, og det store Panjshanbe-basaren er alle steder man bør få med seg. Basaren er en av de livligste i hele landet – jeg brukte timer på å vandre gjennom markedet, prate med handelsmenn og smake på granatepler, tørkede aprikoser og lokal ost.
Khujand har en mer sentralasiatisk atmosfære enn Dushanbe – her snakker mange også russisk og usbekisk, i tillegg til tadsjikisk. Byens plassering nær grensen til Usbekistan gjør den til en viktig handelsby og transportknutepunkt, og den har en livlig kultur for både tekstilproduksjon og kunsthåndverk.
Bokhtar – sørlige hjerte av jordbruk og industri
Tidligere kjent som Kurgan-Tyube, er Bokhtar den tredje største byen i landet, med rundt 110 000 innbyggere. Den ligger i Khatlon-regionen i sør, et område kjent for sitt jordbruk, spesielt bomullsproduksjon. Byen er kanskje ikke den mest imponerende estetisk, men den gir et fascinerende innblikk i det daglige livet til sør-tadsjiker.
Det jeg husker best fra Bokhtar er hvor annerledes stemningen var fra nord – her er klimaet varmere, landskapet flatere, og folk har en litt annen dialekt og kultur. Det er et sted hvor man virkelig får se kontrastene mellom by og landsby, mellom det moderne og det tradisjonelle. Bokhtar er et viktig administrativt og økonomisk sentrum, og samtidig et knutepunkt for transport videre mot Afghanistan og de sørlige grenseregionene.
Kulob – en by med nasjonal stolthet
Kulob, med rundt 100 000 innbyggere, er også en viktig by i sør, og et kulturelt senter med en sterk historisk identitet. Byen regnes som fødestedet til Emomali Rahmon, Tadsjikistans president siden 1992, noe som har ført til at det er investert mye i byens infrastruktur de siste årene. Kulob er også kjent som et religiøst og åndelig sentrum, og det finnes flere mausoleer, gamle moskeer og sufiske helligsteder her.
Det mest kjente stedet er Mausoleet til Mir Sayyid Ali Hamadani, en persisk sufi-lærd og dikter som har hatt stor betydning i regionen. Her møtte jeg pilegrimer fra både Tadsjikistan og Afghanistan, og stemningen var høytidelig og fredelig. Kulob er også inngangsporten til en av de vakreste rutene gjennom Pamir, så mange reisende passerer her på vei mot fjellene.
Istaravshan – håndverksbyen ved fjellene
Istaravshan er ikke blant de aller største byene, med rundt 60 000 innbyggere, men den har en betydelig kulturell og historisk verdi. Byen ligger nord i landet, i Sughd-regionen, og er kjent for sin tradisjonelle arkitektur og gamle håndverkstradisjoner – særlig innen trearbeid og knivproduksjon. Her kan du besøke små verksteder der mestere lager vakre, håndsmidde dolker og dekorerte treskåler, akkurat som de har gjort i hundrevis av år.
Jeg ble selv invitert inn i et lite verksted hvor en eldre mann viste meg hvordan han håndsliper stålbladene og lager dekor med syrinved. Slike opplevelser er det som gjør Istaravshan til noe mer enn bare en by – det føles som et levende museum.
Byen har også flere gamle madrasaer og en sjarmerende gamleby som er verdt å utforske til fots. Den persiske påvirkningen er sterk her, og arkitekturen minner om de store byene i Usbekistan, som Samarkand og Bukhara, men i en mye mer intim og mindre turistifisert skala.
Khorugh – fjellenes port
Til slutt må vi nevne Khorugh, en by som i størrelse er liten (rundt 30 000 innbyggere), men som er av enorm betydning geografisk og kulturelt. Den ligger i Gorno-Badakhshan-regionen, og er det viktigste knutepunktet for reisende som skal inn i Pamir-fjellene. Byen ligger dramatisk til mellom bratte fjellsider ved elva Gunt, og har en helt spesiell stemning.
Khorugh er kjent for å ha en høyt utdannet befolkning – takket være Aga Khan Foundation og deres investeringer i skole og universitet. Byen har også en roligere, mer liberalt preget atmosfære enn andre deler av landet. Her møtte jeg folk som snakket engelsk, diskuterte filosofi på kafeene, og inviterte meg til små fjellturer uten at det var del av noe turistopplegg.
Byen har også en botanisk hage – en av de høyestliggende i verden – og fungerer som base for turer dypere inn i Pamir, til landsbyer som Ishkashim, Murghab og Yamg.
Byer i bevegelse
Tadsjikistans byer er i stadig endring. De er fortsatt sterkt preget av sovjettiden, men moderniseres sakte og sikkert. Det som gjør dem fascinerende er ikke storslått arkitektur eller natteliv – det er følelsen av å være midt i en levende historie. Hver by har sin egen rytme, sine egne lyder, dufter og tradisjoner.
Som reisende gir det deg muligheten til å utforske ikke bare et land, men flere kulturelle verdener – fra de grønne basarene i Khujand til de snødekte gatene i Khorugh. Du får møte folk som er stolte av sin by, sin dialekt og sine røtter, og som gjerne vil dele nettopp det med deg – hvis du tar deg tid til å lytte.
