Kapp Verde er en skjult perle midt ute i Atlanterhavet, bestående av ti større øyer og noen småøyer som til sammen utgjør en fascinerende øyverden. Hver øy har sin egen unike identitet, med landskap som spenner fra vulkanske fjell og frodige daler til uendelige sandstrender og karrige ørkenområder. Det er dette mangfoldet som gjør øygruppen så spennende å utforske. Selv etter flere besøk er det alltid noe nytt å oppdage.
Her får du en oversikt over de største øyene i Kapp Verde – både i størrelse og betydning – og hva du kan forvente på hver av dem.
Santiago – den historiske og kulturelle hovedøya
Santiago er den største øya i Kapp Verde, både i areal og befolkning. Her bor nesten halvparten av landets innbyggere, og hovedstaden Praia ligger her. Øya er hjertet av den politiske og økonomiske aktiviteten i landet, men også stedet hvor du finner mest lokal kultur.
Det mest interessante stedet på Santiago er Cidade Velha, den første byen som ble grunnlagt av portugiserne i tropene. Byen er nå på UNESCOs verdensarvliste og gir et sterkt inntrykk, særlig ruinene av festningen og de gamle brosteinsgatene hvor afrikanske slaver ble fraktet gjennom.
Landskapet på Santiago er overraskende variert. Sør på øya er det tørt og åpent, mens nord og innlandet er grønt og fjellrikt, med dype daler og små jordbrukssamfunn. Jeg tok en gang en fottur fra fjellbyen Assomada ned til kysten, og det var en av de mest autentiske naturopplevelsene jeg har hatt i Kapp Verde. Du møter lokalbefolkning som bærer vann på hodet, barn som roper «Bom dia!» og bønder som arbeider i åssidene med enkle redskaper.
Santo Antão – paradis for fotturister
Hvis du elsker fjell, fotturer og grønne landskap, er Santo Antão en drøm. Det er den nest største øya i Kapp Verde og den mest spektakulære naturmessig. Her finnes dype raviner, frodige daler, terrasserte åssider og bratte fjell som stiger rett opp fra havet.
Det finnes ikke noe flyplass på Santo Antão, så du må ta ferge fra naboøya São Vicente. Det gjør at turismen her er mindre intensiv og mer bærekraftig. Mange fotturister bor i små pensjonater i fjellandsbyene og bruker flere dager på å gå mellom dem. En av de mest kjente rutene går fra Cova-krateret og ned gjennom Paúl-dalen. På vei ned ser du kaffeplanter, banantrær, sukkerrør og lokale bønder som jobber i bratte skråninger. Jeg tok denne ruten med en lokal guide som kunne peke ut både medisinske planter og gamle stier brukt av esler og geiteflokker.
På kveldene kan du sitte på en enkel balkong og drikke lokal rom (grogue) mens tåken siger inn fra fjellet. Dette er Kapp Verde på sitt mest magiske.
São Vicente – kulturbyen Mindelo og møtepunktet
São Vicente er kanskje liten i areal, men stor i sjel. Øya er hjem til byen Mindelo, som er kjent som Kapp Verdes kulturelle hovedstad. Her ble den berømte sangerinnen Cesária Évora født, og musikken lever fortsatt i gatene, barene og på de små scenene.
Mindelo har en spesiell stemning. Kolonialarkitekturen, de fargerike husene, lukten av hav og fiskemarkeder, og rytmene av morna og coladeira – det er en by som puster kultur. Jeg bodde noen dager i en leilighet med utsikt over havna, og hver kveld ble det spilt livemusikk i nabolaget. Folk satt ute på plaststoler og delte flasker med vin eller rum, og det var alltid noen som danset.
Strendene på São Vicente er kanskje ikke like kjente som på Sal og Boa Vista, men det finnes noen flotte steder, som Laginha-stranden i Mindelo og de mer avsidesliggende buktene på østkysten.
Sal – sol, strand og all inclusive
Sal er uten tvil den mest turistifiserte øya i Kapp Verde. Her finner du lange, hvite strender, turkisblått vann og et klima som nesten alltid byr på sol. Det er her de fleste charterturistene havner, og byen Santa Maria i sør er selve hjertet av turismen.
Sal er flat og ørkenaktig, med lite vegetasjon, men det gjør også at strendene er brede og uendelige. Du kan gå i timesvis uten å møte noen – eller du kan slå deg ned på en solseng med paraplydrink i hånden og la livet passere.
Mange bor på store hotellresorter, men det finnes også små pensjonater og leiligheter. Jeg foretrekker å bo i utkanten av Santa Maria, hvor det er litt roligere og mer kontakt med lokalbefolkningen. Noen kvelder satt jeg på en strandbar med tærne i sanden og så på solnedgangen mens lokalbefolkningen danset kizomba til høyttalermusikk.
På Sal bør du også besøke saltsjøen i Pedra de Lume – et gammelt krater hvor du kan flyte som i Dødehavet. Det er både rart og deilig, og et morsomt avbrekk fra strandlivet.
Boa Vista – sanddyner og øde strender
Boa Vista ligger rett sør for Sal og minner mye om sin storebror. Også her dominerer ørkenlandskap, sanddyner og enorme strender. Øya er mindre utviklet enn Sal, og det gir en følelse av villhet og rom.
De vakreste strendene finner du i Santa Monica-området sørvest på øya. Her er det nesten ingen mennesker, bare bølger, vind og gyllen sand så langt øyet rekker. Jeg tok en utflukt med firhjulsdrevet bil langs kysten, og det var som å være på en annen planet. Vi kjørte i sanden, krysset tørre elveleier og kom til en bukt hvor vi badet alene i timevis.
Det er også mulig å se skilpadder som legger egg på stranden i sesongen, vanligvis mellom juni og oktober. Flere hoteller samarbeider med lokale naturvernorganisasjoner for å beskytte disse dyrene.
Boa Vista har en liten hovedby, Sal Rei, hvor du finner noen hyggelige kafeer og markeder. Stemningen er rolig og vennlig, og det er lett å koble av.
Fogo – vulkanøya med brennende sjel
Fogo betyr «ild» på portugisisk, og det er en passende beskrivelse. Denne øya domineres av den store vulkanen Pico do Fogo, som rager 2829 meter over havet – det høyeste punktet i Kapp Verde. Det er mulig å bestige vulkanen, og det er en av de mest spektakulære opplevelsene i hele øygruppen.
Selve stigningen tar 4–6 timer tur-retur, og du må ha guide. Turen starter gjerne fra Chã das Caldeiras, en landsby som ligger inne i det gamle krateret. Jeg husker spesielt følelsen av å stå på toppen og se utover havet – et mektig syn. Nedstigningen skjer ofte i vulkansk sand hvor du nærmest sklir ned, som å gå i snø.
Fogo har også vinproduksjon, og du kan smake på lokal rødvin laget av druer som vokser i vulkansk jord. En overraskende delikat opplevelse.
Brava og Maio – de rolige outsiderne
To av de mindre, men likevel viktige øyene, er Brava og Maio. Brava er kjent som Kapp Verdes grønneste øy, full av blomster, fjell og tåke. Det er vanskelig å komme seg dit, men det gir også en sjelden stillhet og autentisk stemning.
Maio, på sin side, er nesten som en miniatyrversjon av Boa Vista, med lange strender og et flatt, tørt landskap. Turismen her er svært begrenset, og du får virkelig følelsen av å være utenfor allfarvei.
Kapp Verde er ikke ett sted – det er mange. Og hver øy har sin egen sjel. Noen gir deg strandliv og cocktailer i solnedgangen. Andre gir deg fotturer i dype daler, vulkansk dramatikk, lokal musikk og møter med mennesker som lever tett på naturen. Jeg anbefaler varmt å kombinere flere øyer hvis du har tid – det er da Kapp Verde virkelig viser sitt fulle mangfold.
