Fransk Polynesia er et av de mest idylliske reisemålene i verden. Med turkist hav, kritthvite strender og palmesus er øygruppen et ekte tropisk paradis. Men selv om postkortene ser perfekte ut, lurer mange reisende naturlig nok på ett viktig spørsmål før de bestiller flybilletten: Er det trygt å reise til Fransk Polynesia? Jeg har selv reist flere ganger til øyene, og her deler jeg mine erfaringer, tips og ærlige vurderinger av sikkerheten i regionen.
Generell trygghet og kriminalitet
La meg starte med det viktigste: Fransk Polynesia er et svært trygt reisemål for turister. Kriminalitetsraten er lav, særlig sammenlignet med mange andre land i Sør-Stillehavet og Karibia. Du trenger sjelden å bekymre deg for voldelig kriminalitet som ran eller overfall. Selv om småtyverier kan forekomme, spesielt på mer befolkede øyer som Tahiti, er det svært sjeldent. Jeg har aldri selv opplevd noe ubehagelig i løpet av mine reiser dit, og det er vanlig at både lokalbefolkning og turister lar dørene stå ulåst på mindre øyer som Raiatea eller Taha’a.
Likevel gjelder det å bruke sunn fornuft. Ikke la verdisaker ligge synlig i leiebilen, og vær litt ekstra påpasselig i bynære områder rundt Papeete (hovedstaden på Tahiti), spesielt om kvelden. Det er også lurt å bruke safe på hotellrommet for pass og penger, slik man gjør ellers i verden.
Naturfarer og klima
Fransk Polynesia ligger i tropene, og det betyr at vær og natur også må tas på alvor. Orkansesongen varer fra november til april, og selv om kraftige orkaner er sjeldne, kan det oppstå tropiske stormer med mye nedbør, vind og høy sjø. Jeg reiste en gang til Bora Bora i januar og opplevde kraftig regn i flere dager – ikke farlig, men det begrenset hva vi kunne gjøre ute.
Vil du ha det beste været og minst risiko for uvær, anbefaler jeg å reise mellom mai og oktober, når det er tørt og stabilt klima. Dette er også høysesong, så bestill i god tid.
Et annet naturlig forhold å merke seg er risiko for myggbårne sykdommer som denguefeber og chikungunya. Det finnes ikke malaria i Fransk Polynesia, men enkelte øyer har hatt utbrudd av dengue. Bruk derfor myggmiddel med DEET, særlig om kvelden og i mer vegetasjonsrike områder. Jeg pleier også å sove under myggnett eller bruke aircondition, som reduserer risikoen for myggstikk betydelig.
Sikkerhet på sjøen
Fransk Polynesia handler om havet. Du kommer til å svømme, snorkle, dykke eller padle kajakk på et eller annet tidspunkt – og det er utrolig trygt, så lenge du tar noen forholdsregler. Lagunen rundt mange øyer er beskyttet av korallrev, noe som betyr rolig vann og minimalt med strømmer. Men om du svømmer utenfor revet, for eksempel ved surfing eller dykking, kan strømmer bli sterke.
Jeg anbefaler alltid å snorkle i følge med andre, og gjerne bruke redningsvest hvis du ikke er en sterk svømmer. Dykkesentre på øyene holder høyt nivå, og du kan forvente god sikkerhetsbriefing før dykk eller utflukter.
Når det gjelder haier, får jeg ofte spørsmål: Er det farlig? Sannheten er at haier er svært vanlige i lagunene, men det er ekstremt sjelden med ulykker. De fleste artene, som sorttippet revhai og sitronhai, er ikke aggressive mot mennesker. Jeg har svømt blant haier mange ganger, både med og uten guide, og har alltid følt meg trygg. Men respekter dyrelivet og følg alltid guidens råd.
Helsetjenester og medisinsk hjelp
Fransk Polynesia er en del av Frankrike, og det gjenspeiles i kvaliteten på helsetjenester. Tahiti har et moderne sykehus i Papeete, og mindre klinikker finnes på de fleste befolkede øyer. Jeg måtte selv besøke en klinikk på Moorea en gang jeg fikk ørebetennelse etter dykking, og opplevelsen var overraskende positiv – kort ventetid, hyggelig personale og god behandling.
Det anbefales likevel at du har en reiseforsikring som dekker medisinsk behandling og eventuell hjemtransport, spesielt hvis du planlegger aktiviteter som dykking eller seiling. Noen øyer er isolerte, og i sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med lufttransport til Tahiti for behandling.
Det er ingen krav om vaksiner for innreise, men det er lurt å ha oppdatert vaksinasjon mot stivkrampe og hepatitt A. Reiseklinikker i Norge gir gode råd før avreise.
Sosial og kulturell trygghet
Fransk Polynesia har en varm og inkluderende kultur. Lokalbefolkningen er kjent for å være vennlige og avslappede, og turister blir i stor grad møtt med nysgjerrighet og smil. Jeg har flere ganger blitt invitert med på grillfest eller til å delta i lokale markeder og seremonier – og aldri følt meg uvelkommen.
Det er også verdt å merke seg at LGBTQ+-reisende generelt opplever Fransk Polynesia som trygt og inkluderende. Kjønnsmangfold har tradisjonelt vært en del av polynesisk kultur, og det finnes til og med et eget begrep – «raerae» – for personer som lever utenfor tradisjonelle kjønnsroller. I turistområder er det liten risiko for diskriminering.
Transport og trafikk
Det er trygt å komme seg rundt på øyene, men her er noen praktiske råd. Veiene på Tahiti og Moorea er stort sett i god stand, og bilutleie er vanlig. Kjøring foregår på høyre side av veien, og trafikken er rolig, men vær obs på fotgjengere og scootere.
Offentlig transport er begrenset, men det går le truck (lokalbuss) på Tahiti, og ferger mellom øyene som Moorea og Tahiti er både trygge og komfortable. Flyselskapet Air Tahiti har godt rykte og er ryggraden i transporten mellom øyene.
Jeg pleier å bruke leiebil eller scooter på øyer som Huahine eller Moorea for å komme meg rundt. Bare husk solkrem, hjelm og vann – og sjekk alltid drivstoff før du setter av gårde. Det kan være langt mellom bensinstasjonene.
Politisk stabilitet og visumregler
Fransk Polynesia er et oversjøisk territorium under Frankrike, og har dermed fransk lovgivning og politisk stabilitet. Det har vært noen få demonstrasjoner relatert til selvstyrespørsmål, men disse er sjeldne og fredelige.
Som norsk statsborger trenger du ikke visum for opphold under 90 dager, og du kan reise fritt mellom øyene. Passet må være gyldig under hele oppholdet, og du kan bli bedt om å vise dokumentasjon på hotellreservasjon og returbillett.
Er det trygt å reise alene?
Ja – spesielt for kvinner. Jeg har møtt flere soloreisende på øyer som Rangiroa og Moorea, og de fleste sier det samme: Det føles trygt, fredelig og lett å bli kjent med både lokalbefolkningen og andre turister. Gjestfriheten og den rolige atmosfæren gjør det enkelt å slappe av og nyte øylivet, også alene.
Kveldslivet er rolig, og det er sjelden støy eller bråk. Men som alltid er det smart å holde seg til opplyste områder etter mørkets frembrudd, og ikke gå alene på