Det italienske utdanningssystemet er en blanding av tradisjon og reformvilje, med sterke lokale forskjeller og en daglig rytme som bærer preg av familieliv, nabolag og lange lunsjer. Jeg har fulgt skoleløp i flere regioner, guidet venner gjennom innskrivning og sittet på foreldremøter i både Milano og en liten fjellkommune i Lombardia. Det er mye som ligner Norge, og mye som ikke gjør det. Her får du en praktisk, ærlig og detaljert innføring i hvordan skole og utdanning fungerer i Italia, enten du drømmer om å flytte ned, planlegger utveksling, eller bare vil forstå landet bedre.
Skoleløpet i korte trekk
Det formelle løpet i Italia starter med scuola dell’infanzia (frivillig barnehage, 3 til 6 år), deretter scuola primaria (barneskole, 6 til 11), scuola secondaria di primo grado som alle kaller scuola media eller ungdomsskolen (11 til 14), og så scuola secondaria di secondo grado, altså videregående, fra 14 til 19. Grunnskole og store deler av videregående drives av staten, men det finnes også paritarie, private skoler som er integrert i systemet og følger statens læreplaner, samt internasjonale skoler som går egne løp.
Skoleplikt gjelder typisk fra det året barnet fyller 6 til 16. Etter 16 har man en rett og plikt til videre opplæring, som normalt betyr to år til i videregående eller yrkesrettet opplæring. Barnehage er populært, men ikke obligatorisk.
Barnehage i Italia
Scuola dell’infanzia er mer skoleforberedende enn norsk barnehage, men leken står fortsatt sterkt. Dagen kan være lang, ofte fra 8 til 16, med roligere tempo etter lunsj. Mange kommunale barnehager har god kvalitet, men plassene fordeles gjerne etter nærhet og behov. Jeg husker en septembermorgen i Bergamo der en bestemor med perlekjede forklarte meg at den beste måten å bli kjent med barnehagen på var å møte opp under henting, slå av en prat med lærerne og lytte til kakofonien av barnerop i gårdsrommet.
Pris varierer etter kommune og inntekt. Du kan se månedspriser på alt fra 100 til 300 euro, og mer i storbyer. Sagt med bred pensel betyr det 100 euro (cirka 1200 kroner) til 300 euro (cirka 3600 kroner) per måned, men lokale regler avgjør.
Barneskole: scuola primaria
Barneskolen varer fem år og er gratis. Engelsk introduseres tidlig, og mange lærere er genuint opptatt av språk, selv om nivået naturlig nok varierer. Det undervises i italiensk, matematikk, naturfag, historie, samfunnsfag, kunst og musikk. Teknologi er mer ujevnt utstyrt enn i Norge. Enkelte klasser er godt rigget med nettbrett, andre deler på en gammel projektor.
En detalj jeg liker: det finnes tempo pieno, en utvidet heldagsmodell. Her går barna gjerne til klokken 16 med lunsj på skolen. Alternativet er kortere dager og fri på ettermiddagen. I en liten kommune ved Comosjøen opplevde vi foreldre som nærmest kjempet om å komme inn i tempo pieno fordi det skaper forutsigbar rytme for familiene. Lunsj i tempo pieno koster gjerne 3 til 6 euro per dag, altså 3 euro (cirka 36 kroner) til 6 euro (cirka 72 kroner), og kvaliteten er overraskende god. Jeg har sett ukesmenyer med risotto, ovnsbakt fisk og sesonggrønnsaker, og ja, barna spiser faktisk det.
Lærebøker i barneskolen dekkes normalt av kommunen, så her slipper familiene å punge ut. Det er annerledes senere i løpet.
Ungdomsskole: scuola media
Tre år som forbereder til videregående, med mer faglig dybde. Du merker at vurdering strammes til, og karakterer uttrykkes ofte som tall på skala 1 til 10. Sekseren er ståkarakter. Det er ikke unormalt med skriftlige prøver nesten hver uke i enkelte fag. Mot slutten gjennomføres en avsluttende prøve, og mange skoler kjører INVALSI-tester i blant annet italiensk, matte og engelsk. Disse brukes som nasjonale målinger, mer systemkontroll enn eksamener som styrer elevens fremtid.
I en kystby i Liguria fulgte jeg en klasse som øvde på muntlig framføring i historie. Elevene brukte kart, tidslinjer og små rekvisitter fra middelalderen. Læreren var streng på kilder og tydelig kildekritikk, og det slo meg hvor seriøst de tok retorikk allerede i 13-årsalderen.
Videregående: fem år som former retning
Italiensk videregående varer normalt fem år og er delt i tre hovedkategorier. Valget ved 14 år føles tidlig, men det er rom for bytter underveis.
Liceo: Teoretisk løp som forbereder på universitet. Klassikeren er Liceo Classico med latin og gresk, men det finnes Liceo Scientifico med sterk vekt på matematikk og naturfag, Liceo Linguistico for språk, Liceo delle Scienze Umane for pedagogikk og samfunnsfag, og Liceo Artistico for kunst. Liceo-elevene leser mye, har lange skoleuker og en kultur for grundig skriftlig arbeid.
Istituto Tecnico: Mer praktiske og tekniske programmer, som økonomi, teknologi, IT, turisme og landbruk. Kombinerer teori med laboratorier og prosjekter. Jeg tilbrakte en måned med elever på et teknisk institutt i Piemonte som bygget droner og programmerte dem til å kartlegge vinmarker. Skolen hadde samarbeid med lokale bedrifter, og flere skaffet sommerjobb den veien.
Istituto Professionale: Yrkesfaglig løp mot håndverk, service, gastronomi, mote eller helse. Større innslag av praksis og læring i bedrift. I Modena fikk jeg smake desserter laget av elever som spesialiserte seg i konditori. Ikke spør hvordan det gikk med min viljestyrke.
Uansett retning avsluttes videregående med Esame di Stato, ofte kalt maturità. Eksamensformen fornyes med jevne mellomrom, men kombinerer skriftlige prøver i sentrale fag og en større muntlig presentasjon. Det er et rite de passage i italiensk ungdomsliv, feiret med familielunsjer og bilder foran skolen i sommerlys.
Skoleåret, ukeplanen og lørdagsfenomenet
Skoleåret starter normalt i midt til slutten av september og slutter i midt i juni. Sommerferien er lang, og mange familier organiserer seg med besteforeldre, sommerleirer og plutselige roadtrips. Juleferien varer gjerne fra rett før jul til rundt Helligtrekongersdag, og påskeferien varierer etter kalenderen. Regionene bestemmer detaljerte ferieplaner, så nabo-byen kan ha en annen fridag enn din.
Ukeplanen kan være femdager eller sekstdager. Flere skoler har fortsatt halv dag på lørdager, særlig når de ikke har tempo pieno i ukedagene. Jeg var skeptisk første gang, men opplevde at elevene likte kortere hverdager mot en lett lørdag. I storbyer går trenden likevel mot femdagersuke.
Vurdering, fravær og skole-hjem
Karakterer uttrykkes gjerne i tall fra 1 til 10. I praksis bruker lærerne 4 til 9 mest, og 10 er sjeldent. 6 betyr bestått, 7 er bra, 8 veldig bra, 9 og 10 er toppnivå. Orden og adferd vurderes separat, og god oppførsel vektlegges mer enn mange tror. Fravær følges nøye, og for mye ubegrunnet fravær kan i ytterste fall sperre for standpunktvurdering.
Foreldresamarbeidet skjer gjennom kollegier og møter, ofte kveldstid. Noen skoler bruker apper for fraværsmeldinger, karakterer og beskjeder, men ikke alle. I en fjellby i Veneto fikk vi fortsatt beskjeder på lapper i ranselen, gjerne med rød penn. Det føltes nesten romantisk, helt til lappen ble borte.
Hva koster det å gå på skole i Italia
Grunnskole og ungdomsskole er gratis, men familier må regne med kostnader til skolemateriell, ekskursjoner og skolelunsj. En enkel pennal, notatbøker og mapper kan løpe opp i 40 til 80 euro ved skolestart, altså 40 euro (cirka 480 kroner) til 80 euro (cirka 960 kroner).
I videregående må elevene kjøpe lærebøker selv, og de kan være dyre. Et fullt sett per skoleår havner ofte på 200 til 400 euro, det vil si 200 euro (cirka 2400 kroner) til 400 euro (cirka 4800 kroner). Mange kjøper brukt via lokale bokhandlere eller nettgrupper. Skoletransport finnes, spesielt i mindre kommuner, og skolebuss kan koste 20 til 50 euro i måneden, altså 20 euro (cirka 240 kroner) til 50 euro (cirka 600 kroner).
Internasjonale skoler tar skolepenger, ofte fra 7000 euro (cirka 84 000 kroner) i året, og oppover. I Milano og Roma kan de beste IB-skolene ligge betydelig høyere. Dette inkluderer gjerne lunsj, aktiviteter og en del materiell, men sjekk detaljene nøye.
Språkstøtte og integrering for utenlandske barn
Italia har lang erfaring med å ta imot elever som ikke snakker italiensk. Skolene tilbyr italiensk som andrespråk i oppstarten, ofte organisert i små grupper parallelt med ordinær undervisning. I praksis varierer kvaliteten, men jeg har sett skoler hvor barn går fra null til funksjonelt språk på et halvt år. Skolen kan lage en PDP eller lignende plan som tilpasser krav og vurdering mens språket vokser.
I barneskolen tas det ofte hensyn på prøver ved at tekster forenkles, og i ungdomsskole og videregående kan eleven få ekstra tid eller alternative oppgaver. Engelsk er obligatorisk, og i ungdomsskolen kommer som regel et andrespråk som spansk, fransk eller tysk.
Slik melder du inn barn i italiensk skole
Prosessen kalles iscrizione. Tidsvinduet for innskrivning til neste skoleår åpner normalt i januar. For offentlige skoler skjer dette via et nasjonalt nettportal-system eller hos skolen/kommunen, alt etter nivå og region. Dokumenter du typisk trenger er:
Pass eller ID, barnets fødselsattest, codice fiscale for barnet, bostedsbevis, vaksinasjonsattest og eventuelle tidligere skolepapirer. For familie som flytter inn midt i året, løses det i dialog med nærskolen. Jeg har opplevd rektorer som personlig ringte naboskoler for å finne plass. Det er en sosial varme i systemet som ikke alltid fanges opp i det byråkratiske ryktet Italia har.
Vaksiner er et eget tema. Italia har på nasjonalt nivå krav til dokumentasjon på grunnvaksiner for skolebarn. Mangler du noe, får du gjerne frist til å ta det igjen hos lokal helsestasjon.
Skolemat, kantine og ettermiddagstilbud
Der skolen har heldag, finnes mensa scolastica, altså skolekantine, med varm lunsj. Menyene er balanserte og følger gjerne sesong. Allergier og religiøse behov håndteres som regel greit, men gi tydelig beskjed ved innskrivning. For kortere skoledager tar eleven med seg merenda, en liten matbit til friminutt. I Toscana fikk jeg høre en lærer skille med stor alvorlighetsgrad mellom en god merenda og tomme kalorier, før hun lånte meg en oppskrift på olivenoljekake som berget klassefesten.
Mange kommuner tilbyr doposcuola, lekselesing og aktiviteter etter skoletid, ofte gjennom frivillige organisasjoner eller idrettslag. Prisene er moderate, gjerne 30 til 80 euro i måneden, altså 30 euro (cirka 360 kroner) til 80 euro (cirka 960 kroner), avhengig av antall dager.
Privat og internasjonal skole
Paritarie følger samme læreplan og eksamener som offentlige skoler, men drives privat. Kvaliteten varierer, og skolepenger er lavere enn internasjonale skoler. Det kan være et godt valg for familier som ønsker mer struktur, mindre klasser og en tydelig pedagogisk profil, for eksempel Montessori eller religiøs tilknytning.
Internasjonale skoler tilbyr IB, britiske eller amerikanske løp, og passer for familier i Italia på tidsbegrenset oppdrag eller med barn i overgang til universitet i utlandet. Fordelen er språklig kontinuitet. Ulempen er prisen og at barna kan miste noe av det lokale språkmiljøet, spesielt utenfor fritidsarenaer.
Hjemmeundervisning
Hjemmeskole er lovlig, men regulert. Foreldre må dokumentere at de kan ivareta barnets opplæring, melde fra til kommunen, og eleven gjennomfører gjerne årlige prøver ved en tilordnet skole for å vise at læringsmålene nås. Det er mindre utbredt enn i Norge, og krever en god del egeninnsats.
Universiteter og høyere utdanning
Italia har stolte universiteter fra middelalderen og fram til i dag. Løpet følger den europeiske modellen: Laurea på tre år, Laurea Magistrale på to år, og Dottorato for doktorgrad. Enkelte profesjonsutdanninger er samløp på fem eller seks år, typisk medisin, odontologi, veterinær, juss og arkitektur.
Studieavgifter ved offentlige universiteter varierer etter inntekt og fag. Vanlig intervall for EU-studenter kan være 500 euro (cirka 6000 kroner) til 3000 euro (cirka 36 000 kroner) per år. Det finnes stipendordninger via regionale instanser, ofte kalt DSU eller ERSU, som vurderer økonomi og faglige resultater. Bolig kan være det største kostnadspresset, spesielt i byer som Milano, Bologna og Firenze.
Opptak varierer. Medisin og noen andre fag har nasjonale opptaksprøver. En rekke studieprogrammer bruker TOLC-tester eller lokale prøver for nivåkartlegging. For engelskspråklige grader bør du være tidlig ute, italienske frister ligger ofte tidligere enn i Norge.
En vanlig skoledag, slik den faktisk føles
Det som kanskje best skiller Italia fra Norge er rytmen. Skolegården fylles ikke av høye ropekonkurranser, men av summing. Lærerne tiltales gjerne med etternavn og signora eller professore, men relasjonen kan være varm, med en uformell kaffeprat i korridoren før timen. Friminuttene er korte, men hyppige. Lunsjen er ikke en matpakke i gangen, men et måltid som setter seg i kroppen og roer tempoet. Lekser er mer omfattende enn mange norske familier er vant til, særlig fra ungdomsskolen og oppover. En tirsdagskveld i Lombardia har jeg gjort både algebra og italiensk grammatikk før jeg fikk på meg joggeskoene. Det er en del av pakken.
Tilrettelegging og spesialpedagogikk
Skolene arbeider med individuelle planer for elever med spesielle behov. Italia har historisk vært tidlig ute med inkludering i ordinære klasser, og lærere har spesialpedagogisk tilleggsutdanning. Kvaliteten varierer som alltid, men det er ryddige prosedyrer for utredning og oppfølging. Har du norsk dokumentasjon, lønner det seg å få den oversatt og ta en samtale med skolens koordinator.
Dokumenter og praktiske småting som gjør livet enklere
Det første du trenger er codice fiscale, en italiensk skattekode for identifikasjon. Den kreves ved innskrivning, kjøp av skolebøker og ofte for å få busskort. Skaff deg også familielege via det regionale helsesystemet, og ta med vaksineskjema oversatt til italiensk. Jeg tar alltid kopier av alt, både digitalt og på papir. Byer elsker papirer.
Skolebøker i videregående bestilles gjerne via bokhandel med klassens spesifikke liste. Bestill tidlig i juli eller august, ellers risikerer du leveringskaos i september. Bruktmarkedet er gullegodt, og mange bokhandlere organiserer byttedager.
Små historier fra klasserom og skoleport
I en landsby ved Gardasjøen hjalp jeg en norsk familie med å fylle ut innskrivningsskjemaet. Vi kom femten minutter for sent, overbevist om at hele maskineriet ville stoppe. Sekretæren smilte, fant frem en stempelpute som kunne stemplet en hel roman, og sa at det viktigste ikke var klokken, men at barnet skulle trives. To uker senere kom jenta hjem og fortalte at hun hadde lært seg å si merenda som en ekte italiener, med rullende r.
En annen gang satt jeg bakerst i et klasserom i en Liceo Scientifico i Torino. Læreren forklarte sannsynlighet, så pekte han ut vinduet mot Alpene og sa at matematikk er som fjell: du klatrer ikke for å komme deg til butikken, du klatrer for å se langt. Elevene sukket, men jeg vet de husket det.
Vanlige misforståelser om skole i Italia
Mange tror at alt er rigid og gammeldags. Sant nok finnes det skoler med mer tradisjon enn teknologi, men jeg ser samtidig mye metodevariasjon og lærere som er nysgjerrige på nye verktøy. Andre tror at nivået i engelsk er lavt overalt. Det stemmer ikke. Storbyene har sterke språkmiljøer, og CLIL-undervisning, der fag undervises på engelsk, blir mer utbredt i videregående.
Så er det forventningen om at alt ordner seg i siste liten. Tja. Både ja og nei. Du kan ofte gå inn på rektors kontor og få hjelp der og da. Men frister gjelder, og skolebøker som bestilles seint, kommer seint. Et godt råd er å være tidlig ute med papirer og delta på foreldremøter, for der deles mange praktiske nøtter som ikke alltid står på nettsidene.
Ordliste som hjelper deg i gang
Iscrizione er innskrivning.
Mensa er skolekantina.
Compiti er lekser.
Colloquio er foreldresamtale.
Libri di testo er lærebøker.
Scuolabus sier seg selv, men må ofte søkes om hos kommunen.
Maturità er avslutningseksamen i videregående.
Paritaria er privat skole med offentlig godkjenning.
Codice fiscale er identitetsnummeret som åpner alle dører, inkludert skoleporten.
Kort sagt fungerer skole i Italia godt når du kjenner rytmen. Systemet er tydelig strukturert, men hverdagen er menneskelig, med lærere som bryr seg, skolekjøkken som lager ordentlig mat og foreldre som stiller opp. Finner du en god skole, finner du samtidig nøkkelen til nabolaget og til Italia slik det virkelig er.
