Russland er et land med en dyp og kompleks historie, der tradisjoner og lokale skikker spiller en stor rolle i dagliglivet. Fra storbyene som Moskva og St. Petersburg til små landsbyer i Sibir, finnes det et rikt mangfold av kulturelle uttrykk som gjenspeiler både gammelt bondeliv, tsaristisk prakt og sovjetisk arv. Jeg har vært så heldig å få reise gjennom flere deler av dette enorme landet, og jeg skal love deg – Russland er så mye mer enn kalde vintre og vodka. Det er varme mennesker, sterke fellesskap og levende tradisjoner som virkelig gir deg følelsen av å være et sted med sjel.
Gjestfrihetens kunst – den russiske måten
Det første jeg la merke til på min første reise til Russland, var den varme gjestfriheten. Det er en uskreven regel i russiske hjem at gjester behandles som konger. Når du kommer inn døra, får du straks tøfler (alle bruker tøfler innendørs), og bordet bugner av mat – ofte mye mer enn du klarer å spise.
Et måltid i et russisk hjem er ikke bare mat, det er en sosial begivenhet. Det er vanlig med flere runder, og verten blir nesten fornærmet hvis du takker nei til mer. Tradisjonell russisk mat som borsjtsj (rødbetsuppe), pelmeni (dumplings) og pirozhki (små paier) serveres gjerne sammen med te fra en stor samovar, og selvfølgelig kan det komme noen skåler med vodka – alltid akkompagnert av en skål (toast) og en liten tale.
Tips: Når du blir servert vodka, er det høflig å drikke opp hele glasset – russere skåler sjelden «bare litt».
Den russisk-ortodokse kirken og religiøse tradisjoner
Selv etter mange tiår med ateistisk sovjetpolitikk, har den russisk-ortodokse kirken fortsatt en sterk posisjon i samfunnet. Påskefeiringen i Russland er en av de viktigste religiøse høytidene, og oppleves som en blanding av høytidelighet og folkelig feiring. Jeg var i Novgorod under påsken for noen år siden, og husker fortsatt hvordan hele byen luktet av nybakt kulich – en høy, søt gjærkake de baker spesielt til påske. Disse kakene tas med til kirken for å bli velsignet under midnattsmessen.
Ikoner, røkelse og korsing tre ganger er alle en del av den religiøse kulturen. Selv de som ikke ser på seg selv som religiøse, bærer ofte et lite kors rundt halsen, og mange gjør korsets tegn når de går forbi en kirke.
Badstubad og russisk «banya»
Et av de mest fascinerende ritualene jeg har deltatt i, er det russiske banya-badet. Dette er mye mer enn et vanlig bad – det er en kulturell og sosial institusjon. Her sitter du i en glovarm badstue, gjerne med bjørkeris (venik) som brukes til å «piske» kroppen for å stimulere blodsirkulasjonen. Etterpå kaster du deg ut i iskald snø eller vann – et sjokk for kroppen, men en opplevelse du aldri glemmer!
Russere sverger til banya for å rense både kropp og sjel. Jeg husker spesielt en gammel dame i en landsby i Karelia som sa: «Et liv uten banya er som te uten sukker.» Det sier mye om hvor viktig denne tradisjonen er.
Navnedager og sosiale høytider
I tillegg til bursdager, feirer mange russere navnedager, som er knyttet til helgener i kirkekalenderen. Disse dagene markeres gjerne med mindre feiringer, men med like mye hjerte.
8. mars – den internasjonale kvinnedagen – er en av de mest populære feiringene i Russland. Da får kvinner blomster og gaver fra mennene i livet sitt, og det er vanlig med fest på jobb og hjemme. Stemningen minner nesten litt om morsdag, Valentines og bursdag på én gang.
Nyttårsaften, derimot, er den viktigste høytiden i året. Fordi religiøs feiring av jul var undertrykt i sovjettiden, tok nyttår over som den store festdagen. Barna får gaver av «Fader Frost» (Ded Moroz), og mange familier pynter nyttårstreet og spiser tradisjonell mat som oliviersalat og sild under pels (en slags lag-på-lag salat med rødbeter og sild).
Høflighetskoder og sosial etikette
Når du reiser i Russland, er det noen sosiale koder det er nyttig å kjenne til. For eksempel hilser man med et fast håndtrykk – men aldri over terskelen. Det anses som uflaks å hilse i døråpningen. Det samme gjelder for å gi blomster i partall – alltid gi et oddetall, for partall forbindes med begravelser.
Russere kan virke reserverte eller alvorlige ved første møte, særlig i offentlige settinger som metroen eller butikker. Men dette er mer kulturelt enn personlig. Jeg har opplevd mange ganger at folk som først virker avvisende, åpner seg opp helt når du viser litt interesse eller stiller spørsmål – særlig hvis du prøver noen ord på russisk.
Tips: Lær deg et par russiske fraser. Et enkelt «spasibo» (takk) eller «zdravstvuyte» (hei) kan åpne mange dører.
Folkekunst og håndverk
En annen fascinerende del av russisk kultur er folkekunsten – spesielt treskjæring, broderi og håndmalt porselen. De fargerike matryoshka-dukkene er kanskje det mest kjente symbolet, men det finnes også vakre khokhloma-mønstre malt på tre, og delikate blonder fra Vologda-regionen.
I Suzdal – en av de såkalte «gyldne ring»-byene rundt Moskva – besøkte jeg et lite verksted hvor eldre kvinner fortsatt broderer tradisjonelle skjorter for hånd. Det er en nydelig tradisjon som lever videre, særlig i forbindelse med folkefester og bryllup.
Bryllup og overgangsriter
Et russisk bryllup er en opplevelse for livet – det kan jeg skrive under på. Jeg ble invitert i et bryllup i Ufa, og det var to dager med sang, dans, toasts og endeløse mengder mat. Det er vanlig at brudeparet drar til ulike monumenter og tar bilder før selve seremonien, og at gjestene deltar i små leker og utfordringer – alt med mye humor.
En spesiell skikk jeg synes var rørende, er at foreldrene ofte møter brudeparet ved inngangen til festlokalet med brød og salt – et gammelt symbol på velstand og gjestfrihet. Brudeparet bryter brødet sammen, og den som får det største stykket skal ifølge tradisjonen «bestemme i hjemmet».
Høytidene følger naturens rytme
Mange russiske tradisjoner følger årstidene, særlig på landsbygda. Maslenitsa – smøruken – feires i overgangen fra vinter til vår, og minner litt om fastelavn. Folk kler seg ut, brenner en stor stråfigur for å jage vinteren bort, og spiser tonnevis av blini (tynne pannekaker) med smør, kaviar eller syltetøy.
Jeg var i Jaroslavl under Maslenitsa og endte opp midt i en folkefest med trekkspillmusikk og pannekaker i hånda. Det var bitende kaldt, men jeg følte meg varmere enn noen gang, omgitt av latter og lukten av vedfyrte ovner og smeltet smør.
Å reise i Russland handler ikke bare om å se imponerende kirker eller krysse den transsibirske jernbanen. Det handler om å møte et folk som bærer sine tradisjoner med stolthet og varme. Det er i de små øyeblikkene – over en kopp te med syltetøy i en landsby, eller mens du prøver å forstå reglene i et bryllupsritual – at du virkelig begynner å forstå Russland
Så neste gang du planlegger en reise østover, legg inn tid til å bo hos en lokal familie, prøv banya, og lær deg en liten skål på russisk. Da lover jeg deg at Russland åpner hjertet sitt – og det er et hjerte som slår sterkt og varmt.
