Russland strekker seg over elleve tidssoner og byr på et helt utrolig mangfold av natur. Fra de iskalde tundraområdene i Sibir til de tette skogene i Ural og de fjellrike områdene i Kaukasus – dette er villmark på et nivå man sjelden opplever andre steder. Sammen med denne storslåtte naturen følger selvfølgelig også dyreliv – og ikke minst en rekke farlige dyr. Hvis du skal reise til Russland for å oppleve naturen, jakte, vandre eller bare være nysgjerrig på dyrelivet, er det verdt å vite hvilke skapninger du kan møte – og hvilke du bør holde god avstand til.
Jeg har selv vært på tur i både Karelia, rundt Bajkalsjøen og i Altai-fjellene. Hver gang har jeg blitt slått av hvor uberørt naturen føles – men også hvor lite mennesket har å si når man først beveger seg utenfor byene. Dette er et land der du virkelig kan føle deg som en del av naturen, men det betyr også at man må være ekstra oppmerksom.
Brunbjørn – den russiske villmarkas konge
Blant de farligste dyrene i Russland troner brunbjørnen (Ursus arctos) på toppen. Den finnes over store deler av landet, fra Vest-Russland og Ural, til de enorme skogene i Sibir og helt øst til Kamtsjatka. Kamtsjatka er faktisk kjent for å ha noen av verdens største og mest tallrike brunbjørnpopulasjoner.
De fleste brunbjørner er sky og holder seg unna mennesker, men hvis de føler seg truet, eller hvis du kommer mellom en binne og ungen hennes, kan det gå galt. Jeg husker en historie fra en lokal guide i Altai som fortalte om en turist som hadde satt opp teltet sitt for nær en elv der bjørnene fisket laks – det endte med at teltet ble rasert, heldigvis uten personskade.
Tips: Lager du leir i bjørneområder, oppbevar alltid mat i lufttette beholdere og langt unna teltet. Ikke gå alene, og bruk bjelle eller lag lyd når du beveger deg i tett vegetasjon.
Ulver – myteomspunne og mektige
Ulven (Canis lupus) har en spesiell plass i russisk folklore – både fryktet og beundret. Ulver finnes over store deler av Russland, særlig i Sibir og Kaukasus. I motsetning til hva mange tror, angriper ikke ulver mennesker særlig ofte – men det har skjedd, spesielt i tider der mattilgangen er dårlig, eller i områder der ulvene har blitt vant til mennesker.
Jeg så aldri ulv selv, men en kveld vi lå i telt utenfor Arkhangelsk, kunne vi høre ulvehyl i det fjerne. Det var en mektig opplevelse – på én gang vakkert og litt urovekkende. Heldigvis hadde vi med oss en lokal jeger som kunne mye om hvordan man forholder seg til ulv i området.
Tips: Ikke gå ut alene i skumringen i områder der det er kjent at ulv ferdes. Hold matrester unna leirplassen, og unngå å gå med hund i slike områder – ulver kan oppfatte hunder som trusler eller rivaler.
Tigeren i øst – Amurtigeren
Amurtigeren (Panthera tigris altaica), også kjent som sibirtigeren, er en av verdens største kattedyr. Den finnes hovedsakelig i det fjerne østen av Russland, i regioner som Primorskij kraj og Khabarovsk. Dette er ville og utilgjengelige områder, men noen reiselystne turister og fotografer tar seg inn hit for å forsøke å få et glimt av dette mektige rovdyret.
Selv om tigeren vanligvis holder seg unna mennesker, har det vært tilfeller der mennesker har blitt angrepet – særlig hvis tigeren har blitt skadet, jaget eller har mistet sin naturlige byttedyrtilgang. En av de mest kjente historiene er dokumentert i boken The Tiger av John Vaillant, som forteller om en tiger som jaktet på og drepte en mann i et hevnangrep. En påminnelse om at dette virkelig er en vill skapning med egne regler.
Tips: Besøk kun tigerområder med erfarne guider. Vær aldri alene i skogen, og unngå å etterlate spor som kan tiltrekke seg et sultent rovdyr.
Giftslanger – sjeldne, men farlige
Russland har relativt få farlige slanger, men i sør og sørøst – for eksempel i Kaukasus og rundt Svartehavet – finner man flere giftige arter. Den mest kjente er Vipera berus – vanlig hoggorm, som også finnes i Norge. Men i tillegg finnes den mer aggressive Caucasian viper, som lever i fjellområder og har sterkere gift.
En gang jeg vandret i fjellene utenfor Sotsji, så jeg en slange gli stille over stien foran meg. Jeg frøs til, og fikk bare sett den et par sekunder før den forsvant mellom steinene. Det minnet meg på hvor raskt slike møter kan skje – og hvor viktig det er å alltid være oppmerksom i terrenget.
Tips: Bruk høye fjellstøvler i områder med slanger, og vær ekstra forsiktig der det er varmt og steinete – da er slangene mest aktive. Hvis du blir bitt: Hold deg rolig, begrens bevegelsen og søk medisinsk hjelp raskt.
Elg og villsvin – store dyr med temperament
Det høres kanskje rart ut, men også planteetere kan være farlige. Elg finnes i store deler av Russland, og i parringstiden kan de være aggressive. De kan angripe biler, mennesker eller hunder som kommer for nær. Elgen er stor, tung og har skarpe hover – et sammenstøt med en sint elg kan være alvorlig.
Villsvin er en annen utfordring. De er raske, sterke og har sylskarpe tenner. Hvis en purke føler seg truet, spesielt med unger, kan den angripe lynraskt. Jeg traff på et villsvinspor en gang i Karelia, og vår lokale guide ble straks mer på vakt. «Hvis du hører noe som raser gjennom krattet, ikke stå stille – kom deg opp i et tre,» sa han tørt.
Tips: Ikke kom for nær store ville dyr, og hold deg unna områder der du ser ferske dyrespor eller graving. Ha alltid en plan for hvor du kan søke ly om nødvendig.
Insekter og sykdom – små trusler med stor effekt
I tillegg til store rovdyr og kraftige pattedyr, finnes det også mindre – men likevel farlige – skapninger. Flått er et stort problem i Russland, spesielt i vår- og sommersesongen. De kan bære på sykdommer som borreliose og den svært alvorlige russiske flåttbårne encefalitt (TBE).
Det anbefales faktisk å vaksinere seg mot TBE hvis du skal reise til visse skogsområder, særlig i Sibir, Ural og østlige deler av landet.
Tips: Bruk lyse klær og lange bukser når du ferdes i skog. Sjekk deg grundig for flått hver kveld, og bruk myggmiddel med effekt mot flått.
Naturens balanse og menneskets plass
Det som gjør Russland så spennende å utforske, er nettopp hvor vilt og urørt det meste fortsatt er. Det føles nesten som å reise tilbake i tid – til et sted der naturen fortsatt har overtaket. Men med denne kraften følger også ansvar. Du kan ikke bare ta med deg norsk friluftslivmentalitet og tro at alt ordner seg. Du må forberede deg, lytte til lokale råd, og være klar over at naturen her ikke alltid tilgir feil.
Men hvis du gjør det – hvis du respekterer dyrene og omgivelsene – kan du få noen av de mest mektige naturopplevelsene du noen gang har hatt. Jeg kan fortsatt kjenne frysningene nedover ryggen når jeg tenker på bjørnehylene i natten utenfor Bajkalsjøen, eller følelsen av å være en liten brikke i det store spillet mens snøen lå tung over sibirske grantrær. Og det er nettopp det som gjør Russland så uforglemmelig.
