Hvis du noen gang har drømt om en fjelltur der du kan møte både mektige kalksteinsklipper, grønne daler, gjeterhytter, ville hester og lokalprodusert ost – alt uten store turistmengder – da er Picos de Europa stedet for deg. Dette fjellmassivet i Nord-Spania har lenge vært en godt bevart hemmelighet blant naturelskere og vandrere, og for min del ble det kjærlighet ved første syn.
Jeg reiste dit første gang på en roadtrip i Nord-Spania, og endte opp med å tilbringe nesten en uke der – jeg klarte rett og slett ikke å dra videre. Hver dag var som å vandre rett inn i en fjellfortelling med dramatisk landskap, tåke som kom rullende inn fra fjellkammene, og den konstante lyden av sauebjeller i det fjerne.
Hva og hvor er Picos de Europa?
Picos de Europa er en fjellkjede i den nordlige delen av Spania, og en del av de kantabriske fjellene. Den strekker seg over tre regioner: Asturias, Cantabria og Castilla y León. Dette er Spanias eldste nasjonalpark, etablert i 1918, og navnet kommer visstnok av at sjøfolk kunne se de snødekte toppene som de første «picoene» når de nærmet seg Europa fra Atlanteren.
Her finner du dramatiske kalksteinsformasjoner, dype kløfter, frodige daler og landsbyer hvor tiden nesten har stått stille. Fjellene når opp til 2648 meter på sitt høyeste punkt (Torre de Cerredo), og er hjem for både brunbjørn, ulv og kongeørn – men det mest vanlige du vil møte er kyr og sauer med bjeller rundt halsen.
Hvordan komme seg dit
Den enkleste måten å komme seg til Picos de Europa er med bil. Du kan fly til Bilbao, Santander eller Oviedo (Asturias), og deretter kjøre til nasjonalparken. Fra Bilbao tar det rundt 2,5–3 timer med bil til området rundt Potes, som er en populær base i den østlige delen av parken.
Du kan også bruke offentlig transport, men det krever litt planlegging og tar lengre tid. Det går busser til byene Potes, Cangas de Onís og Arenas de Cabrales, som er inngangsporter til fjellene.
Mitt beste tips: Lei bil. Da har du friheten til å besøke de små fjellandsbyene, stoppe ved utsiktspunkter og komme deg til turstier uten stress.
Når er det best å besøke?
Mai til oktober er det beste tidspunktet å besøke Picos de Europa. Våren og forsommeren byr på blomstrende enger, mens høsten kler landskapet i varme farger. Midt på sommeren (juli og august) kan det bli travlere, men selv da er det stille sammenlignet med Pyreneene eller Alpene.
Jeg var der i september, og det var perfekt: kjølige morgener, solrike ettermiddager, og nesten tomme stier. Fjellene lå badet i gyllent lys om kvelden, og temperaturen var behagelig for vandring.
Høydepunkter og steder å besøke
Fuente Dé og taubanen
Et av de mest spektakulære utsiktspunktene i hele Picos er toppen ved Fuente Dé, hvor en taubane tar deg 750 meter opp til El Cable på bare fire minutter. Her oppe åpner det seg en høyfjellsverden med stier som snor seg mellom kalksteinsklipper og åpne platåer.
Jeg tok taubanen tidlig en morgen og gikk turen til Refugio de Áliva og ned igjen via en gammel setervei – en heldagstur jeg aldri vil glemme. Utsikten over Liébana-dalen er svimlende.
Pris for taubanen er rundt €20 tur-retur (ca. 230 kr). Kom tidlig, for det kan bli kø om sommeren.
Cares-ruten: den mest kjente turen
Ruta del Cares er den mest berømte fotturen i Picos de Europa, og med god grunn. Den 12 kilometer lange stien (én vei) følger en smal kløft mellom Caín og Poncebos, langs en gammel vannkanal hugget ut i fjellet. På det smaleste går du på stier rett over loddrette stup med elven Cares brusende langt under deg.
Turen er ikke teknisk krevende, men kan være utfordrende for de med høydeskrekk. Jeg gikk denne med hjerte i halsen enkelte steder, men det var verdt det – det er noe av det mest dramatiske jeg har opplevd i fjellet.
Turbuss tilbake kan ordnes, eller du kan gå samme vei tilbake. Ta med godt med vann og noe å spise.
Covadonga og Lagos de Covadonga
I den vestlige delen av nasjonalparken finner du Covadonga, et viktig pilegrimsmål og startpunkt for mange turer. Her ligger en dramatisk kirke bygget inn i en fjellhule over et lite fossefall – og ikke langt unna, høyt oppe i fjellene, ligger Lagos de Covadonga, to nydelige isbre-sjøer omgitt av grønne enger og fjelltopper.
Turen opp dit er spektakulær, men vær obs: i høysesong er veien stengt for privatbil mellom kl. 08–20, og du må ta skyttelbuss opp (rundt €9 tur-retur / ca. 100 kr). Jeg kjørte opp en kveld etter stengetid og fikk solnedgangen nesten for meg selv. Magisk!
Landsbyer du bør få med deg
- Arenas de Cabrales: Perfekt base for østlige deler av parken og kjent for sin sterke, blåmuggede queso de Cabrales. Stopp innom et meieri og smak!
- Potes: En sjarmerende landsby med brosteinsgater, tapasbarer og nærhet til Fuente Dé. Her bodde jeg på et lite pensjonat med utsikt mot fjellene og hørte sauebjellene om natten.
- Cangas de Onís: Porten til Covadonga og vestlige deler av Picos. Byen har en kjent romersk bro og mange gode restauranter.
Mat og drikke
Du kommer ikke til å gå sulten i Picos de Europa. Fjellkjøkkenet her er solid, rustikt og full av smak. Noen spesialiteter:
- Fabada asturiana: En mektig bønnegryte med chorizo og blodpølse. Perfekt etter en lang dag i fjellet.
- Cabrales-ost: Sterk og kremet blåmuggost lagret i fjellhuler. Prøv den med lokal cider!
- Sidra asturiana: Eplesider som serveres på tradisjonelt vis ved å helle den i glasset fra høyde – for å «lufte» smaken.
Prisnivået er svært hyggelig: et måltid på en lokal restaurant koster ofte rundt €10–15 (120–180 kr), inkludert vin eller cider.
Overnatting
Du finner alt fra enkle fjellhytter og vandrerhjem til sjarmerende gjestehus og små hoteller.
Mine anbefalinger:
- Refugio de Áliva: En høyfjellshytte som ligger perfekt til for fjellturer rundt Fuente Dé. Enkle fasiliteter, men fantastisk beliggenhet.
- Hotel del Oso i Cosgaya: Et tradisjonelt, koselig hotell med svømmebasseng og nydelig mat.
- Rural hus i Sotres eller Bulnes: Mange lokale leier ut rom eller små hus – et supert alternativ hvis du vil bo midt i naturen.
Prisene varierer, men regn med rundt €40–€100 per natt (ca. 450–1100 kr) avhengig av standard.
Praktiske tips
- Ta med gode fjellsko – stiene er ofte steinete og bratte.
- Vær forberedt på skiftende vær. Fjellene ligger nær Atlanterhavet, og tåke og regn kan komme raskt.
- Mobildekningen er dårlig i mange områder, så last ned kart og guider offline før du reiser.
- Lær noen spanske gloser – mange lokale snakker lite engelsk, spesielt utenfor turiststedene.
- Ikke stol helt på Google Maps i fjellområdene. Spør lokale om veivalg.
Picos de Europa er et sted som berører hjertet. Det er noe nesten urørt og ekte over disse fjellene – langt fra masseturisme og støy. Enten du vil gå lange fjellturer, sitte på en stein og se på skyene, smake deg gjennom ost og cider, eller bare kjenne på stillheten i en grøn dal, så finner du det her. Jeg vet at jeg kommer tilbake – og neste gang blir det med telt, tid og enda mer eventyrlyst.
