Du har sikkert dine egne Hellas-bilder på netthinnen allerede. Hvite kirker, en katt som strekker seg i skyggen, et glass iskald frappé som dugger i varmen. Jeg har reist i Hellas i mange år, ofte uten plan, med en liten bag og en ferjetabell som eneste kompass. De mest minneverdige dagene har nesten alltid skjedd utenfor de klassiske postkortene. Dette er mine skjulte perler i Hellas, steder som har sneket seg under radaren mens større øyer og byer tar rampelyset. Noen ganger må du kjøre litt lenger, vente på en ferge som bare går et par ganger i uken, eller hoppe av før alle andre. Belønningen er stillhet, salt i håret og det som føles som Hellas på første navn.
Slik finner du skjulte perler i Hellas
Det er et mønster. Ta den mindre båten, ikke den største. Velg den nest største landsbyen, ikke hovedstaden. Reis en uke før eller etter høysesongen. Snakk med baker’n, ikke bare resepsjonen. Når noen sier at et sted er vakkert men litt kronglete å nå, noter det. Det er ofte der de ekte skattene ligger. Jeg har fulgt denne enkle oppskriften fra Kykladene til Dodekanesene og opp i fjellene i Epirus, og den har sjelden skuffet.
Astypalea – sommerfugløya som flyr under radaren
Astypalea ser på kartet ut som en sommerfugl, med smale midjen mellom to vinger. Den hvite Choraen klatrer opp mot et venetiansk slott, og i de bratte smugene henger lakenvasken til tørk over hodet ditt. En kveld ble jeg stående ved en liten taverna der eieren plukket oregano fra buskene bak huset mens han ventet på at blekkspruten skulle bli mør. Det var den typen enkelt måltid som forklarer hvorfor folk forelsker seg i Hellas.
Tipset: Lei scooter og kjør ut til Vatses eller Kaminakia, strender som fortsatt føles hemmelige. En lokal buss kan ta deg noe av veien, men hjul gir frihet.
Prisnivå: En enkel scooter kan koste rundt 25 euro per dag (300 kroner). En talerken frisk fisk i en lokal taverna ligger gjerne på 15 til 22 euro (180 til 265 kroner).
Koufonisia – blå laguner og barfotliv
Ano Koufonisi er liten nok til at du kan gå mellom strendene. Vannet er en palett av turkise nyanser som nesten ser overredigert ut, helt til du hopper uti. Jeg pleier å starte morgenen med å gå kyststien forbi Fanos, videre til Italida og Pori, så tilbake for en sen lunsj. På ettermiddagen ligger båtene som hvite komma i bukta.
Tipset: Bo i Chora og gå. Øya er så kompakt at du rekker alt i rolig tempo. Bestill overnatting tidlig hvis du reiser i juli eller august.
Prisnivå: Lokal kafferasjon, frappé, cirka 3 euro (36 kroner). Småbåt-taxi mellom strendene 2 til 5 euro per tur (24 til 60 kroner).
Kimolos – Milos’ stille lillesøster
Mens Milos har fått sin velfortjente renessanse, forblir Kimolos roligere. Chorio, hovedlandsbyen, har kalkede trapper og små plasser der eldre menn spiller backgammon i skyggen. Jeg gikk meg bort i smugene for å finne en baker som fortsatt brukte vedfyrt ovn, og fikk et varmt brød pakket i papir. På kvelden badet jeg ved Prassa mens himmelen gikk fra rosa til fiolett, og det var bare lyden av småbølger og en hund som gjespet.
Tipset: Ta dagsutflukt til naboholmen Polyaigos hvis du vil se vann som gløder i solskinnet. Det føles som en privat lagune.
Folegandros – kykladisk kontemplasjon
Folegandros har en kant av villhet som er lett å like. Chora ligger dramatisk til på en klippe, og små kapeller prikker åsryggene. I stedet for beach clubs finner du stier, små strender og kvelder som samler seg på Pounta-plassen medan lyset tennes rundt deg.
Tipset: Gå morgenturen til Church of Panagia. Utsikten mot havet er en rolig påminnelse om hvorfor du dro.
Ikaria – øya der tiden bøyer seg
Ikaria er kjent for langsomt liv og lange liv. Panigiria, de tradisjonelle bygdefestene, varer til soloppgang. Jeg havnet tilfeldig på en slik i landsbyen Christos Raches, der butikker åpner sent og natten føles som dag. Folk danset i ring, og jeg fikk plass ved et langbord med geit på grillen og lokal vin.
Tipset: Kom for festene i juli og august om du vil se tradisjoner i levende praksis. Kjør forsiktig, veiene er svingete og tempoet lavt av en grunn.
Nisyros – et vulkansk månelandskap
Det ryker fra jorden i krateret på Nisyros. Stien ned i Stefanos-krateret lukter svovel, og du kjenner at bakken puster. Landsbyene Emborios og Nikia er rene postkort, men uten folkemengden. Jeg satt på en benk i Nikia med utsikt rett ned i vulkanen og drakk en bitter kaffe som smakte bedre enn utsikten var logisk.
Tipset: Ta med gode sko, og gå ned i krateret tidlig på dagen. Varmen stiger raskt.
Prisnivå: Inngang til vulkanområdet cirka 3 til 5 euro (36 til 60 kroner). Buss fra havnen til krateret rundt 2 til 3 euro (24 til 36 kroner).
Tinos – pilgrimsferd og bortgjemte bukter
Tinos er berømt blant grekere for kirken Panagia Evangelistria, men den nordlige og østlige kysten er et lappeteppe av små viker og vindblåste landsbyer. Du får kunst i marmor, vakre dueslag og en seriøs kafékultur. Jeg ble værende i den lille landsbyen Pyrgos lenger enn planlagt, for marmorverkstedene var hypnotiserende.
Tipset: Lei bil for å nå Kolymbithra og Isternia. Ta med kontanter i noen av de mindre landsbyene der kortterminalen lever sitt eget liv.
Alonissos – marin nasjonalpark og dyp stillhet
Alonissos ligger i Sporadene, litt ut av veien, og er porten til Hellas’ første marine nasjonalpark. Sjansen for å se munkesel er liten, men følelsen av uberørt natur er stor. En formiddag padlet jeg kajakk langs en kyststripe med høye klipper og krystallklart vann, og det var ingen andre i sikte.
Tipset: Overnatting i det gamle Alonissos for kveldsstemning, dagene langs kysten. Ta høydemeter på kjøpet.
Karpathos – mellom fjell og hav
Sørkysten av Karpathos gir deg strender som Apella og Kyra Panagia, mens nord har Olympos, en fjellandsby der vinden piper og tradisjonene sitter dypt. Jeg satt på en kafé i Olympos og hørte historier om pirater, tørkesomre og brød bakt i leirovn. Det var lett å tro hvert ord.
Tipset: Ferjer til nord kan være væravhengige. Hold reiseplanen fleksibel, det lønner seg her.
Samothraki – fosser, stein og myter
Nord i Egeerhavet finner du Samothraki, øya med fosser som renner gjennom grønne kløfter. Fonias er den mest kjente, med naturlige kulper som frister etter en varm fottur. Det er færre strender, flere stier, og et tempo som minner om et Hellas fra en annen tid.
Tipset: Gode tursko og badetøy i samme sekk. Start tidlig for å ha kulpene nesten for deg selv.
Chios – masticlandsbyer og middelalderstemning
Sør på Chios dyrkes mastik, den aromatiske sevjen som brukes i alt fra tyggegummi til likør. Landsbyer som Pyrgi og Mesta er som små fort, der veggene er dekorert i svart og hvitt. Jeg ble sittende lenge i Pyrgi med en mastic-limonade som var rar og god på samme tid.
Tipset: Kjør landsbyløypa rolig og sett av tid til Nea Moni-klosteret. Historien ligger i lag her.
Pelion-halvøya – grønne fjell over blått hav
På fastlandet, mellom Volos og Egeerhavet, reiser Pelion seg grønt og frodig. Landsbyer som Tsagarada, Makrinitsa og Zagora klynger seg til fjellsidene, og stier leder deg ned til bukter med steinstrand og klart vann. En høstdag gikk jeg den gamle muldyrstien mellom Milies og Tsagarada, og endte med et bad alene i Mylopotamos.
Tipset: Pelion er perfekt vår og høst. Sommeren er fin også, men det er høyde og skygge her som gjør dagene snillere.
Zagori og Vikos – steinbroer og dype juv
Epirus er Hellas’ baksiden, på den gode måten. I Zagorohoria, de 46 landsbyene i Zagori, finner du elver, natursteinsbroer og Vikos-juvet som skjærer landskapet i to. Jeg startet en morgen fra Monodendri, fulgte stien som slynger seg ned i juvet, og spiste piknik ved elven. Det var bare fuglesang og vann som rant.
Tipset: Bo i Papigo eller Kipi for fine tavernaer og enkel tilgang til stiene. Ta med kontanter, minibanker er få.
Mani-halvøya – tårnlandsbyer mot Lakoniske bukta
Langs den sørlige delen av Peloponnes ligger Mani som et eget lite rike. Tårnhusene i Vathia ruver over havet, og veien slynger seg mellom olivenlunder og karst. Havet er klart, karrig og vakkert. Jeg stoppet i Gerolimenas for lunsj, og endte med et kveldsbad i skumringen.
Tipset: Kjør tidlig på dagen, pausene kommer av seg selv. Kombiner Mani med Monemvasia, en middelalderby på en øy knyttet med landtunge, hvis du har noen ekstra dager.
Prespa-sjøene – fugler, flytende ganger og grensefølelse
Helt nordvest, der Hellas møter Albania og Nord-Makedonia, ligger Prespa-sjøene. Her speiler fjellene seg i vannet, og du går på flytende trebroer mellom sivet mens pelikaner flyr lavt over hodet ditt. En kveld satt jeg i Agios Germanos og så lyset slukke over de to innsjøene, og det var som å være alene i verden.
Tipset: Denne regionen er best fra mai til oktober. Kjølige kvelder, så pakk en ekstra genser.
Praktiske tips for skjulte perler i Hellas
Transport og fremkommelighet
Skjulte perler krever ofte litt logistikk. Små ferger kan gå sjeldent, og vind kan stoppe alt en dag eller to. Jeg reiser med myk bag, gode sko og tålmodighet. Tog og buss på fastlandet er rimelig og pålitelige, men kombinasjonen leiebil pluss korte fotturer åpner flest dører. Leiebil koster gjerne 35 til 60 euro per dag avhengig av sesong og utleveringssted (420 til 720 kroner). På småøyer holder det ofte med scooter til cirka 20 til 30 euro dagen (240 til 360 kroner).
Overnatting og bestilling
I landsbyer uten bookingplattformer fant jeg rom ved å gå meg en runde sent på formiddagen. Et skilt med «rooms to let» og en bestemor med nøkkelknippe er fortsatt en ting. For juli og august er det lurt å bestille tidlig. Utenfor høysesong kan du være spontan, men sjekk alltid siste fergeavgang før du binder deg.
Budsjett og priser
Hellas er fortsatt vennlig mot lommeboken om du spiser der grekerne spiser. En enkel lunsj med salat, brød og husets hvitvin kan ligge på 12 til 18 euro (145 til 215 kroner). En fergebillett mellom mindre øyer koster ofte 10 til 25 euro per person, avhengig av distanse og båttype (120 til 300 kroner). Langdistanse med hurtigbåt fra Athen kan være 40 til 80 euro (480 til 960 kroner). Kaffe 2 til 3,5 euro, øl 3 til 5 euro, bussbilletter på fastlandet 1,5 til 3 euro per strekning, alt med omtrentlige kroner i parentes.
Mat og drikke
Jeg ser etter korte menyer, dagens rett skrevet med penn, og fisk som prises etter vekt. Horta med sitron, grillet blekksprut, fava med karamellisert løk. Spør hva som er lokalt. På Nisyros var capers et must, i Chios må du prøve noe med mastik, på Ikaria smakte jeg honning som var mørk som melasse. Vann på flaske koster ofte 0,5 til 1 euro i butikk (6 til 12 kroner). Drikk mye, solen i Egeerhavet er vennlig til du glemmer å respektere den.
Sesonger og vær
Mai og juni er mine favoritter for Kykladene. September og tidlig oktober for Dodekanesene og sør, gjerne med varmere hav og roligere strender. Juli og august er mulig overalt, men vindene kan være intense i Egeerhavet. Reis med fleksibilitet og sett av en bufferdag ved øyhopping, spesielt når neste stopps eneste ferge går tirsdag og lørdag.
Respekt for lokale steder
Skjulte perler er ofte skjøre. Ta med søppel tilbake, kle deg passende i små kirker, og parker slik at bonden faktisk kommer seg forbi med traktoren. Penger igjen lokalt betyr mye her, så kjøp brød i det bakeriet, den osten i den butikken, og betal med kontanter hvis kortterminalen går på ferie.
H3 innblikk: slik kommer du deg til noen av perlene
Slik kommer du til Astypalea
Fly fra Athen med småfly eller ferge via Naxos eller Amorgos. Kombinasjonen Athen, Naxos, Astypalea gir fin rytme. Fra øy til øy kan du reise med mindre ferger som går noen ganger i uken, så sjekk rutene nøye og planlegg etter dem, ikke motsatt.
Slik kommer du til Nisyros
Ta ferge fra Kos, ofte en dagstur for mange, men bli gjerne to netter. Buss fra havnen tar deg opp til Nikia og Emborios, og minibusser kjører til krateret. Skikkelige sko, hatt og vannflaske gjør hele forskjellen i varmen.
Slik når du Zagori
Fly til Ioannina og lei bil. Veiene er gode, men svingete. Last ned kart offline, dekningen kan forsvinne akkurat der du trenger den. Stopp ved en av de gamle steinbroene, som Kokkorou eller Plakidas, og la tiden sakke.
Hvor jeg ville begynt om jeg hadde ti dager
Jeg ville lagt tre netter i Kykladene, for eksempel Kimolos eller Folegandros, to netter på Nisyros, to netter i Mani, og tre netter i Zagori. Det gir deg både sjø, fjell og bygd. Reis lett, si ja til omveier, og la en prat i skyggen med en lokal avgjøre kvelden.
Små øyeblikk som ble igjen
En tidlig morgen på Koufonisia, før stranden fylles, svømte jeg alene over et lyst rev mens en liten fiskestim fulgte meg som en sky. Senere satt jeg i skyggen av en bougainvillea på Tinos og hørte metallklangen fra en skje som rørte i en kopp gresk kaffe. På Pelion plukket jeg epler fra grøftekanten, vasket dem i en fjellbekk, og spiste dem på en stein med utsikt til Egeerhavet. Det er disse øyeblikkene de skjulte perlene gir, rommet til å puste og føle at du er på riktig sted til riktig tid.
Når du først begynner å se etter skjulte perler i Hellas, endres måten du reiser på. Du lærer navnene på vindene, kjenner lukten av varm salvie i grøftekanten, og du forstår at ikke alt godt roper høyt. Fortsett å lytte etter det stille. Det er der eventyret bor.
