Det finnes et Tyskland som sjelden havner på topp ti-listene. Ikke fordi det mangler dramatikk eller sjarm, men fordi de fleste kjører forbi på vei til Berlin, München eller Schwarzwald. Etter mange turer på kryss og tvers, med tog, sykkel og en litt for entusiastisk forkjærlighet for små bakerier, har jeg samlet et knippe steder som fortjener oppmerksomhet. Disse skjulte perlene i Tyskland er for deg som liker å skru ned tempoet, kjenne på landskapet og lande i byer der kveldene lukter vedfyring, nybakt brød og vin fra nabobakken.
Kyst og nordlige landskap
Hiddensee, øya du nesten må sykle
Hiddensee er bilfri, vindfeid og vakker. Du tar båt fra Schaprode eller Rügen, og allerede på dekk skjønner du poenget. På Hiddensee leier du sykkel, gjerne en gammel modell med kurv. Sykkelutleie starter ofte rundt 12 euro (ca. 144 kroner) per dag, og det er verdt hver cent. Stiene mot fyrtårnet på Dornbusch går gjennom lyng, sand og havtåke, og når solen synker, lyser Østersjøen rolig som et blankt fat. Mitt faste rituale er fiskesmørbrød hos en av bodene nær havna, et Fischbrötchen koster gjerne 5 til 7 euro (60 til 84 kroner) og smaker sommersalt og sitron.
Lüneburger Heide, lilla bølger i sensommeren
Når heia blomstrer i august og september, blir Lüneburger Heide et mykt teppe av lilla. Hit har jeg tatt tog til Buchholz eller Schneverdingen, og gått inn i landskapet med lyden av sauer og kjerrehjul i det fjerne. Du kan bli med på hestekjerre, en tur koster gjerne 12 til 18 euro (144 til 216 kroner). Beste tid er tidlig morgen, når disen ligger lavt og stiene er dine.
Greetsiel og øyene i Øst-Friesland
Greetsiel er en liten havneby med teglsteinsfasader og to møller som gjerne tar hele kameraoppmerksomheten. Herfra har jeg tatt dagsturer ut til Langeoog og Spiekeroog, rolige øyer med lange strender og milde sykkelstier. Prøv en guidet vadevandring i Vadehavet. Turene koster ofte 10 til 15 euro (120 til 180 kroner), og du lærer mer om tidevannet enn du trodde fantes. Pakke våtsokker, ikke stol på været, og husk at vinden bestemmer samtaletempoet på kroa.
Øst og grenseområder med overraskelser
Spreewald, Tysklands stille labyrint
En time sør for Berlin ligger et nettverk av trange vannveier, landsbyhager og ørten nyanser av grønt. I Spreewald ble jeg en gang sittende i en poled båt, uten motor, der båtføreren skjøv oss avgårde med en lang stake. Tempoet var slik at måkene rakk å heve øyenbryn. Leier du kano, regn med 25 til 40 euro (300 til 480 kroner) for en halvdag, pluss et kart som du bør ta på alvor. Det er lett å tro at alle kanaler fører hjem. Det gjør de ikke. Underveis finner du små gårdsbutikker med Spreewaldgurken, et glass for 3 til 5 euro (36 til 60 kroner), perfekt i sekken.
Görlitz, Polen i blikket og filmkulisser i bakgatene
Görlitz kaller seg gjerne Görliwood, og det er lett å se hvorfor. Fasader i pastell og portrom med løver i stein. Jeg har brukt formiddager her med kaffe på torget, 3 til 4 euro (36 til 48 kroner), og et stille museum rett rundt hjørnet. Byen ligger helt inntil grensen til Polen, slik at du uten dramatikk kan spasere over broen til Zgorzelec for en lunsj som koster mindre enn du venter. Tips: finn bakgårdene. De skjuler verksteder, små gallerier og en ro du tar med videre.
Rakotzbrücke i Kromlau og parken til Fürst Pückler
Denne lille steinbroen er nesten for perfekt. Den speiler seg til en sirkel når vannet ligger flatt. Området er strengt, du går ikke på broen, men du kan vandre i parken og vente på riktig lys. Kombiner med Bad Muskau, der landskapsparken til Fürst Pückler brer seg på begge sider av grensen. På vei ut tar du en iskrem, 2 til 3 euro (24 til 36 kroner), og innser at du har vært vitne til en leksjon i landskapsarkitektur uten å måtte pugge et eneste navn.
Oybin og Zittauer Gebirge, sandsteinsnåler i miniatyrformat
Lenger sør i Sachsen reiser sandsteinen seg i ruvende tårn. Oybin er en kuriositet, med klosterruiner plassert dramatisk på en sandsteinsrygg. Jeg tok damptoget opp en gang, lot det puste og hvese seg inn i skogen, og gikk ned igjen på stier som luktet varm bar. Ta med kontanter for små kiosker og fjellhytter, mange tar bare cash.
Sør og alpene uten kø
Hintersee og Ramsau, stillheten før postkortene
De fleste drar rett til Königssee. Jeg står gjerne opp før frokost og drar til Hintersee, en smaragdgrønn innsjø der steiner og mose ser regissert ut. Rundturen tar under to timer i rolig tempo. Er været klart, går jeg innom Malerwinkel ved Königssee etterpå, en utsikt som bekrefter hvorfor malere slo leir her. Båt over Königssee til St. Bartholomä koster typisk 22 til 25 euro (264 til 300 kroner) tur retur. Kom tidlig, de første avgangene er roligst.
Chiemsee og klosterlivet på Fraueninsel
Chiemsee er ofte et mellomstopp, men Fraueninsel fortjener en hel dag. Du runder klosteret, kjøper røkt fisk direkte fra brygga og setter deg ved vannkanten. Ferrien koster normalt 10 til 15 euro (120 til 180 kroner) avhengig av strekning. På en stille tirsdag i mai satt jeg her med en enkel lunsj, røkt Renke og potetsalat for rundt 12 til 16 euro (144 til 192 kroner), mens klokkene fra klosteret markerte timen. Ingen hast.
Allgäu uten slott, Pfronten og Breitenberg
Neuschwanstein stjeler oppmerksomheten, men i Pfronten tar du stolheis opp til Breitenberg og går på grønne rygger med utsikt mot Alpene. Sommerrodelbaner finnes mange steder her, en tur koster gjerne 4 til 6 euro (48 til 72 kroner). Stans på en Alpe for ost og eplekake. Et stykke Käsespätzle på en fjellhytte koster ofte 10 til 13 euro (120 til 156 kroner). Det er smørmatt, ærlig og perfekt etter en kort topptur.
Vest, vin og elvedaler som smyger
Moseldalen, Beilstein i skyggen av Cochem
Cochem er flott, men jeg setter kurs mot Beilstein, en bitte liten by med brostein, slyngplanter og mer stille kvelder. Like ved ligger Bremm, der Calmont, Europas bratteste vinbakke, går rett ned i elva. Stien opp får leggene til å si fra. Løpestrengen i gresset etterpå er best brukt til å finne en Weinstube. Smaksbrett med tre små slanter koster gjerne 8 til 15 euro (96 til 180 kroner). Er du eventyrlysten, finnes en enkel via ferrata opp Calmont, leie av basisutstyr kan ligge rundt 8 til 12 euro (96 til 144 kroner).
Saarschleife og trærnes topp
I Saarland slynger elva seg som en skoletegning. Utsiktspunktet ved Cloef gir deg hele buen. Tretoppstien, Baumwipfelpfad, har myk stigning og passer for alle, billetten ligger ofte på 11 til 13 euro (132 til 156 kroner). Etterpå tar jeg en Flammkuchen på kafeen ved parkeringen, 9 til 14 euro (108 til 168 kroner), og ser på folk som ser på utsikten. En egen sjanger.
Ahrdalen, små skritt tilbake
Ahrdalen ble hardt rammet av flommen i 2021, og regionen har brukt årene etterpå til å bygge seg opp. Vinmarkene står, stiene åpner igjen bit for bit, og kveldene på vinbarene er like varme. Jeg husker en sen septemberdag i Altenahr, det duftet ristet brød fra et lite kjøkken, og verten helte i glassene uten å se på målet. En vinsmaking ligger ofte på 10 til 20 euro (120 til 240 kroner). Velg lokale produsenter, det føles riktig her.
Midt-Tyskland og bindingsverk som faktisk er beboelig
Quedlinburg, Wernigerode og Goslar, en trekant av tid
I Harz står tre byer som perler på rad. Quedlinburg er nesten uvirkelig, et hav av bindingsverk i milde farger. Wernigerode har sitt slottsalibi, mens Goslar er det solide ankret, med bergverkshistorie du merker i gatene. Jeg har tatt damptog opp til Brocken fra Wernigerode. Det er dyrt, men ikonisk, og reise i sakte fart føles riktig. Billetter kan ligge rundt 50 til 60 euro (600 til 720 kroner) tur retur. Har du tid, gå ned igjen, stien gjennom skog og åpne myrer gir hele fjellet en ny ro.
Dinkelsbühl og Bad Wimpfen, la Rothenburg få hvile
Rothenburg ob der Tauber er nydelig, men alle vet det. Dinkelsbühl har like mye sjarm, langt færre selfiestenger. Kveldsturen med nattvekteren er en tradisjon som fortsatt lever, billetter rundt 7 til 10 euro (84 til 120 kroner). Bad Wimpfen ved Neckar har blå tak, spiraltrapper og en utsikt over elva som tåler en lang pause. Her fant jeg en gang en liten bokhandel der eieren anbefalte tyske tegneserier, jeg rakk ikke mer enn to, men bar dem rundt i flere dager som en ekstrasouvenir.
Bodensjøen og sørvestlige bakveier
Meersburg og pålene i Unteruhldingen
Ved Bodensjøen er Meersburg full av vinstokker som nesten titter inn i vinduene. Jeg kommer hit for gangveiene langs vannet og de små vinbarene i skråningen. En kort båttur unna ligger Pfahlbauten i Unteruhldingen, friluftsmuseet med forhistoriske hus stående på påler over vann. Inngang koster gjerne 12 til 15 euro (144 til 180 kroner). Det er overraskende stille i lavsesong, og du har tid til å lese skiltene uten å snuble i folk som leser skiltene.
Kaiserstuhl, vulkansk varme og sykkelfart
Mellom Freiburg og Rhinen ligger Kaiserstuhl, et lunt, bølgende landskap med vinmarker og landsbyer der lunsjen varer litt lenger enn planlagt. Jeg leier sykkel i Freiburg, 15 til 25 euro (180 til 300 kroner) for en dag, ruller gjennom Vogtsburg og lar tilfeldige Straußwirtschaften bestemme menyen. Et glass lokal Pinot Noir koster ofte 5 til 8 euro (60 til 96 kroner). Sykl ettermiddag og kveld, midt på dagen kan varmen stå stille i bakkene.
Blautopf og Menzenschwand, blå hemmeligheter
I Blautopf ved Blaubeuren er vannet så blått at kameraet gir opp. Kom tidlig, det er et lite område. I Menzenschwand i Schwarzwald fant jeg en eng med benker der bekken går i små fall, og det finnes varmebad i nærheten for slitne bein. Et kveldsbesøk i et Therme koster gjerne 18 til 28 euro (216 til 336 kroner) for noen timer, og du går ut som en roligere versjon av deg selv.
Industriromantikk som faktisk er romantikk
Landschaftspark Duisburg Nord, stål i kveldslys
Et nedlagt stålverk gjort om til park, klatrevegger i gamle bunkere, lysdesign som tenner anlegget i flere farger når mørket kommer. Landschaftspark Duisburg Nord er gratis å besøke, og jeg har vandret her med termoskaffe mens lyset sakte skifter. Kveldene er best, ta med en liten lommelykt og gode sko. Det føles som å være med i en musikkvideo der ingen bryr seg om publikumstall.
Zeche Zollverein i Essen, estetikk i murstein
UNESCO-verdensarv, presise linjer, røde mursteiner og en designhistorie som viser hvorfor Ruhr-området betyr mer enn tall i en historiebok. Inngang til museum og omvisninger varierer, men legg gjerne 10 til 14 euro (120 til 168 kroner) i potten. Kafeen er et fint sted for å notere dagens beste detaljer. Ikke skynd deg, arkitekturen fortjener tiden din.
Øyer, innsjøer og stille vann på østlig side
Müritz nasjonalpark og tusen sjøers stillhet
Mecklenburgs sjølandskap er et lappeteppe av vann og skog. I Müritz er det lett å finne en kano, 25 til 35 euro (300 til 420 kroner) for en halv dag, eller en liten elsykkel for myke grusveier mellom innsjøene. Jeg har spist røykt fisk på trebord ved vannet, med utsikt til siv og en hegre som trodde den var alene. Føl deg fri til å stoppe. Her er det lov å la planen gå.
Hiddensee har vi nevnt, men hva med Havel og Uckermark
I Uckermark er det gårdskafeer, små slott og innsjøer med badebrygger som ikke er på Google Maps. Havelkanalene sør for Berlin er sykkelvennlige, og du kan kombinere kort togtur med lang piknik. En kopp filterkaffe i en landeveisbakeri koster ofte 3 til 4 euro (36 til 48 kroner), og kakestykkene er nøkterne i pris og ubegripelige i størrelse.
Praktiske råd som gjør perlene enda blankere
Reise med tog og regionbilletter
Tyskland er laget for tog. Se etter Länder-Ticket i delstatene, dagspass for regionale tog som lar deg hoppe av og på uten stress. Prisene ligger ofte mellom 25 og 36 euro per person (300 til 432 kroner) hvis dere er flere, og er særlig gunstige i helger. Det finnes også et nasjonalt månedskort for lokale og regionale linjer. Poenget er enkelt, du trenger sjelden motorvei for å nå de fine stedene.
Leiebil når du vil kombinere flere små steder
Skal du innom flere landsbyer på en dag, er leiebil effektivt. I småbyer er parkering ofte billig eller gratis, men i historiske sentre bruker jeg Parkhaus. Budsjett for bensin og bompenger er beskjedent sammenlignet med norsk virkelighet, men legg likevel inn en buffer. Jeg fyller alltid opp litt før kvelden. Små stasjoner stenger tidlig.
Kontanter er fortsatt lurt
I mange småbyer og fjellhytter gjelder nur Barzahlung. Ha 20 til 50 euro (240 til 600 kroner) i lomma, spesielt for is, niste og parkeringsautomater som ikke har oppdatert seg siden 2009. Det gir også frihet til å takke ja til jordbær langs veien.
Sesonger som spiller på lag
Vår og tidlig høst er gull. I juli og første del av august kan det bli varmt i sør, og heiene i nord er finest i slutten av august. Kom tidlig på dagen til steder som Hintersee, Blautopf og Rakotzbrücke. Lyset er bedre, parkeringsplassen er ledig, og du slipper å dele stillheten med en busslast som akkurat har fått utdelt hver sin paraply.
Mat og små gleder
En Bäckerei redder alltid dagen. Kaffe og kake for 6 til 9 euro (72 til 108 kroner), en enkel lunsj med suppe og brød for 8 til 12 euro (96 til 144 kroner). På kvelden går jeg for Weinstube i vindistriktene, eller Brauhaus der maltduften ligger i treverket. Et glass vin eller øl koster gjerne 4 til 6 euro (48 til 72 kroner). Det er ingen grunn til å skynde seg hjem.
Overnatting der natta har personlighet
I mindre byer og landsbyer går jeg nesten alltid for Gasthaus eller Pension. Dobbeltrom med frokost ligger ofte mellom 90 og 140 euro (1080 til 1680 kroner) utenfor høysesong. Spør om rom mot gårdsplassen, ikke mot brosteinsgata med tidlig varelevering. Et lite kjøleskap på rommet er en stor gave når du har kjøpt lokal ost som trenger kveld.
Sykkel som frihetsmaskin
Tyskland er perfekt for to hjul. Langs Mosel, Saar og Bodensjøen er det egne sykkelveier tett på vannet. Dagsleie av sykkel koster ofte 12 til 25 euro (144 til 300 kroner), elsykkel fra 25 til 40 euro (300 til 480 kroner). Jeg tar gjerne tog ut og sykler tilbake. Den kombinasjonen gir deg mer av dagen enn du tror.
Små museer og frivillige vakter
Mange av de fineste museene og kirkene har frivillige som åpner døra på faste tider. Inngang 4 til 8 euro (48 til 96 kroner). Vær raus med tiden din og oppmerksom med spørsmålene. Du får ofte en historie du ikke finner i guideboka.
Hvordan finne dine egne skjulte perler i Tyskland
Start med kartet. Se etter innsjøer uten berømte naboer, grå flekker mellom kjente navn og grønne striper som ikke har en stor by i hver ende. Les skilt langs veien, stopp ved trehus som selger epler eller honning, og vær nysgjerrig på små stier som ikke skriker etter oppmerksomhet. Jeg har funnet mer glede på steder uten suvenirbutikk enn jeg har plass til i en artikkel. Og hver gang jeg har latt være å jage etter topp tre, har jeg kommet tettere på landet som bor under postkortene.
Det er egentlig enkelt. Gå saktere, velg veier som ikke lover noe, og la deg overraske av alt det som ikke prøver. Tyskland er fullt av slike steder. Og når du reiser hjem igjen med sand i skoen fra Hiddensee, vinstein på tungen fra Mosel eller et postkort du glemte å sende fra Dinkelsbühl, vet du at du fant ditt eget, rolige sentrum. Det er de skjulte perlene i Tyskland handler om, ikke å være først, men å være helt til stede.
