Via Transilvanica er en av de turene som føles som mer enn bare en vandring. Det er en reise gjennom Romania, på tvers av landskap, dialekter, historiske lag og hverdagsliv i landsbyer du ellers aldri ville stoppet i. Du kan gå i dagevis uten å se store turistbusser, men samtidig kjenne at ruta er gjennomtenkt, merket og laget for at vanlige folk faktisk skal kunne følge den.
Mange har hørt om Caminoen i Spania. Via Transilvanica har litt av den samme følelsen, bare med en langt tydeligere dose vill natur, et mer variert kulturkart og en type gjestfrihet som ofte overrasker førstegangsreisende. Og nettopp derfor har den også blitt en drømmetur for stadig flere nordmenn som vil oppleve Romania på en ekte måte, steg for steg.
Hva er Via Transilvanica, og hvorfor har den blitt så populær?
Via Transilvanica beskrives ofte som “veien som forener”, og det er et treffende navn. Dette er en langdistansesti som krysser Romania diagonalt, fra Putna i nord til Drobeta Turnu Severin i sørvest. Den offisielle informasjonen oppgir at stien måler 1420 kilometer, inkludert alternative traséer og sløyfer til utvalgte severdigheter. Samtidig omtales den ofte som “rundt 1400 km”, som er en grei tommelfingerregel når du planlegger i praksis.
Noe av det mest særegne med Via Transilvanica er signaturen langs ruta: steinstøtter i andesitt, plassert omtrent for hver kilometer, og skåret som individuelle kunstverk. Idéen er at du ikke bare følger et spor i naturen, men en sammenhengende “utendørs galleriopplevelse” som gjør det overraskende motiverende å holde jevn rytme.
I tillegg er dette ikke bare en friluftsrute. Via Transilvanica er også et samfunnsprosjekt utviklet av Tășuleasa Social, med tydelig mål om å løfte fram små lokalsamfunn og skape bærekraftig reiseliv utenfor de klassiske turistbyene.
Rutens “land”: slik føles Romania når du går det på langs
En av de beste måtene å forstå Via Transilvanica på, er å se den som en serie “land” eller regioner med tydelig identitet. Den offisielle inndelingen deler ruta i sju hovedområder: Bucovina, Highlands, Terra Siculorum, Terra Saxonum, Terra Dacica, Terra Banatica og Terra Romana.
Bucovina starter ofte med et nesten pilegrimsaktig preg, fordi Putna-klosteret er et naturlig symboltungt utgangspunkt. Her er du i et Romania med skogkledde åser, små gårdsbruk og en rolig rytme i landsbyene. Det er en myk start, men samtidig en start som lærer deg den viktigste leksa tidlig: avstander ser korte ut på kartet, men terrenget og underlaget bestemmer dagen.
Highlands kommer med mer “rygg og ryggrad”. Du får mer høydemeter, mer skiftende vær og en følelse av at stien tar deg ut av det kjente og inn i et Romania som er grønnere og mer rått i kantene. Her ville jeg tenkt som på fjelltur hjemme: tempo ned, energi opp, og alltid ha litt ekstra mat i sekken.
Terra Siculorum, Székely-området, handler mye om kultur og særpreg. Her merker du at Romania ikke er én ting. Mat, språk, skilt og tradisjoner kan endre seg, og det gir en reiseopplevelse som føles nesten som å krysse små land inni landet.
Terra Saxonum gir deg middelalderbyer og landsbyer med tydelig sentraleuropeisk arv. Mange vil trekke fram området rundt Sighișoara som et høydepunkt, fordi det kombinerer “eventyrfasade” med levende lokalliv. Dette er ofte regionen som får folk til å stoppe opp litt oftere, ta flere bilder og kanskje unne seg en ekstra natt på et pensjonat.
Terra Dacica legger et historisk teppe under hele turen. Du er i områder knyttet til dacere og romere, og det er lett å få følelsen av at du går gjennom et landskap som har sett imperier komme og gå. Kombinasjonen av historie, store utsyn og lange dagsmarsjer gjør dette til en av de mer mentalt tilfredsstillende delene.
Terra Banatica peker mer mot sørvest, med et mer balkansk og “grenseaktig” preg, og ofte en sterk naturopplevelse. Terra Romana nær slutten binder det sammen med dramatisk natur, varmere klima og en tydelig følelse av at du nærmer deg Donau og avslutningen ved Drobeta Turnu Severin.
I tillegg finnes det en egen del som omtales som Terra Borza Teutonica (170 km), som dukker opp i den offisielle oversikten som et eget “land” på kartet. For mange fungerer dette mest som et ekstra eventyr eller en alternativ opplevelse dersom du vil legge til mer tid.
Når bør du gå Via Transilvanica?
Hvis du vil gjøre planleggingen enkel, er hovedregelen: gå når Romania er stabilt varmt, men ikke brennhett. Den offisielle anbefalingen for vandresesong er mai til oktober.
Mai og juni kan være magiske fordi alt er grønt, bekkene har vann, og dagene er lange uten at du blir stekt. Ulempen er at regn kan gjøre jordveier seige, og enkelte partier kan bli mer krevende enn forventet.
Juli og august gir mest forutsigbar varme, men varmen kan også bli en faktor, særlig i lavere områder. Da er mitt klare råd å starte tidlig, spise en større lunsjpause midt på dagen, og heller gå litt lenger utpå ettermiddagen igjen. Det er også lettere å finne åpne overnattingssteder i høysesong, men samtidig kan enkelte steder bli fulle.
September og tidlig oktober er ofte “gullperioden”. Du får roligere stier, klarere luft, og mange opplever at Romania viser seg fra sin mest fotogene side med høstfarger og lavere temperaturer.
Planlegging og navigasjon: slik gjør du det praktisk
En vanlig misforståelse er at du må gå hele Via Transilvanica for at det “skal telle”. I praksis er dette en rute som er perfekt å ta i biter. Mange velger 7 til 14 dager i én region, og sparer resten til senere. På den måten kan du matche turen med ferieuker, fysisk form og budsjett.
På den offisielle siden beskrives det at etappene er lagt opp som anbefalte dagsstrekninger på rundt 20 km i snitt. Det er en god tommelfingerregel, men i kupert terreng kan 20 km føles som en hel dag, mens 25 km på lettere underlag kan gå overraskende raskt.
For navigasjon er det smart å bruke to parallelle løsninger. Stien er merket, men telefon og offlinekart gir deg ro i hodet når du står ved et veikryss og lurer på om du skal til høyre eller venstre. Den offisielle kartløsningen lar deg også laste ned GPX-spor for hele ruta. I tillegg finnes en offisiell mobilapp som er ment å hjelpe deg med å sjekke at du er på riktig spor, se guideinnhold og finne severdigheter. Appen har hatt oppdateringer i 2025, som er et godt tegn på aktiv drift.
Transportmessig er det lurt å tenke “inn til region, ut fra region”. Putna i nord og Drobeta Turnu Severin i sørvest er endepunkter, men det er ofte enklere å starte i en by med gode forbindelser, gå en del, og avslutte nær en annen by med tog eller buss videre.
Overnatting og mat: det som gjør turen uvanlig menneskelig
Mye av sjarmen på Via Transilvanica ligger i hvordan turen ofte ender om kvelden. I stedet for store fjellhytter får du ofte små pensjonater, familiehus og en type vertskap som kan føles nesten uvant hvis du er vant til mer anonym turisme.
I Romania brukes ofte ordet “pensiune” om gjestehus. Standard varierer fra enkelt og hjemmekoselig til overraskende komfortabelt. Mange steder kan du også få middag der du bor, og da er det ofte lokal, tung, god mat som faktisk metter etter en lang dag. Jeg anbefaler å være tidlig ute med å spørre om middag, fordi mange lager mat etter avtale og ikke driver restaurant på fulltid.
Vann er sjelden et stort problem, men du bør ha en enkel rutine: fyll opp når du kan, og ha alltid litt reserve når du går ut fra en landsby. Når det gjelder snacks, er det lurt å handle i småbutikker når du ser dem, fordi avstandene mellom butikker kan være større enn du tror.
Budsjett og priser i Romania: hva koster Via Transilvanica?
Romania er ofte rimeligere enn Norge, men budsjettet ditt avhenger av hvor komfortabelt du vil gjøre det. En nyttig valutahuskelapp er at 100 RON er rundt 233 kroner, basert på kursnivåer fra slutten av 2025, som gir cirka 1 RON rundt 2,33 kroner.
I praksis betyr det ofte:
Et enkelt, bra gjestehusrom kan i mange områder ligge rundt 180 til 350 RON (420 til 815 kroner) per natt, avhengig av standard og sesong. Middag på et gjestehus, når det tilbys, kan typisk ligge rundt 40 til 80 RON (93 til 186 kroner), mens en enkel lunsj fra butikk kan være langt billigere.
Lokal transport med tog eller buss kan være overraskende rimelig, men tidtabeller og komfort varierer. Det er ofte her fleksibilitet gir mest valuta: hvis du bygger inn en ekstra bufferdag eller to, slipper du å “misse” en forbindelse og få stress.
Utstyr og sikkerhet: hva du bør ta på alvor
Via Transilvanica er ikke en teknisk fjellrute, men den er lang, variert og går gjennom områder der du må være litt mer selvstendig enn på typiske turiststier.
Det viktigste utstyret er gode sko med solide såler. Underlaget kan veksle mellom asfalt, grus, jord, gress og skogsti, og du vil kjenne det i føttene hvis du undervurderer det. Regnjakke og et lag som tåler vind er viktig, fordi været kan skifte raskt i høyereliggende områder.
Når det gjelder sikkerhet, er standard europeisk nødnummer 112 relevant. Romania har også områder med store rovdyr, og det er smart å ha respekt for naturen. Den mest praktiske tilnærmingen er å holde deg til merkede traseer, gjøre deg synlig i skog ved å prate eller bruke små lyder, og unngå å gå alene i mørket. For de fleste blir dette mer en mental trygghetsrutine enn en reell utfordring, men rutinen gjør at du slapper bedre av.
Mine favorittmåter å oppleve Via Transilvanica på, uten å måtte gå alt
Det finnes tre “innganger” jeg ofte anbefaler for førstegangsreisende, fordi de gir stor opplevelse uten at logistikken blir tung.
En uke i Bucovina passer for deg som vil starte med klosterlandskap, grønne åser og en rolig rytme i landsbyene. Det føles litt som å gå inn i en historie, og mange opplever at dette er den delen som gjør at de får lyst til å komme tilbake for mer.
Saxon-områdene rundt Sighișoara passer for deg som vil kombinere vandring med kultur, arkitektur og steder der det er lett å ta en hviledag uten at du “bryter” turen. Dette er ofte en god introduksjon for dem som vil ha litt mer komfort, kaféer og byfølelse innimellom.
Banat og den sørlige naturen passer for deg som vil ha mer dramatikk i landskapet og en tydelig følelse av reise mot en slutt. Her kan du få varme dager, store utsyn og et Romania som mange ikke ser på klassiske rundreiser.
Uansett hvilken del du velger, er det lurt å tenke på Via Transilvanica som et prosjekt du kan bygge over tid. Første turen handler ofte mest om å finne rytmen, lære hvordan Romania “fungerer” på farten, og kjenne hvor godt det gjør å komme fram til et lite sted på kvelden, støvete i leggene, og føle at du har gått deg inn i landet på ordentlig.
