Det er lett å tro at Paris er ferdig oppdaget. Men mellom ikonene ligger en by som puster stille i sidegatene, bak glassoverbygde passasjer, langs kanaler der morgensola treffer vannet og i små nabolag der du fortsatt kan høre naboen rope bonjour over hekken. Her er skjulte perler i Paris jeg stadig vender tilbake til, steder jeg har gått meg bort i, tatt notater på papirservietter og spist litt for mange croissanter mens jeg lot dagen skifte gir av seg selv.
Canal Saint-Martin: morgengry, brødsmuler og sakteflyt
Jeg liker å starte tidlig ved Quai de Jemmapes og Quai de Valmy. Vannet ligger flatt, gjenskinnet fra platantrærne er nesten filmatisk, og bakeriene åpner i det du runder hjørnet. Kjøp en varm baguette og litt comté fra et nærliggende fromageri, og sett deg på kanten av kanalen. Beste tid er før klokken 9. Etter det fylles området av kaffekopper, hundeluftere og sykler. En gang satt jeg her i lett regn og delte en posjon jordbær med en eldre herre som ga meg været i poesi. Det var akkurat den typen Paris jeg kom for.
Praktisk: Metro Jacques Bonsergent eller République. En espresso på en lokal bar koster gjerne 2 til 3 euro (omtrent 24 til 36 kroner).
De hemmelige passasjene: 1800-tallet under glass
Passage des Panoramas, Galerie Vivienne og Passage Verdeau er enklere å elske enn å finne første gang. De er gamle handlegallerier der lyset filtreres gjennom glass, og små antikvariater og frimerkehandlere bor side om side med kaféer. Jeg har reddet meg fra en plutselig regnskur i Galerie Vivienne mer enn én gang, vandret langs mønstrede fliser og endt med et glass vin midt på dagen. Kom når butikkene åpner rundt 10, og du får stille korridorer, reneste fotolys og god plass.
Praktisk: Metro Bourse eller Palais Royal. Et glass vin starter ofte på 5 til 7 euro (60 til 84 kroner).
Parc des Buttes-Chaumont: grotter, hengebro og byens fineste soloppgang
Buttes-Chaumont er en park med dramatikk. Bratte skråninger, en kunstig grotte, en liten øy med Temple de la Sibylle og utsikt mot Sacré-Cœur. Jeg pleier å komme før byen våkner og ta med kaffe i termos. Fuglene gjør resten. Beste punkt for bilder er ved hengebroen, med morgenlys inn over vannet. Når du går ut av parken, fortsett gjerne inn i det lokale livet i Belleville.
Praktisk: Metro Buttes-Chaumont eller Botzaris. Kaffe to go koster ofte 3 til 4 euro (36 til 48 kroner).
Belleville-platået: utsikt, street art og god bakst
Belleville er ru og varm på samme tid. Gå opp til Parc de Belleville for panoramautsikt over hele byen. På vei ned igjen finner du små bakerier, asiatiske kantiner og vegger dekket av fargerik street art. Jeg havnet en ettermiddag inn på en liten bar der jukeboksen fortsatt tok mynter. Den føltes som en tidslomme. Ta en omvei via Rue Dénoyez for graffitien, og nipp til en lett naturvin på en vinbar i nærheten.
Praktisk: Metro Belleville. Ett glass naturvin koster gjerne 6 til 8 euro (72 til 96 kroner).
Coulée verte René-Dumont: Pariserens søndagstur over byen
Før New Yorks High Line fantes Pariserens grønne høydebane. Den starter nær Bastille og snor seg østover, over gamle jernbanebroer, gjennom små hager og stille boligstrøk. Jeg liker å gå hele veien og avslutte med piknik på en benk. Det er gratis, grønt og gir deg en annen vinkel på byen.
Praktisk: Start ved Opéra Bastille. Ta med bakverk og frukt fra nærmeste marked. Totaltid rolig tempo omtrent 1,5 til 2 timer.
Musée de la Chasse et de la Nature: merkelig, vakkert, umulig å glemme
I Marais ligger et museum som blander kunst, jakt og natur i saler som føles som salonger. Her står samtidskunst ved siden av gamle portretter, og rommene er iscenesatt med humor og brodd. Jeg gikk inn av nysgjerrighet og kom ut med hundre bilder og like mange ideer. Dette er for deg som liker museer som overrasker.
Praktisk: Metro Hôtel de Ville. Billetter rundt 12 til 15 euro (omtrent 140 til 180 kroner).
Musée Zadkine: en liten skulpturhage ved Luxembourg
To gater fra Jardin du Luxembourg ligger et lite museum viet den russisk-franske skulptøren Ossip Zadkine. Huset er stille, hagen enda stillere. Jeg gikk inn en ettermiddag for å rømme fra sommervarmen og ble sittende på en benk og lese reisejournalen min. Rolig, gratis og perfekt alene-sted.
Praktisk: Metro Notre-Dame-des-Champs. Inngang ofte gratis, midlertidige utstillinger kan ha en liten avgift.
Arènes de Lutèce: romersk amfi midt i Latin-kvarteret
Du kan stå i et ekte romersk amfi midt i Paris, og de fleste går forbi. Arènes de Lutèce er en åpen arena der skolebarn spiller fotball, eldre menn spiller pétanque og turister som deg setter seg i skyggen og puster ut. Jeg satt her en aprildag med en pain au chocolat og lot det være dagens program.
Praktisk: Metro Place Monge eller Jussieu. Inngang gratis.
Landsbyfølelsen i nordøst og sør: små hus og blomstrende smug
La Mouzaïa, 19. arrondissement
Et nettverk av små, smale gater med lave rekkehus og blomsterklatreplanter over dørene. Jeg liker å gå tidlig, høre en radio spille inne fra et kjøkken og telle katter i vinduene. Vis respekt for beboerne, hold lyden lav og kameraet nede når det trengs. Metro Danube.
Butte Bergeyre, 19. arrondissement
En liten høyde med bratt adkomst, stille gater og en bitteliten vinmark på toppen. Utsikten mot Sacré-Cœur i kveldssol er en hemmelig gave. Jeg tok med ost og kirsebær og ble sittende til lyset ble blått. Metro Bolivar eller Colonel Fabien.
Cité Florale, 13. arrondissement
Små hus med navn som Rue des Glycines og Rue des Iris. Kom i mai og du går under tak av blåregn. Metro Maison Blanche.
Île aux Cygnes og den parisiske Frihetsgudinnen
Mellom elvebreddene ligger en smal, menneskeskapt øy med en promenade som ender ved en liten kopivariant av Frihetsgudinnen. Turen er perfekt ved solnedgang. Jeg pleier å starte ved Bir-Hakeim, krysse broene sakte og se Eiffeltårnet glimte på skrå.
Praktisk: Metro Bir-Hakeim. Gratis og åpent hele dagen.
Jardin des Serres d’Auteuil: glasshus, eksotiske palmer og fuglesang
I utkanten av Bois de Boulogne ligger noen av byens vakreste drivhus. Her er det palmer, kaktuser og et grønt rom som demper enhver bylyd. Jeg elsker å sette meg på en benk og bare være. Kom på formiddagen for stillhet og luft.
Praktisk: Metro Porte d’Auteuil. Inngang ofte gratis, enkelte hager kan ha mindre avgift.
La REcyclerie og loppemarkedet i Saint-Ouen: togstasjon, urban gård og skattejakt
En gammel jernbanestasjon ved Porte de Clignancourt har blitt kafé og verksted med urbant jordbruk langs den gamle jernbanelinjen. Jeg bruker stedet som base før jeg går videre til Marché aux Puces de Saint-Ouen. Bestill en enkel brunch, sett deg ute og se byen gli forbi langs skinnene.
Praktisk: Metro Porte de Clignancourt. Brunch fra cirka 18 til 26 euro (omtrent 215 til 310 kroner). Loppemarkedet ligger 10 til 15 minutter unna til fots.
Marché d’Aligre: markedet som aldri slutter å finne plass
Aligre er et under av energi, med frukt- og grønnsaksboder, en overbygd hall med ost og kjøtt, og små barer som skjenker vin fra tidlig. Jeg fant min favoritt-øyeblikk ved en stående østersbar der jeg spiste tre østers og et glass hvitvin før klokken var 11. Kom tidlig og ta en runde i antikkmarkedet bak hallen.
Praktisk: Metro Ledru-Rollin. Østers fra 1,5 til 2,5 euro stykket (omtrent 18 til 30 kroner). Et glass vin 3 til 6 euro (36 til 72 kroner).
Pavillon des Canaux: et helt hus som kafé ved kanalen
Her kan du drikke kaffe i en gammel badekar-stue, sitte i kjøkkenet eller ved et skranglete skrivebord. Det er lekent og upretensiøst. Jeg har skrevet mange sider her, med vinduet på gløtt og sus fra Canal de l’Ourcq.
Praktisk: Metro Laumière eller Jaurès. Kaffe 3 til 5 euro (36 til 60 kroner). Fin kombinasjon med en spasertur langs Bassin de la Villette.
Petite Ceinture: den glemte jernbanen som ble grønn lunge
Flere strekninger av den nedlagte ringjernbanen er åpnet som tursti. Du går blant villgress, gamle skinner og fuglesang, og glemmer at du er i en millionby. Jeg gikk en sen ettermiddag i 15. arrondissement og møtte kun joggere og en fyr med gitar. Ta gode sko og sjekk åpningstidene for de ulike partiene.
Praktisk: Ulike adkomster, blant annet ved Villa du Bel Air i 12. arrondissement. Gratis.
Rue des Thermopyles: brostein, eføy og den rolige siden av 14.
En liten, brosteinsbelagt gate med eføy som klatrer over gule og blå fasader. Her hører du egen pust igjen. Jeg kom hit etter en lang museumsdag og ble stående og prate med en dame som klippet lavendel. Den slags samtaler blir med deg hjem.
Praktisk: Metro Pernety. Ingen kostnader, kun tid.
Parc de Bagatelle: roser, påfugler og stille stier
Inne i Bois de Boulogne ligger en park som føles som en hemmelig hage. Rosene er berømte, men det er de små stiene jeg vender tilbake til. Påfuglene vandrer rundt som om de eier stedet, og det gjør de kanskje også.
Praktisk: Busser går fra Porte Maillot. Inngang kan variere etter sesong, sett av noen euro i lommen, typisk 3 til 7 euro (omtrent 36 til 84 kroner).
Rue Crémieux: pastellfarger med respekt
Den pastellfargede gaten i 12. arrondissement har blitt en fotomagnet. Den er nydelig, men også et bosted. Jeg går gjennom stille, legger kameraet vekk når folk kommer hjem fra jobb og lar stedet være et øyeblikk, ikke en scene. Respekt for nabolaget gir de beste minnene.
Praktisk: Metro Quai de la Rapée eller Gare de Lyon. Gratis og raskt å se.
Musée des Arts Forains: tivolidrømmer i Bercy
Et museum fylt med historiske tivoligjenstander, karuseller og rariteter. Besøk skjer ofte i organiserte omvisninger, noe som gjør det hele til en uventet teateropplevelse. Jeg ble ti år igjen på et kvarter. Forhåndsbestill hvis mulig.
Praktisk: Metro Cour Saint-Émilion. Billetter vanligvis rundt 16 til 20 euro (omtrent 190 til 240 kroner).
Små vaner som åpner hemmelige dører i Paris
Stå opp tidlig. Den første timen etter soloppgang tilhører deg, bakeriene og gatefeierne.
Spis der det er få engelske menyer. Pek i disken, smil, og du får som regel byens beste lunsj for 10 til 15 euro (omtrent 120 til 180 kroner).
Bruk føttene. Paris er mindre enn den virker på kartet. To metro-stopp til fots gir alltid et funn.
Ta med en pose. Markedene frister, og en liten bomullspose er gull verdt.
Si bonjour. De to stavelsene løser alt fra bestilling til veivisning.
Paris viser seg langsomt når du lar den. En benk i en skyggefull hage, en bratt trapp mot en stille høyde, et glass vin i en passasje med gulv i sjakkmønster. Når kvelden kommer, går lyset mykt over husene, og byen føles plutselig liten nok til å holde i lommen. Det er kanskje den største skjulte perlen av dem alle.
