Når man reiser til Afrika for første gang, er det lett å bli overveldet – og det på både godt og vondt. Jeg husker selv mitt første møte med kontinentet, da jeg kom ut av flyplassen i Nairobi og ble møtt av en kaotisk blanding av varme, støy, lukter, mennesker og dyr. Det var et øyeblikk jeg aldri glemmer. Afrika gir deg sterke inntrykk, og for mange nordmenn kan det innebære noen solide kultursjokk.
Men kultursjokk er ikke nødvendigvis noe negativt. Tvert imot – det er ofte nettopp gjennom de største kontrastene at vi lærer mest, både om andre og oss selv. Her er noen av de mest typiske kultursjokkene du kan forvente deg når du reiser til Afrika – basert på egne opplevelser og samtaler med andre reisende.
Tiden har en annen betydning
Et av de første og mest påfallende kultursjokkene er hvordan tid blir oppfattet annerledes. Mange steder i Afrika lever folk etter det man kaller «African time», og det betyr ganske enkelt at ting skjer når de skjer – ikke nødvendigvis til det klokkeslettet som står på avtalen.
Jeg husker en gang i Ghana da jeg ventet på en buss som skulle gå «kl. 10». Den dro ikke før kl. 12. Ingen ble stresset, ingen klaget – det var bare slik det var. I begynnelsen kunne det drive meg til vanvidd, men etter hvert begynte jeg å sette pris på det. Det minnet meg på at ikke alt trenger å være effektivt hele tiden.
Tips: Ha fleksibilitet i planene dine og ikke forvent at alt skjer til nøyaktig tid. Ofte handler det mer om å være tålmodig enn å presse frem noe.
Fattigdom – og en enorm vilje til å dele
Mange får kultursjokk når de for første gang ser ekte, strukturell fattigdom på nært hold. Folk som bor i blikkskur, barn som løper barbeint på støvete veier, og familier som lever med minimalt av det vi i Vesten anser som nødvendigheter.
Det som forbløffet meg mest, var likevel hvor rause og gjestfrie folk kunne være, selv om de hadde så lite. Jeg ble invitert på te og mat i en liten landsby i Uganda, og de insisterte på å dele det lille de hadde. Det satte mine egne verdier i perspektiv. Det er en erfaring du ikke glemmer med det første.
Vær bevisst: Det er viktig å møte fattigdom med respekt, ikke med medlidenhet. Folk er ikke nødvendigvis ulykkelige selv om de har lite. Samtidig bør man være varsom med å fotografere eller “vise frem” fattigdom uten samtykke – det kan lett oppfattes som nedlatende.
Et helt annet forhold til tid, eiendom og privatliv
Privatliv er noe vi i Skandinavia setter høyt, men mange steder i Afrika eksisterer det i en helt annen form. Folk lever tett sammen, og det er vanlig å dele både rom, mat og tanker med hverandre.
Jeg bodde en uke hos en familie i landsbyen Ouidah i Benin, og det fantes knapt et sekund alene. Folk kom og gikk, naboer stakk innom til alle døgnets tider, og det var helt naturlig at noen lå og sov i stua midt på dagen. I starten følte jeg meg helt tappet, men etter hvert lærte jeg å sette pris på det varme og kollektive fellesskapet.
Forbered deg på: Folk stiller ofte direkte spørsmål, også om ting vi anser som private – som hvor gammel du er, hvor mye du tjener, hvorfor du ikke er gift. Det er ikke uhøflig ment, bare en annen sosial kode.
Myndigheter og byråkrati – en tålmodighetsprøve
Et annet aspekt som kan være vanskelig å venne seg til, er hvordan offentlig byråkrati og politi fungerer. Det kan være uforutsigbart, og noen ganger mildt sagt frustrerende. Å komme seg gjennom en grensekontroll i Øst-Afrika kan ta alt fra 10 minutter til 4 timer, og det er sjelden noen forklarer hvorfor.
Jeg har også vært vitne til korrupsjon – en gang måtte jeg betale en liten «tilleggsavgift» til en vakt for å få tilbake passet mitt. Det føltes ubehagelig, men det var også en realitet jeg måtte forholde meg til. I mange land eksisterer det en slags uformell økonomi der slike ting er vanlige.
Vær rolig og høflig: Du kommer lengst med et smil og god tålmodighet. Unngå konfrontasjoner, og ha gjerne kopier av dokumenter lett tilgjengelig.
Et avslappet forhold til regler og sikkerhet
Sikkerhetsstandarder er ofte lavere enn det vi er vant til. Det er ikke uvanlig å se 10 personer bakpå en motorsykkel, eller barn som sitter uten bilbelte i en overfylt minivan. Veier kan være dårlige, og det er ikke alltid trafikkreglene blir fulgt – om de i det hele tatt finnes.
En gang tok jeg en «dala dala» (minibuss) i Tanzania, og det virket som alle i hele byen skulle inn på samme buss. Jeg sto presset opp mot en høne i bur, med en gammel dame på fanget mitt, og hadde egentlig ingen anelse om hvor vi var på vei – men det gikk bra.
Vær våken, men ikke paranoid: Velg trygge transportselskap, og spør lokalbefolkningen om råd. De vet ofte hvem som kjører mest pålitelig.
En annen oppfatning av turisme og grenser
I noen områder i Afrika kan det å være hvit eller vestlig gjøre deg til et slags vandrende blikkfang. Det kan være ubehagelig for noen, spesielt når barn roper «mzungu!» (hvit person) etter deg på gaten. Det er sjelden vondt ment, men det kan føles påtrengende.
Samtidig må man være klar over at mange ser turister som økonomiske muligheter, og det kan føre til intens salgsaktivitet, pruting og tiggeri. Jeg opplevde det selv i Marokko, hvor jeg ble fulgt gjennom souken av en fyr som insisterte på å være guiden min – og deretter krevde betaling.
Mitt råd: Ikke ta det personlig, men sett tydelige grenser. Et bestemt «nei takk» og et smil kommer man langt med.
Religion og tradisjonelle normer
Afrika er et kontinent med et dypt religiøst engasjement, enten det er kristendom, islam eller tradisjonelle trosformer. Religion spiller ofte en større rolle i hverdagslivet enn vi er vant til i sekulære Norge.
Jeg ble overrasket over hvor åpenhjertig folk snakket om tro, og hvordan religion preget alt fra politikk til måltider. I noen områder er det også strenge kjønnsroller og konservative kleskoder. Som kvinne fikk jeg ofte mer oppmerksomhet enn jeg var komfortabel med, og i enkelte land valgte jeg å kle meg mer tildekket enn vanlig – for å vise respekt og slippe uønsket oppmerksomhet.
Respekter lokale skikker: Kle deg anstendig, spesielt i rurale og religiøse områder, og vær varsom med hvordan du uttrykker deg om tro og politikk.
Å reise i Afrika er som å få kastet en bøtte kaldt vann over seg – det vekker sansene og utfordrer tankene. Du vil le, bli frustrert, bli rørt og kanskje til og med gråte litt. Men kultursjokkene gjør deg også mer åpen, mer tålmodig og mer takknemlig for alt du tar for gitt hjemme.
Jeg tror det er nettopp derfor Afrika setter seg så dypt i hjertet. Det er ikke en reise du glemmer – og det er heller ikke meningen. Du kommer hjem med en ryggsekk full av inntrykk, og et verdensbilde som aldri blir helt det samme igjen.
