Langs grensen mellom Albania, Montenegro og Kosovo reiser de seg: dramatiske, taggete og ville. De albanske alpene, også kjent som Prokletije eller «De forbannede fjellene», er kanskje blant Europas minst besøkte fjellområder – men nettopp derfor også blant de mest magiske. Hvis du noen gang har lengtet etter urørt natur, ekte gjestfrihet og storslåtte naturopplevelser uten hordene av turister, så er dette stedet for deg.
Jeg oppdaget de albanske alpene nærmest ved en tilfeldighet for noen år siden. Etter å ha vandret gjennom mer kjente fjellområder i Europa – Dolomittene, Pyreneene, de sveitsiske Alpene – begynte jeg å lete etter noe mer utilgjengelig, mer ekte. Jeg fant en kort dokumentar om en landsby i det nordlige Albania og ble umiddelbart fascinert. To måneder senere sto jeg med sekken på ryggen i Theth, klar for det som skulle bli en av de mest minneverdige fjellturene i mitt liv.
Theth og Valbona – to landsbyer, én legendarisk rute
Det mest kjente (og kanskje mest tilgjengelige) området i de albanske alpene er nasjonalparkene Theth og Valbona, forbundet av en fjellrute som mange vandrere har forelsket seg i. Den omtrent 17 kilometer lange stien går over Valbona-passet på rundt 1800 meter, og tar deg gjennom gamle setrer, iskalde fjellbekker og panoramautsikter du må oppleve for å tro.
Da jeg vandret denne ruten, startet jeg i Valbona, hvor landskapet minner mer om en østerriksk fjellandsby, med åpne enger og fjelltopper i det fjerne. Gjestgiveriet jeg bodde på hadde egenprodusert ost, nystekt brød og verdens kanskje beste raki (den lokale brennevinet). Neste morgen gikk jeg tidlig og møtte kun et par andre turgåere før jeg nådde toppen av passet, der jeg satt alene med lunsjen min og så skyggene gli over de taggete tindene i sør. Det var et av de øyeblikkene man vet at man vil huske for alltid.
Et fjellandskap formet av tid og isolasjon
De albanske alpene er en del av de dinariske Alpene og er preget av bratte kalksteinsformasjoner, dype daler og en vill og dramatisk geologi. Sammenlignet med vestlige fjellkjeder har infrastrukturen her utviklet seg langsommere, og mange landsbyer var inntil nylig kun tilgjengelige til fots eller med muldyr. Denne isolasjonen har bidratt til å bevare både naturen og kulturen, og gir området en unik karakter.
Om du har gått i Dolomittene og følt deg liten blant tårnene av stein, vil du kjenne en lignende ærefrykt her. Forskjellen er bare at her hører du ingen gondolbaner eller turistbusser. Bare vinden, bjelleklangen fra geiter og en og annen bonde som roper noe på albansk.
Gjestfrihet i fjellet
Det sies at albanere er blant verdens mest gjestfrie folk, og det stemmer – særlig i fjellene. Her lever fortsatt Kanun, et gammelt sett med etiske lover som blant annet dikterer at en gjest skal beskyttes og behandles som familie. Jeg husker spesielt én kveld i Theth, hvor strømmen gikk, og vertsfamilien tente stearinlys, satte frem hjemmelaget ost, røkt pølse og ferskt brød, og vi satt sammen og lo – selv om vi knapt delte et språk.
De fleste overnattingsstedene i fjellet er små familiedrevne gjestehus, og mange inkluderer både frokost og middag i prisen. Prisene ligger ofte på rundt 25–35 euro (ca. 280–400 kroner) per natt per person, og da får du i tillegg servert solide, lokale måltider med ferske råvarer – ofte dyrket rett utenfor vinduet ditt.
Praktiske reisetips
Hvordan kommer du deg dit? Den mest brukte inngangsporten til de albanske alpene er byen Shkodra, som ligger omtrent to timers kjøretur fra hovedstaden Tirana. Fra Shkodra kan du ta minibuss eller leiebil til Valbona eller Theth. Et populært alternativ er å ta båten over den vakre Koman-sjøen – en spektakulær opplevelse i seg selv – og deretter videre til Valbona.
Beste tid å reise: Sommer og tidlig høst (juni til september) er ideelt for vandring. Våren kan være våt og snøen ligger ofte lenge i høyden. Vinteren bringer snø og kulde, og mange stier er utilgjengelige uten spesialutstyr.
Utstyr: Du trenger ikke klatreutstyr, men gode fjellstøvler, klær for skiftende vær, og en dagssekk med vann og snacks. Vær obs på at det er få butikker i fjellet – du bør kjøpe det meste i Shkodra før du drar inn i nasjonalparkene.
Mat og drikke: Maten er enkel, rustikk og deilig. Prøv fërgesë (en slags ovnsbakt paprika- og tomatrett), byrek, og lokale oster. Du vil også få servert raki til nesten hvert måltid – et brennevin som du bør nippe til, ikke helle ned.
Et eventyr utenfor allfarvei
Det som gjør de albanske alpene så spesielle er ikke bare naturen – selv om den i seg selv er verdt turen. Det er kombinasjonen av dramatisk landskap, levende kultur og et folk som ønsker deg velkommen som en av sine egne. Her får du følelsen av å ha oppdaget noe ekte, noe som fortsatt lever i takt med årstidene, geitene og steinmurene.
Jeg har vært tilbake tre ganger siden den første turen. Hver gang oppdager jeg noe nytt – en gjemt landsby, en umerket sti, et fossefall midt i ingensteds. Hver gang blir jeg minnet på hvor verdifullt det er å finne steder som fortsatt bærer på en slags urørt skjønnhet.
Om du lengter etter ekte fjelleventyr, langt fra masseturisme og selfiestativer, så er det på tide å sette kursen mot de albanske alpene. Pakk sekken, ta med deg nysgjerrighet – og kanskje en liten flaske raki for å dele med nye venner langs stien.
