Montenegro er et fantastisk land for naturelskere. Det lille landet ved Adriaterhavskysten har alt fra dramatiske fjell til tette skoger og krystallklare innsjøer. Jeg har selv gått milevis på stier i Durmitor og Prokletije, badet i stille bukter ved Kotor og padlet kajakk gjennom innsjøene rundt Skadar. Men som alltid når man ferdes i naturen, er det lurt å være litt forberedt – også på dyrelivet. Selv om Montenegro ikke er kjent for å være spesielt farlig, finnes det faktisk noen dyr du bør være oppmerksom på.
Giftslanger i Montenegro
Det finnes fire arter giftslanger i Montenegro, men bare én regnes som virkelig farlig for mennesker: sandviper (Vipera ammodytes). Den er lett å kjenne igjen på det lille hornet den har på snuten. Jeg har sett én selv, på en steinete skråning i nærheten av Biogradska Gora – og den forsvant raskt da den hørte oss komme. Sandviperen er ikke aggressiv, men den kan bite hvis den føler seg truet eller blir tråkket på.
Et bitt fra sandviper kan være alvorlig og krever øyeblikkelig legehjelp, men dødsfall er ekstremt sjeldne. Symptomer kan være sterke smerter, hevelse, kvalme og i noen tilfeller pustevansker. Det beste rådet er å bruke høye fjellstøvler og se hvor du setter føttene, spesielt i tørt, steinete terreng og når du går utenfor stier.
Andre slanger, som slettsnok og buorm, er ikke giftige og utgjør ingen fare. De fleste slangene i Montenegro er faktisk nyttige og holder smågnagerbestanden i sjakk.
Brun bjørn i nordlige fjellområder
I de mest avsidesliggende fjellområdene, spesielt i Prokletije og Durmitor, lever det fortsatt brunbjørn (Ursus arctos). Jeg må innrømme at jeg alltid har vært fascinert av tanken på å møte en bjørn i vill natur, men jeg har heldigvis (eller kanskje dessverre?) aldri sett en.
Bjørnene er sky og unngår mennesker, men det kan være fornuftig å ta noen forhåndsregler hvis du skal campe eller gå langt fra folk. Ikke la mat ligge ute, og lag lyd når du går i tett skog – bjørner vil som regel trekke seg unna så lenge de vet du er der. De fleste møter skjer når mennesker kommer brått på dem, eller hvis det er unger i nærheten.
Ulv og sjakal
Ulven (Canis lupus) finnes også i Montenegros villmark, særlig i de samme områdene som bjørn. Jeg har hørt ulvehyl på avstand én gang, og det var en mektig opplevelse. Det er derimot svært sjelden at ulv angriper mennesker. De holder seg for det meste unna og er mer opptatt av vilt og smådyr.
En litt mindre kjent art er sjakkalen (Canis aureus), som har blitt mer utbredt i deler av Sørøst-Europa, inkludert Montenegro. De er mindre enn ulver og sjeldent farlige for mennesker, men kan noen ganger nærme seg bosetninger i jakten på matrester. Har du med deg hund, bør du holde den i bånd – sjakaler kan bli aggressive hvis de føler seg truet.
Skorpioner og farlige insekter
Montenegro har noen skorpioner, spesielt i tørre og varme områder, men de er små og har svakt giftig brodd. Et stikk kan gjøre vondt, litt som et vepsestikk, men det er sjelden alvorlig. Jeg ble selv stukket da jeg løftet en stein i nærheten av Budva – det sved i en halvtime, men ellers var det ingen dramatikk.
Når vi først snakker om insekter, er det flått du bør være mest på vakt mot. I skogsområder, særlig om våren og tidlig sommer, er det flåttsesong. Flått i Montenegro kan bære sykdommer som borreliose, så det er lurt å bruke myggmiddel med DEET, ha på deg lange bukser, og sjekke kroppen etter turen.
Mygg finnes også, spesielt rundt innsjøer og våtmarker, men det er ikke registrert malaria i Montenegro. Likevel kan stikkene være plagsomme, så et godt myggmiddel er verdt å pakke med seg.
Havets overraskelser: brennmaneter og sjøpinnsvin
Langs Adriaterhavskysten er det stort sett trygt å bade, men noen ganger kan brennmaneter drive inn. Jeg har fått et par ubehagelige møter, særlig etter vindfulle netter. Et brennmanetstikk kan svi kraftig og gi røde merker, men det er sjelden alvorlig. Skyll med saltvann (ikke ferskvann!) og unngå å gni – bruk gjerne et kort eller kredittkort for å fjerne eventuelle tråder som sitter igjen på huden.
Et annet lite problem er sjøpinnsvin, som skjuler seg blant steiner på grunt vann. Jeg tråkket på ett ved Petrovac og fikk en pigg i foten – det var ikke farlig, men det gjorde vondt og tok noen dager å få ut. Badesko er en enkel løsning og anbefales sterkt hvis du skal bade på steinete strender.
Gjetere, hunder og sauer
En uventet risiko mange ikke tenker på i fjellene, er gjeterhunder. I områder hvor sauer og geiter beiter fritt, bruker gjetere ofte store, beskyttende hunder som Šarplaninac eller Karakachan. Disse hundene er trent til å beskytte flokken mot rovdyr – og de vet ikke forskjell på en bjørn og en turgåer med ryggsekk.
Jeg opplevde selv en gang i Plav at en stor hund kom løpende ned fra en bakketopp med dyp knurring. Jeg stanset umiddelbart, snudde meg litt bort og gikk rolig i en stor bue. Hunden sluttet å følge meg etter noen minutter. Det er viktig å ikke løpe, og heller ikke stirre på hunden eller rope. Hold deg rolig og unngå å nærme deg flokken med dyr.
Praktiske tips for trygg ferdsel i naturen
- Ha alltid med deg førstehjelpsutstyr, inkludert noe mot insektstikk og en bandasje.
- Bruk tett fottøy og lange bukser når du går i skog eller steinete terreng.
- Sjekk deg for flått etter turer i skogen.
- Bruk badesko i sjøen for å unngå skader fra sjøpinnsvin.
- Ha håndkle og saltvannsspray lett tilgjengelig hvis du bader i manetområder.
- Lag lyd i skogen (for eksempel prate, plystre) slik at større dyr holder seg unna.
- Respekter gjeternes arbeid og unngå å gå gjennom flokker med dyr.
Montenegro er kanskje ikke et land man umiddelbart forbinder med farlige dyr, men som i alle naturområder gjelder det å være bevisst og forberedt. De fleste opplevelsene med dyrelivet vil være helt ufarlige – og mange vil være magiske. Å se en ørn sveve over Tara-kløften, eller høre ulvehyl på kveldstur i fjellene, er minner som sitter igjen lenge etter at turen er over.
