ReiseKroken Det er noe eget med Sanlúcar. Byen ligger der elven Guadalquivir møter Atlanterhavet, med gyllen sand, båter som glir forbi og Doñana nasjonalpark som grønn kant i horisonten. Jeg kom hit første gang for sjømat og sherry, men ble værende for rytmen i hverdagen. Morgener med kaffe på Plaza del Cabildo, ettermiddager i skyggen av … Les mer
Solen sto lavt over terrassene da jeg rullet inn på Pinhão stasjon første gang. Dieselduften fra toget, den søtlige lukten av gjærende druer i septemberluften, og en ro som sakte senket skuldrene. Pinhão er liten, men alt føles større her. Elven, bakkene, smakene. For meg ble Pinhão selve postkortet av Douro, et sted jeg vender … Les mer
Peso da Régua er portvinens nerve og porten inn i Dourodalen, et landskap som ser ut som det er håndskåret i terrasser og pakket inn i gyllent ettermiddagslys. Dette er byen der elva, vinmarkene og jernbanen møtes, og hvor tempoet faller akkurat så mye at du faktisk legger merke til lukten av knuste druer i … Les mer
Portugal er fulgt av bølger av reisende som søker sol i Algarve og kultur i Lisboa og Porto. Likevel finnes det lommer av ro, småbyer som lever sitt eget langsomme liv og vill natur som får skuldrene til å falle. Her finner du de skjulte perlene i Portugal, steder der lyset er mykere, prisene vennligere … Les mer
Biarritz er byen som lar deg spise østers til lunsj, surfe før middag og rusle barfot hjem langs Atlanterhavet mens solen farger klippene i gull. Jeg har vært her mange ganger, både som ivrig surfer og helt vanlig badegjest, og jeg faller for samme miks hver gang: baskisk varme, fransk eleganse og en kyst som … Les mer
Åland er stedet jeg alltid trodde jeg skulle «ta senere», helt til jeg syklet i land første gang og ble værende hele sommerhelgen. Øygruppen ligger midt i Østersjøen mellom Sverige og Finland, har svensk som språk, euro som valuta, røde granittveier som gløder i kveldslyset og et sakte tempo som får skuldrene ned. Denne reiseguiden … Les mer
Rauma på Finlands vestkyst er en sommerby med sjel. Her dufter gatene av tjære, nybakt kanelbolle og sjøbris. Den UNESCO-listede trebyen Old Rauma er hjertet, mens strender, fyr og lune svaberg ligger rett utenfor. Det er et sted som gjør det lett å senke skuldrene, men samtidig nok å gjøre til at du stadig finner … Les mer
Naantali er en by jeg stadig vender tilbake til. Det er noe med måten morgensolen treffer de pastellfargede trehusene nede ved havna, lukten av tjære fra bryggene og lyden av småbåter som putrer forbi. Jeg har sittet utallige morgener på samme benk med en kanelbolle i hånden, fulgt det langsomme livet i gamlebyen og kjent … Les mer
Turku er byen som sniker seg innpå deg. Først er det elven Aura som glir rolig forbi uteserveringene, så er det den gamle steinkatedralen som ringer gjennom ettermiddagen, og til slutt er det skjærgården som lokker deg ut i kveldssol og salt bris. Jeg har vendt tilbake hit mange ganger, og hver gang finner jeg … Les mer
Oulu er byen jeg stadig vender tilbake til når jeg trenger miks av sjøbris, urbant liv og nordfinsk ro. Det er noe med lyset her, det brede elveløpet som møter Bottenviken, og den tålmodige rytmen i gatene. Jeg har badet ved Nallikari mens midnattssola nektet å gå ned, spist dampende laksesuppe i markedshallen når snøen … Les mer