Candal er en av de landsbyene som blir med deg hjem i ryggmargen. Stein mot stein, hus som klatrer i amfi oppover fjellsiden, og en bekk som snakker lavmælt under broen. Første gang jeg kom hit var det høst i fjellet, kastanjetrærne raslet over skifertrappene og duften av vedfyring hang i lufta. Jeg tok en … Les mer
Odeceixe er stedet jeg alltid drømmer meg tilbake til når jeg trenger ro i kroppen. Landsbyen ligger akkurat der elven Seixe bøyer av og møter Atlanteren, og skaper en strand som er halvt elv, halvt hav. Det betyr lunt badevann for de minste på elvesiden og bølger til surfere på havsiden. Hvite hus med blå … Les mer
Midt mellom sandstrender og Atlanterhavsvind ligger Monchique, en grønn fjelløy i Algarve som lukter eukalyptus, varm jord og grill. Jeg har kommet hit igjen og igjen når kysten føles full, fordi Monchique gir en ro som ikke trenger panoramabasseng for å imponere. Her går dagene i tempoet til skyene som driver over toppene Fóia og … Les mer
Det er noe med lyset i Alentejo. Det er varmere, bredere og mer tålmodig enn i nord. Her går dagene sakte mellom bølgende åser med korkeik, marmorbyer som blinker i solstøvet og en kyst som fortsatt føles hemmelig. Jeg har kommet tilbake igjen og igjen, ofte uten stor plan, bare med en leiebil, noen fine … Les mer
Det er noe med Aljezur som setter seg i kroppen. Første gang jeg rullet inn over åskammen og ned mot den hvitkalkede gamlebyen, lå morgenskyene som bomull over rismarkgrønne daler. En kaffekopp senere sto jeg oppe ved borgen og så Atlanterhavet blinke i vest, mens jeg kjente lukten av fuktig pinjeskog blande seg med sjøsprøyt. … Les mer
Det finnes øyer som lokker med krystallklart vann, bratte klipper og en stillhet som gjør at du hører egne fottrinn. Berlengas, ti kilometer rett ut fra fiskerbyen Peniche, er akkurat en sånn plass. Et lite øyrike av røff granitt, turkise viker og et hav som skifter farge med hvert skydekke. Her ligger et fort på … Les mer
Peniche er et lite nes som stikker ut i Atlanteren, men opplevelsene er alt annet enn små. Her får du verdensberømte bølger, brede sandstrender med barnslig gode sandkakeforhold, en gammel festning som har sett både pirater og politiske fanger, og en øygruppe som får havet til å se nesten karibisk ut. Jeg har kommet tilbake … Les mer
Peniche er et lite nes som stikker ut i Atlanteren, men opplevelsene er alt annet enn små. Her får du verdensberømte bølger, brede sandstrender med barnslig gode sandkakeforhold, en gammel festning som har sett både pirater og politiske fanger, og en øygruppe som får havet til å se nesten karibisk ut. Jeg har kommet tilbake … Les mer
Det er noe eget med Sanlúcar. Byen ligger der elven Guadalquivir møter Atlanterhavet, med gyllen sand, båter som glir forbi og Doñana nasjonalpark som grønn kant i horisonten. Jeg kom hit første gang for sjømat og sherry, men ble værende for rytmen i hverdagen. Morgener med kaffe på Plaza del Cabildo, ettermiddager i skyggen av … Les mer
Solen sto lavt over terrassene da jeg rullet inn på Pinhão stasjon første gang. Dieselduften fra toget, den søtlige lukten av gjærende druer i septemberluften, og en ro som sakte senket skuldrene. Pinhão er liten, men alt føles større her. Elven, bakkene, smakene. For meg ble Pinhão selve postkortet av Douro, et sted jeg vender … Les mer