Serra da Estrela er stedet du reiser når du vil opp i høyden uten å gi slipp på portugisisk varme, god mat og små landsbyer der tiden går saktere. Her møter du det mektigste fjellområdet på Portugals fastland, med topper, granittblokker, bjørkelunder og daler formet av is. Mellom svingene ligger små innsjøer, svarte laguner, fossefall … Les mer
Det finnes steder der natten fortsatt er mørk nok til at Melkeveien brer seg som et hvitt slør over landskapet. Alqueva Dark Sky Reserve i Alentejo er et av dem. Her, mellom hvitkalkede landsbyer, olivenlunder og Europas største kunstige innsjø, finner du et av kontinentets beste områder for stjernekikking. Jeg har kommet tilbake hit gang … Les mer
Rota Vicentina er det Portugal gjør når landet vil lokke oss ut av storbyene: en sammenhengende vev av stier langs Atlanterhavskysten og gjennom korkskoger, hvite landsbyer og sanddyner som aldri blir tomme for vind eller lys. Du kan gå i tre dager og kjenne saltet sitte igjen på huden, eller bruke to uker og sakte … Les mer
Alcoutim er den lille grensebyen som får deg til å senke skuldrene allerede ved første sving ned mot elven. Hvite hus, grønne åser, en borg på høyden og Spania på andre siden av Guadiana. Dette er Algarve, bare uten støyen. Her handler dagene om å gå i grender med skyggefulle appelsintrær, bade i ferskvann på … Les mer
Candal er en av de landsbyene som blir med deg hjem i ryggmargen. Stein mot stein, hus som klatrer i amfi oppover fjellsiden, og en bekk som snakker lavmælt under broen. Første gang jeg kom hit var det høst i fjellet, kastanjetrærne raslet over skifertrappene og duften av vedfyring hang i lufta. Jeg tok en … Les mer
Odeceixe er stedet jeg alltid drømmer meg tilbake til når jeg trenger ro i kroppen. Landsbyen ligger akkurat der elven Seixe bøyer av og møter Atlanteren, og skaper en strand som er halvt elv, halvt hav. Det betyr lunt badevann for de minste på elvesiden og bølger til surfere på havsiden. Hvite hus med blå … Les mer
Midt mellom sandstrender og Atlanterhavsvind ligger Monchique, en grønn fjelløy i Algarve som lukter eukalyptus, varm jord og grill. Jeg har kommet hit igjen og igjen når kysten føles full, fordi Monchique gir en ro som ikke trenger panoramabasseng for å imponere. Her går dagene i tempoet til skyene som driver over toppene Fóia og … Les mer
Det er noe med lyset i Alentejo. Det er varmere, bredere og mer tålmodig enn i nord. Her går dagene sakte mellom bølgende åser med korkeik, marmorbyer som blinker i solstøvet og en kyst som fortsatt føles hemmelig. Jeg har kommet tilbake igjen og igjen, ofte uten stor plan, bare med en leiebil, noen fine … Les mer
Det er noe med Aljezur som setter seg i kroppen. Første gang jeg rullet inn over åskammen og ned mot den hvitkalkede gamlebyen, lå morgenskyene som bomull over rismarkgrønne daler. En kaffekopp senere sto jeg oppe ved borgen og så Atlanterhavet blinke i vest, mens jeg kjente lukten av fuktig pinjeskog blande seg med sjøsprøyt. … Les mer
Det finnes øyer som lokker med krystallklart vann, bratte klipper og en stillhet som gjør at du hører egne fottrinn. Berlengas, ti kilometer rett ut fra fiskerbyen Peniche, er akkurat en sånn plass. Et lite øyrike av røff granitt, turkise viker og et hav som skifter farge med hvert skydekke. Her ligger et fort på … Les mer