Menorca er den stille lillesøsteren blant de baleariske øyene, og det er nettopp dette som gjør øya så uimotståelig. Der Mallorca byr på hektisk feriepuls og Ibiza danser natten lang, er Menorca som et dypt åndedrag av lavendelluft. Jeg husker første gang jeg kom til øya – det var en varm aprildag, og flyet fløy lavt over grønne jordlapper, klipper og turkist hav. Allerede før vi hadde landet visste jeg at dette kom til å bli et sted jeg ville vende tilbake til.
Menorca er en UNESCO-beskyttet biosfærereservat, og store deler av øya er urørt og naturskjønn. Dette gir en helt unik reiseopplevelse – en slags følelse av å være alene i verden, selv i høysesongen.
Utforsk de uberørte strendene
Menorca har over 100 strender, og mange av dem er kun tilgjengelige til fots eller med båt. Dette gjør dem ekstra spesielle. Cala Macarella og Cala Macarelleta er to av de mest ikoniske, og de ligger som to perler i sørlige bukter omkranset av kalksteinsklipper og pinjetrær. For å komme hit gikk vi en 30 minutters tur fra parkeringsplassen gjennom skog og over stier med panoramautsikt mot havet. Den følelsen av å runde svingen og se det turkise vannet åpne seg foran oss – det var som å gå rett inn i et postkort.
På nordsiden av øya finner du en helt annen type kyst: Cala Pregonda er et godt eksempel. Stranden har rødlig sand, store steinformasjoner i vannet og en dramatisk bakgrunn. Vinden blåser ofte hardere her, og havet føles villere. Jeg tok med snorkelutstyr og svømte rundt blant småfisk og steiner. Det er virkelig som å være i sitt eget akvarium.
Besøk Ciutadella og Mahón
Menorcas to viktigste byer er Ciutadella, den gamle hovedstaden, og Mahón (eller Maó), dagens administrative sentrum. Begge er verdt tid, og begge har hver sin sjarm.
Ciutadella er en romantisk labyrint av smale gater, barokkirker og små, elegante torg. Det beste du gjør her er å gå deg vill. En kveld satt jeg på Plaza des Born, drakk et glass lokal vin og spiste ost laget på øya – Mahon-Menorca DO, som har en distinkt, litt salt smak. Så ruslet jeg gjennom de brosteinsbelagte gatene og havnet på havnen der fiskebåtene lå og duppet i solnedgangen. Jeg kunne blitt der hele kvelden.
Mahón, på østkysten, har en av Europas største naturhavner – hele 5 km lang. Det er en mektig følelse å stå ved havnekanten og se skip seile rolig inn. Havnepromenaden er fylt med restauranter og små butikker. En gang tok jeg en båttur ut i havnebassenget, og guiden pekte ut gamle britiske fort, kanonstillinger og små viker som bare kan nås med båt.
Gå den gamle kyststien Camí de Cavalls
Menorcas kanskje mest unike attraksjon er Camí de Cavalls – en gammel kyststi som går hele veien rundt øya, over 180 km lang. Den ble opprinnelig brukt av soldater på hesteryggen for å vokte kysten. Nå er det en vandresti som gir deg adgang til noen av de vakreste og mest utilgjengelige delene av Menorca.
Jeg gikk et lite stykke mellom Cala Mitjana og Cala Galdana en formiddag. Terrenget er lett, og utsikten er uforglemmelig. Du går gjennom duftende skog, klatrer opp små høyder og ser ned på klipper og krystallklart vann. Hvis du elsker fotturer og ro, er dette et must. Ta med vann, solhatt og badesko – mange av småvikene underveis er perfekte for en dukkert.
Opplev lokal mat og drikke
Menorca har en rik mattradisjon. Det er ikke så flashy som på fastlandet, men til gjengjeld er det ekte, solid og ofte laget med lokale råvarer. Caldereta de Langosta, en hummergryte, er øyas stolthet. Jeg prøvde den i den lille fiskerlandsbyen Fornells, og det var en kulinarisk åpenbaring – søt hummer, rik tomatsaus og ferskt brød til å dyppe i kraften. Prisen var stiv, rundt 80 euro (ca. 950 kroner) for en gryte til to, men det var verdt hver eneste euro.
Ellers er ensaimadas – spiralsnurrer med sukker på – perfekt til frokost med en kopp sterk kaffe. Og gin Xoriguer, laget med einerbær og destillert i gamle kobberapparater, er en lokal spesialitet. Mange mikser den med limonade til en forfriskende drink kalt pomada, særlig populær under lokale festivaler.
Bli med på en lokal fiesta
Om du besøker Menorca om sommeren, bør du prøve å få med deg en lokal fiesta. Hver by og landsby har sin egen, ofte til ære for sin skytshelgen. De mest kjente er Sant Joan i Ciutadella, som foregår i slutten av juni. Da fylles byen av ryttere i tradisjonelle drakter som rir gjennom gatene, mens publikum klapper og danser. Det er intense dager – jeg ble nesten dyttet inn i en menneskemengde som jublet og kastet blomster – men det var også utrolig levende og ekte.
Se solnedgangen fra Pont d’en Gil
En av de vakreste stundene jeg hadde på Menorca var da jeg tok sykkel ut til Pont d’en Gil, en naturlig steinbro ute i havet, rett utenfor Ciutadella. Vi tok med piknik og satt i kveldsola mens himmelen skiftet farge fra blått til rosa og til slutt til mørk fiolett. Når solen senker seg bak horisonten og det eneste du hører er måker og bølgeskvulp, da kjenner man virkelig hvor vakkert og stille livet kan være.
Besøk steinaldermonumentene
Menorca har en overraskende rik forhistorie. Over hele øya finner du taulas, talayots og navetas – megalittiske steinmonumenter som går flere tusen år tilbake i tid. Det mest kjente er Naveta des Tudons, en gravplass formet som en opp-ned båt. Den ligger like ved veien mellom Ciutadella og Mahón og er lett å besøke. Det er noe nesten meditativt ved å stå foran disse eldgamle strukturene og prøve å forestille seg menneskene som bygde dem for over 3000 år siden.
Praktiske tips
Menorca er roligere enn Mallorca og Ibiza, og det gjelder også infrastrukturen. Offentlig transport finnes, men den er ikke særlig hyppig. Leiebil er den beste måten å oppleve øya på, spesielt om du vil utforske strender utenfor allfarvei. Prisene for leiebil varierer, men regn med rundt 30–50 euro per dag (350–600 kroner).
Beste tid å besøke er mai–juni og september–oktober. Juli og august kan bli varme og mer folksomme, men aldri så overfylt som andre middelhavsøyer.
Menorca er et sted for den som elsker natur, ro og autentiske opplevelser. Det er ikke øya for deg som søker nattklubber og shoppinggater, men for deg som vil snorkle alene i en bukt, vandre mellom pinjetrær, spise hummergryte ved havet og la dagene flyte uten klokke – da er Menorca magisk. Jeg lengter tilbake hver gang jeg ser bilder derfra.
