Det finnes steder i Europa som føles som hemmeligheter man nesten ikke vil dele – og den albanske rivieraen er nettopp et slikt sted. Med sine dramatiske fjell, krystallklare strender, autentiske landsbyer og varme gjestfrihet er dette en kyststrekning som byr på det beste fra Middelhavet – men til en brøkdel av prisen man betaler i Italia, Kroatia eller Hellas. Jeg har vært tilbake flere ganger, og hver gang oppdager jeg noe nytt. Her får du en fyldig guide basert på mine egne reiser langs denne vakre og lite turistifiserte kysten.
Hva og hvor er den albanske rivieraen?
Den albanske rivieraen strekker seg fra byen Vlora i nord til Saranda i sør, og følger kystlinjen langs det Joniske hav. Dette er en del av Albania som virkelig har begynt å tiltrekke seg reisende de siste årene, særlig etter at infrastrukturen har blitt forbedret. Veien SH8, som går over fjellene ved Llogara-passet, er en opplevelse i seg selv – med utsikt som tar pusten fra deg, spesielt i solnedgang.
Når bør du reise?
Høysesongen er juli og august, og da kan det bli ganske fullt i byene som Himara og Saranda – og temperaturen kan bikke over 35 grader. Jeg anbefaler heller å reise i mai, juni eller september. Da er været fortsatt nydelig, vannet varmt nok til bading, og du slipper de største folkemengdene.
Hvordan kommer man seg dit?
De fleste flyr til Tirana, hovedstaden i Albania, og tar derfra buss eller leiebil sørover til kysten (rundt 3–4 timer til Vlora, 5–6 timer til Saranda). Et annet alternativ er å fly til Korfu i Hellas, og ta hurtigbåt direkte over til Saranda – en overfart som tar kun 30–40 minutter. Jeg har prøvd begge deler, men må si at ankomsten fra Korfu med båt en tidlig morgen var magisk – det føltes som å seile inn i en ukjent verden.
Vlora – inngangsporten til rivieraen
Vlora er der Adriaterhavet møter det Joniske hav, og mange bruker byen som utgangspunkt før de fortsetter sørover. Den har en ganske storbyaktig følelse sammenlignet med resten av rivieraen, med brede bulevarder og et havneområde i utvikling. Strendene her er ikke like spektakulære som lenger sør, men det er verdt å ta en natt her – særlig for å spise fersk sjømat ved strandpromenaden. Jeg fikk servert en hel grillet fisk for 700 lek (ca. 75 kr), med utsikt over havet og et glass lokal vin.
Llogara-passet – spektakulær kjøring
Veien over Llogara-passet er noe av det vakreste jeg har kjørt i Europa. Den slynger seg opp gjennom en nasjonalpark med tette furuskoger, før man når toppen og får panoramautsikt over kysten og det dypblå havet. Husk å stoppe ved utsiktspunktene – og kanskje ta en kaffe på restauranten som klamrer seg til fjellsiden. Det blåste kraftig sist jeg var der, men det gjorde bare opplevelsen mer dramatisk.
Dhermi – postkortperfekt
Dhermi er en liten landsby som ligger høyt oppe i fjellsiden, med en strand som strekker seg flere kilometer nedover kysten. Her finner du klare, turkise viker, små strandbarer og en atmosfære som minner litt om det gamle Hellas før turismen tok helt over. Om kvelden kan du spise middag i selve landsbyen oppe i åsen – prøv «qofte» (albanske kjøttboller) og «fërgesë» (en slags ost- og tomatgryte). Utsikten ned mot havet i solnedgang er verdt hele turen alene.
Himara – avslappet og vennlig
Himara er kanskje min favoritt på hele rivieraen. Det er en avslappet liten by med en fin strandpromenade, koselige kafeer og gode bademuligheter. Her møter man lett lokalbefolkningen, og mange snakker gresk siden det er et gresk-albansk område. Jeg fikk meg en morgenrutine her: fersk kaffe fra en liten kafé ved stranden, en dukkert i det glassklare vannet, og fersk frukt fra grønnsaksmarkedet.
Et tips er å ta turen opp til Himara Castle, en gammel borg med spektakulær utsikt. Det er en bratt gåtur opp, men utsikten er verdt hvert svettedråpe.
Porto Palermo – med egen festning
På vei mellom Himara og Qeparo finner du Porto Palermo, en liten bukt med en nesten perfekt formet halvmåne. Midt på en øy (nesten landfast) ligger Ali Pasha-festningen, bygget på 1800-tallet. Det koster bare noen få hundre lek å komme inn (30-40 kr), og du får utforske rommene og tunnelene helt uten sperringer eller vakter. Jeg var alene der inne en ettermiddag og kunne høre havet slå mot murene mens sola gikk ned.
Qeparo – stille og stemningsfull
Qeparo er delt i to: en moderne stranddel nede ved vannet, og en gammel landsby oppe i åsen som er nesten forlatt. Den gamle delen er magisk – smale steinlagte gater, halvt sammenraste hus og blomstrende planter som vokser over murene. Det er som å gå inn i en annen tid. Jeg møtte en eldre kvinne som solgte hjemmelaget honning og olivenolje. Hun snakket nesten ikke engelsk, men med smil og kroppsspråk ble det likevel en liten prat – og jeg fikk med meg en av de beste oljene jeg har smakt.
Ksamil – karibisk stemning i Albania
Lenger sør ligger Ksamil, og her begynner virkelig strandparadiset. De små øyene utenfor kysten kan nås med padlebåt eller vannsykkel, og vannet er så klart og blått at det nesten føles uvirkelig. Strendene er gjerne små og tettpakket i høysesong, men utenfor juli og august er det fortsatt lett å finne en fredelig plass. Mange sammenligner stedet med Maldivene – og for prisen av en middag i Oslo får du her både solseng, fersk sjømat og en kald øl.
Saranda – livlig og moderne
Saranda er den største byen langs rivieraen, og her er det litt mer liv og røre. Mange greske turister kommer over fra Korfu, og byen har fått et lite storbypreg de siste årene, med restauranter, barer og et yrende strandliv. Et fint utgangspunkt for utflukter, særlig til det arkeologiske området Butrint, som ligger en kort kjøretur unna. Dette gamle gresk-romerske området står på UNESCOs verdensarvliste, og er både velbevart og utrolig stemningsfullt, omgitt av grønne laguner og sumpskog.
Praktiske tips
- Valuta: Den lokale valutaen er lek (ALL). Kort aksepteres flere steder, men ha alltid kontanter – særlig i mindre landsbyer.
- Prisnivå: Svært rimelig sammenlignet med resten av Europa. Et måltid med vin på restaurant koster ofte under 1000 lek (ca. 100 kr).
- Språk: Mange unge snakker engelsk, men et par albanske gloser vil bli satt pris på.
- Transport: Leiebil gir frihet til å utforske, men veiene kan være smale og svingete. Buss går mellom byene, men ikke alltid ofte.
- Sikkerhet: Albania er et trygt land å reise i, men vær forsiktig med verdier på stranden som alle andre steder.
Det er noe med den albanske rivieraen som setter seg fast. Kanskje er det kombinasjonen av rå natur, vennlige mennesker og følelsen av å ha funnet et lite hjørne av Europa som fortsatt er ekte. Jeg reiste hit første gang med lave forventninger, men kom hjem med hjertet fullt og kameraet fullt av minner. Det er et sted jeg alltid vender tilbake til – og et sted jeg håper flere nordmenn snart får øynene opp for.
