Serbia er et land som overrasker mange når det gjelder natur og dyreliv. Midt i hjertet av Balkan, uten kystlinje, men med et nettverk av elver, innsjøer, fjell og skoger, finner du et rikt mangfold av arter. Klimaet varierer fra kontinentalt i nord til mer alpint i sør, og dette gir rom for både nordlige og sørlige arter å trives. Serbia har også flere nasjonalparker og naturreservater som beskytter de mest sårbare økosystemene.
Når du reiser gjennom landet, merker du raskt at naturen ikke bare er vakker – den lever. Fra majestetiske rovfugler som svever over åsene i Tara nasjonalpark, til sjeldne fiskearter som svømmer i de dype elvene, er Serbia et paradis for dyreelskere og naturfotografer.
Rovdyr og store pattedyr
I de skogkledde fjellområdene i vest, særlig i Tara, Zlatibor og Kopaonik, lever brunbjørnen (Ursus arctos). Den er ikke like vanlig som i deler av Slovenia og Kroatia, men bestanden er stabil og beskyttet. Ulven (Canis lupus) er et annet stort rovdyr som fremdeles finnes i Serbia, spesielt i de sørlige fjellene nær grensen til Montenegro og Nord-Makedonia. Ulven har et mytisk preg i serbisk kultur, og mange landsbyer har historier om møter med «vuk» som går tilbake generasjoner.
Gullsjakkalen (Canis aureus) har de siste tiårene økt i antall, særlig i lavlandet og nær jordbruksområder. Den er tilpasningsdyktig, opportunistisk og ofte å se i skumringen.
Hjortedyr som kronhjort (Cervus elaphus) og rådyr (Capreolus capreolus) er vanlige i skogsområdene. I tillegg finner du villsvin (Sus scrofa) over hele landet, ofte i store grupper.
Fuglelivet – et paradis for ornitologer
Serbia er et viktig stoppested for trekkfugler på vei mellom Europa og Afrika. Elven Donau, spesielt området rundt Deliblato Sands og Special Nature Reserve Gornje Podunavlje, tiltrekker seg store mengder våtmarksfugler. Her kan du se pelikaner, hegrer, skarver og ulike andearter.
En av de mest ikoniske artene er den hvite storken (Ciconia ciconia), som hekker i landsbyer og åpne marker. Om sommeren ser du dem ofte på hustak eller i store reir bygget på lyktestolper. Serbia er også hjem for den sjeldne svartstorken (Ciconia nigra), som foretrekker mer avsidesliggende skogsområder.
For rovfuglinteresserte er Serbia spennende. Keiserørnen (Aquila heliaca) og slangeørnen (Circaetus gallicus) finnes i deler av landet, mens hauker og falker patruljerer åkrene på jakt etter smågnagere.
Reptiler og amfibier
Med sitt varierte klima huser Serbia et bredt spekter av reptiler og amfibier. Flere arter av firfisler, inkludert smaragdfirfisle (Lacerta viridis), er vanlige i solrike skråninger. Slanger finnes også, som den ufarlige gressnatten (Natrix natrix) og den giftige huggormen (Vipera berus), som lever i fjellområdene.
I våtmarker og innsjøer finner du frosker, padder og salamandere. Den europeiske sumpskilpadden (Emys orbicularis) kan observeres i stillestående vann i lavlandet.
Fisk og liv i elvene
Serbia har et nettverk av elver som Donau, Sava, Morava og Drina, samt mange innsjøer. Disse er hjem til arter som gjedde (Esox lucius), karpe (Cyprinus carpio), sandart (Sander lucioperca) og meitemalle (Silurus glanis), som kan bli imponerende stor. Fiske er en populær fritidsaktivitet, og mange landsbyer arrangerer små fiskekonkurranser om sommeren.
Nasjonalparker og naturreservater
For å oppleve dyrelivet i Serbia på sitt beste, er nasjonalparkene et godt utgangspunkt. Tara nasjonalpark er kjent for sin stabile bestand av brunbjørn og store, urørte barskoger. Djerdap nasjonalpark, som grenser mot Romania langs Donau, byr på dramatisk landskap og et rikt fugleliv. Kopaonik nasjonalpark i sør kombinerer fjelltopper med blomstrende enger og en rekke sjeldne arter.
Flere naturreservater, som Obedska Bara og Carska Bara, beskytter våtmarksområder som er avgjørende for trekkfugler.
Praktiske tips for å oppleve dyrelivet
Hvis du vil se de store rovdyrene, er sjansen størst med en lokal guide i fjellområdene. For fugletitting er våren og høsten ideelle perioder når trekkfuglene passerer. Husk at mange områder er verneområder med strenge regler – ikke gå utenfor merkede stier, og unngå å forstyrre dyrene.
Jeg husker en tidlig morgen i Tara nasjonalpark da tåken lå tung over skogen. Plutselig hørte jeg et lavt knurr fra et sted inne blant trærne. Jeg så aldri bjørnen, men følelsen av å være på dens territorium satte et sterkt preg på resten av turen. Det er dette som gjør Serbia så spennende – du vet aldri helt hva du vil møte, men du vet at naturen er levende og vill.
