Afghanistan forbindes ofte med fjellandskap, ørkener og en lang og kompleks historie. Det mange kanskje ikke tenker på, er at landet også er hjem til et rikt og til tider farlig dyreliv. Jeg har selv reist i Afghanistan som turist – riktignok i perioder hvor sikkerheten tillot det – og ble overrasket over hvor vill og utemmet naturen faktisk er. Ikke bare må man passe seg for bratte fjellstier og plutselige snøskred i Hindu Kush-fjellene, men også for dyr som kan være både giftige og aggressive. Her er noen av de mest fryktede dyrene du kan støte på i Afghanistan, og mine egne erfaringer og råd om hvordan man best navigerer i denne delen av verdens ville natur.
Slanger – tause og dødelige
Afghanistan har et betydelig antall giftslanger, hvorav flere kan være dødelige om man ikke får behandling raskt. Den kanskje mest fryktede er sawd-scaled viper (Echis carinatus), kjent for sitt aggressive temperament og raske angrep. Jeg husker godt en ettermiddag i Helmand-provinsen da jeg satt sammen med noen lokale nomader, og en av dem pekte mot en busk og ba meg holde meg unna. En liten, nesten umerkelig lyd kom fra gresset – et slags raslende gniss. Det var denne viperen som advarte oss. Heldigvis hadde jeg på solide støvler og holdt meg i ro. En lokal guide fortalte meg senere at de fleste bitt skjer når folk trår på dem ved et uhell.
En annen farlig art er Indian cobra (Naja naja), som også finnes i enkelte deler av Afghanistan. Disse holder seg som regel unna folk, men i de varmere månedene kan de søke seg nær befolkede områder på jakt etter mat.
Viktig tips: Hvis du skal ferdes til fots på landsbygda eller i fjellområdene, bruk høye støvler og hold deg til stier. Ikke stikk hånden inn i hull eller sprekker. Lokale guider har ofte god kunnskap om hvilke områder man bør unngå.
Skorpioner – små, men kraftfulle
Skorpioner er utbredt i de tørre og varme områdene, spesielt i sør og vest. Den mest beryktede er fat-tailed scorpion (Androctonus crassicauda), som har et særdeles potent giftstoff. Den er aktiv om natten og skjuler seg ofte under steiner eller i sanden på dagtid.
Jeg ble selv nesten stukket da jeg overnattet i et lite landsbyhus nær Kandahar. Jeg hadde sparket av meg skoene og la merke til noe som rørte seg i dem morgenen etter. Heldigvis brukte jeg hodelykt og ristet skoene før jeg tok dem på – noe jeg hadde lært av en erfaren turgåer jeg møtte i Kabul.
Tips: Rist alltid sko, klær og soveposer før bruk. Unngå å gå barbeint, selv inne i hytter eller telt. Ha alltid med deg en lommelykt om du må ut om natten.
Ulver og store rovdyr
Selv om menneskelig aktivitet har redusert leveområdene til store rovdyr, finnes det fortsatt ulver, gauper og til og med brunbjørn i avsidesliggende deler av landet – spesielt i fjellene i nord og nordøst. Disse dyrene er sjeldne og vil helst unngå mennesker, men i ekstreme tilfeller – særlig ved matmangel – kan de bli farlige.
En gang i Wakhan-korridoren ble vi advart om at en ulveflokk hadde nærmet seg en saueflokk i en nærliggende dal. De lokale hyrdene var urolige, og om natten hørte vi ulende lyder som fikk hårene på armene til å reise seg. Det skjedde ingenting, men det minnet oss på at dette ikke er et land hvor man skal føle seg helt trygg ute i naturen – i hvert fall ikke uten selskap.
Tips: Hvis du camper i fjellet, hold mat godt forseglet og oppbevar den et stykke unna teltet. Ikke sov alene, og unngå å lage for mye lukt som kan tiltrekke rovdyr.
Ville hunder og sjakaler
Mange tenker ikke på ville hunder som en trussel, men i Afghanistan finnes det en betydelig bestand av herreløse hunder som kan være både smittebærere og aggressive – særlig i og rundt byer som Herat og Jalalabad. De kan være smittet med rabies, og bitt fra slike hunder kan få dødelige konsekvenser om man ikke får rask behandling.
Det samme gjelder sjakaler, som er nattaktive og vanligvis sky, men som kan bli dristige i møte med søppel eller matrester. Jeg ble én gang fulgt av to sjakaler da jeg gikk langs en grusvei i utkanten av en landsby. De holdt avstand, men det var ubehagelig – særlig fordi jeg visste at de kunne bære smitte.
Tips: Ikke nærm deg løshunder, og aldri prøv å mate dem. Hvis du blir bitt, må du straks søke medisinsk hjelp – rabies finnes fortsatt i Afghanistan.
Insekter og sykdomsspredere
Afghanistan har også sin andel av farlige insekter, og spesielt gjelder dette mygg som kan spre sykdommer som leishmaniasis, en parasittsykdom som overføres av sandfluer. Det finnes også enkelte områder med malaria, særlig i lavtliggende og fuktigere regioner.
Jeg har selv slitt med hudreaksjoner etter bitt fra sandfluer i Nangarhar-provinsen. De er små, nesten usynlige, men etterlater intense kløende merker – og risikoen for smitte gjør det ekstra viktig å beskytte seg.
Tips: Bruk myggnett, gjerne impregnert, og påfør insektsmiddel med DEET. Dekk til huden om kvelden, og unngå stillestående vann i nærheten av leirplassen.
Øgler og store reptiler
Selv om de ikke er like farlige som slanger og skorpioner, finnes det flere store øglearter i Afghanistan som kan virke truende. Noen av dem kan bite hvis de føler seg truet, men de fleste er ufarlige hvis man lar dem være i fred. Monitorøgler (varan) er blant de største og kan være ganske skremmende å møte i terrenget, men de angriper sjelden.
Jeg støtte på en varan mens jeg krysset et tørt elveleie i Ghazni-provinsen. Den pilte avgårde i imponerende fart, og det slo meg hvor lite kjent dette dyrelivet egentlig er for oss som kommer fra Norden.
Et vilt land fullt av kontraster
Det afghanske dyrelivet speiler på mange måter landets generelle karakter: rått, uforutsigbart og vakkert. Som turist må du være ekstra varsom, både fordi du beveger deg utenfor komfortsonen og fordi infrastrukturen for helsehjelp er svært begrenset utenfor de største byene. Skulle du være så eventyrlysten at du velger å utforske Afghanistan, så sørg for å være godt forberedt – og ha alltid med en lokal guide som kjenner områdene du besøker.
Dette er et land hvor naturen fortsatt er sterkere enn mennesket. Det gjør det til et fascinerende sted å reise – men også et sted hvor respekt for naturens krefter og skapninger kan være forskjellen på liv og død.
