Afghanistan – et navn som vekker sterke bilder og assosiasjoner. Ørkenlandskap og fjellkjeder, eldgamle silkeveibyer, tepper med dype røde mønstre, lukten av kardemomme og støv. Et land med dramatisk historie, stolte folkeslag og en kultur som har overlevd alt fra Aleksander den store til moderne stormakter. Jeg har lenge hatt en dragning mot Afghanistan, men det er også et av de få landene jeg selv har valgt ikke å besøke – enn så lenge. For når det gjelder spørsmålet: Er det trygt å reise til Afghanistan?, må svaret i 2025 fortsatt være et klart og tydelig: nei, det er ikke trygt for turister å reise til Afghanistan.
Likevel er det viktig å forstå nyansene. For selv om landet i dag styres av Taliban, og mye har endret seg siden den amerikanske og NATO-ledede tilstedeværelsen ble avsluttet i 2021, finnes det fortsatt mennesker som reiser dit – med svært spesifikke forutsetninger.
En kompleks virkelighet – og en ny maktstruktur
Etter Talibans tilbakekomst til makten i august 2021 har Afghanistan vært gjennom en enorm omveltning. Den vestlig-støttede regjeringen kollapset, og Taliban tok kontroll over Kabul uten kamp. Siden da har de sittet med reell makt i landet, og har gjeninnført mange av sine gamle lover og regler – særlig knyttet til kvinners rettigheter, pressefrihet og religiøs praksis.
Sikkerhetsbildet har på noen måter blitt mer forutsigbart, siden mange av de væpnede kampene som tidligere preget store deler av landet, har avtatt. Taliban har kontroll over både provinser og byer, og det finnes færre frontlinjer enn før. Samtidig har nye trusler oppstått – først og fremst fra ISKP (Den islamske staten Khorasan-provinsen), som har gjennomført flere blodige terrorangrep, særlig i Kabul og mot religiøse minoriteter som hazaraene.
Dette gjør at det ikke er «fred» i Afghanistan – bare et annet slags våpenhvileklima.
Norske myndigheters reiseråd
Utenriksdepartementet i Norge fraråder alle reiser til Afghanistan, uansett formål. Dette er basert på en kombinasjon av:
- Høy risiko for terrorangrep, bortføringer og vilkårlige arrestasjoner
- Manglende ambassadetjenester og konsulær bistand
- En ustabil politisk situasjon og uforutsigbare lover
Norge har ikke lenger en ambassade i Kabul, og hjelp vil være svært vanskelig å få dersom du havner i problemer. Mange vestlige land har heller ikke offisielle diplomatiske forbindelser med Taliban-regimet, noe som gjør kontakt og støtte vanskelig – om ikke umulig.
Hvem reiser dit i dag?
Det finnes fortsatt mennesker som reiser til Afghanistan, men det er en svært liten gruppe. Dette inkluderer:
- Journalister, fotografer og dokumentarister som har lang erfaring med å arbeide i konfliktsoner
- Bistandsarbeidere med spesialtillatelser og tung sikkerhetsbackup
- Folk med afghansk bakgrunn som reiser for å besøke familie
- Ekstremt erfarne eventyrreisende med lokalt nettverk og høy risikoaksept
Turister uten lokalkunnskap og kontakter frarådes på det sterkeste å forsøke å reise dit.
Hvordan ser en reise til Afghanistan ut i dag?
For de få som faktisk reiser til Afghanistan nå, skjer det under svært kontrollerte forhold. Du trenger visum fra et av Talibans diplomatiske kontorer – i praksis i Islamabad eller Doha. De godkjenner turister i noen tilfeller, men ofte må du ha invitasjon eller samarbeid med en lokal kontakt.
Fly går til Kabul fra blant annet Pakistan, Tyrkia, og Qatar. Ved ankomst blir du møtt av Taliban-soldater og må vise dokumentasjon og oppgi reiseplaner. Det forventes at du ikke driver med journalistikk, politisk aktivisme eller noe som kan oppfattes som kritikk.
De som reiser, gjør det ofte med guider – noen ganger til og med med Taliban-godkjente reisebyråer. Du kan besøke steder som Bamiyan, kjent for de sprengte Buddha-statuer og vakre fjell, Herat, med sin blå moské og persisk arkitektur, eller Mazar-e-Sharif, hvor det sies at profeten Alis grav finnes.
Men husk: du blir konstant fulgt med på – både av Taliban og av lokalbefolkningen, som selv er usikre på hvordan de skal forholde seg til vestlige besøkende.
Risikoen du må ta på alvor
- Kidnappinger er fortsatt en reell trussel, og det finnes både kriminelle grupper og IS-tilknyttede celler som aktivt jakter på utlendinger.
- Terrorangrep skjer fortsatt, spesielt i byer som Kabul og Jalalabad.
- Du har ingen rettssikkerhet, og Taliban kan arrestere deg for å ha krysset en grense ulovlig, for å ha kritisk materiale på telefonen din, eller for å bryte kulturelle normer.
- Kvinner møter betydelige begrensninger, og selv kvinnelige turister må være svært bevisste på kleskode og bevegelsesfrihet.
- Helsetjenestene er dårlige, og det finnes lite tilgang på moderne sykehus utenfor Kabul. En enkel ulykke kan få store konsekvenser.
Hvordan lokalbefolkningen møter utlendinger
Afghanere flest er kjent for sin ekstreme gjestfrihet. Jeg har selv møtt mange afghanere i eksil, og fått høre historier om hvordan gjester behandles med varme og respekt – uansett hvor du kommer fra. Dette er en del av pashtunwali-koden, som setter ære og gjestfrihet svært høyt.
Men det er også stor frykt. Mange er redde for å bli forbundet med utlendinger – i verste fall kan de selv havne i problemer om de hjelper deg, eller bare snakker for fritt. Du må derfor alltid ha stor respekt for folks trygghet, og ikke forsøke å oppsøke «ekte møter» uten at det er trygt for dem.
Hva med fremtiden?
Det finnes et stille håp blant mange afghanere – både i og utenfor landet – om at Afghanistan en dag skal få ro, bygge seg opp og igjen kunne åpne seg for verden. For det er et utrolig vakkert land, rikt på historie, kultur og natur. Fra den gamle minareten i Jam til Panjshir-dalen og snødekte topper – her ligger det en rikdom som kunne gjort landet til et reisemål på høyde med Iran, Pakistan og Usbekistan.
Men vi er ikke der ennå.
En drøm som må vente
Afghanistan er et land jeg lenge har drømt om å utforske med egne øyne – men jeg vet også at det krever tålmodighet, respekt og en dyp forståelse av hva det vil si å bevege seg i et samfunn der reglene ikke er skrevet med vår forståelse av rett og galt.
For deg som er eventyrlysten, nysgjerrig og med respekt for andre kulturer: Afghanistan vil fortsatt være der når tiden er moden. Og når den dagen kommer – når det igjen er mulig å drikke te på en takterrasse i Kabul, vandre i fjellene rundt Bamiyan, eller høre musikk på en lokal festival – da håper jeg å være der. Men inntil videre må vi reise dit gjennom bøker, historier og samtaler – og vente på tryggere tider.
