Farlige dyr i Kambodsja: hva du bør vite før du reiser

Kambodsja er et fascinerende land – et tropisk eventyr av tette jungler, eldgamle templer og idylliske strender. Men under palmene og bak det vakre smilet til lokalbefolkningen skjuler det seg også et dyreliv som kan være både eksotisk og farlig. Som erfaren reisende med mange turer til Sørøst-Asia bak meg, har jeg lært viktigheten av å være oppmerksom – ikke paranoid, men forberedt. For selv om de fleste reisende aldri opplever problemer, er det nyttig å vite hva man bør holde øye med.

Her er en grundig innføring i de farligste dyrene du kan møte i Kambodsja, hva slags risiko de faktisk utgjør, og hva du kan gjøre for å unngå problemer.

Slanger: fascinerende, men potensielt livsfarlige

Slanger er nok det dyret flest frykter – og med god grunn. Kambodsja har over 80 forskjellige slangearter, og flere av dem er giftige. Spesielt i jungelområder og risåkre, hvor slanger trives, bør man være ekstra forsiktig.

Den mest fryktede er kobraen, særlig den siamesiske spyttekobraen, som kan sprute gift på flere meters avstand. Jeg husker en gang jeg vandret i utkanten av Phnom Kulen nasjonalpark og plutselig hørte en hvislende lyd fra en busk. Guiden min reagerte lynraskt og ba meg trekke meg tilbake – det var en kobra. Vi så den ikke, men lukten og lyden var nok.

En annen svært farlig art er Russell’s viper, som har ekstremt giftig bitt og finnes i risåkre og åpne marker. I tillegg finnes det green pit viper, en mindre slange som ofte gjemmer seg i trær og busker.

Hva du bør gjøre: Gå alltid med solide sko og bukser om du er ute i naturen. Ikke gå utenfor stier, og bruk hodelykt om du beveger deg ute om kvelden. Blir du bitt – søk medisinsk hjelp umiddelbart. Kambodsja har sykehus i Phnom Penh og Siem Reap som kan håndtere slike tilfeller, men tiden er avgjørende.

Skorpioner og edderkopper

Skorpioner i Kambodsja er vanlige, men de fleste er ikke dødelige for mennesker. Likevel er stikket smertefullt og kan føre til sterke reaksjoner, spesielt om du er allergisk. Jeg fikk selv en ubehagelig overraskelse en natt i provinsen Kampot. Jeg skulle legge meg i en bambushytte, og da jeg brettet tilbake myggnettet lå det en svart skorpion under madrassen. Etter det lærte jeg å alltid riste sengetøyet før jeg legger meg i jungelområder.

Taranteller finnes også her – store, hårete og ikke spesielt farlige, men de kan bite. Kambodsjanere spiser faktisk stekte taranteller som snacks i noen områder, spesielt i byen Skuon, kjent som “Spiderville”.

Tips: Rist skoene dine før du tar dem på, spesielt om du sover i bungalower eller telt. Bruk myggnett, og la ikke klær ligge på gulvet.

Hundebitt og rabies

Folk tenker ofte på eksotiske dyr som farlige, men noe så vanlig som en hund kan være livstruende i Kambodsja. Landet har en høy forekomst av rabies, og gatestrøvere finnes overalt – spesielt i landsbyer og rundt templer som Angkor Wat.

Under et besøk til en landsby nær Tonlé Sap-sjøen ble en av mine medreisende bitt av en liten valp. Den så søt og ufarlig ut, men han måtte likevel haste til Siem Reap for rabiesvaksine. Det ble en dyr og stressende affære.

Hva du bør vite: Ikke klapp ukjente hunder eller katter, selv om de ser vennlige ut. Om du blir bitt eller klort, vask med såpe og vann umiddelbart, og søk legehjelp samme dag. Mange velger å ta rabiesvaksinen før reisen – det anbefaler jeg også.

Mygg: små, men dødelige

Mygg er kanskje den mest undervurderte faren. Kambodsja er et risikoområde for denguefeber, og enkelte regioner har også malaria, særlig i skogsområder som Mondulkiri og Ratanakiri.

Jeg ble selv syk av denguefeber i 2017 etter et opphold i Kampong Thom. Jeg lå i sengen i nesten en uke med feber og leddsmerter. Det var ikke livstruende, men definitivt ikke noe jeg vil oppleve igjen.

Forebygging: Bruk myggmiddel med DEET, sov under myggnett, og bruk langermet klær på kvelden. Det finnes ingen vaksine mot dengue, men mot malaria kan du få forebyggende medisin – snakk med fastlegen eller en reiseklinikk før du reiser.

Store pattedyr: elefanter og okser

I nasjonalparkene og jungelområdene lever det ville elefanter og gaur (en type villokse). De angriper sjelden mennesker, men de kan være uforutsigbare, spesielt om du kommer for nær. Jeg husker en jungelvandring i Cardamomfjellene hvor guiden plutselig stoppet og ba oss være helt stille – det var ferske elefantspor på stien. Vi snudde, og jeg var glad for det, for møter med ville elefanter i fri natur er ikke som på safari.

Råd: Ikke gå alene i jungelen. Bruk guide. Og ikke forsøk å nærme deg store dyr for bilder.

Asiatisk elefant
Asiatisk elefant

Ferskvannsdykk og elver: krokodiller og parasitter

Selv om det finnes siamesiske krokodiller i noen områder, som i Cardamomfjellene, er disse svært sjeldne og sky. Det er langt mer sannsynlig at du får problemer med parasitter, som lever i stillestående vann.

Schistosomiasis og andre vannbårne parasitter kan overføres ved bading i elver og dammer. Jeg unngår å bade i ferskvann i Kambodsja, og holder meg heller til havet eller basseng. Mekongelven og Tonlé Sap kan virke fristende, men det er ikke verdt risikoen.

Tips: Unngå bading i ferskvann. Bruk badesko om du vasser, og tørk deg raskt.

Havet: maneter og sjøpinnsvin

Kambodsjas kyst er roligere enn nabolandet Thailand, men det finnes fortsatt noen marine skapninger man bør være obs på. Spesielt brannmaneter kan dukke opp i vannet, og sjøpinnsvin kan gi smertefulle stikk hvis du tråkker på dem.

På en båttur til Koh Rong Samloem støtte vi på en brennmanet – en gjest i gruppa fikk kraftig svie på armen etter et ublidt møte. Lokalbefolkningen brukte eddik og kaldt vann for å lindre det, og det hjalp.

Anbefaling: Bruk badesko, og ha med eddik i reiseapoteket ditt om du skal bade mye.

Et siste ord om respekt og natur

Det viktigste når du ferdes i Kambodsjas dyreliv, er respekt. De fleste dyr angriper ikke uten grunn, og som reisende har vi et ansvar for å ikke trenge oss på eller opptre uaktsomt. Bruk sunn fornuft, reis med åpne øyne, og ikke la frykten stoppe deg fra å utforske dette utrolige landet.

Kambodsja er et paradis – med en liten dose villmark. Og det er nettopp det som gjør det så spennende.