Når folk drømmer om å utforske det ville og vakre Tadsjikistan, er det gjerne de snøkledde fjellene i Pamir, de gamle silkeveirutene og de gjestfrie landsbyene som frister mest. Dette landet, som ligger klemt mellom Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan, er et av de mest fjellrike og isolerte i hele Sentral-Asia. Men bak den spektakulære naturen skjuler det seg også et dyreliv som både fascinerer og – for den uforberedte – potensielt kan utgjøre en risiko.
Jeg husker første gang jeg reiste til Fannfjellene. Vi hadde slått leir nær en innsjø omgitt av klipper og einertrær, og en lokal guide fortalte historier om ulver og snikende slanger som dukket opp om natten. Sannsynligheten for å faktisk støte på noen av de mest fryktede dyrene er ikke veldig stor, men det kan være lurt å vite hva som finnes der ute – spesielt om du planlegger å campe, vandre i fjellet eller utforske utenfor allfarvei.
Ulver og rovdyr i fjellene
Tadsjikistan er hjem for både gråulv og brunbjørn, særlig i de nordlige og østlige fjellområdene. Ulver (Canis lupus) finnes i mange av landets høyfjellsregioner, og selv om de sjelden angriper mennesker, kan de være farlige hvis de føler seg truet, eller om de er desperate etter mat. Spesielt vinterstid, når byttedyr er vanskelig å finne, kan de nærme seg landsbyer eller leirer.
Brunbjørner (Ursus arctos isabellinus), som noen ganger kalles for «himalayabjørn» i regionen, er mer sjeldne å møte, men de finnes i isolerte skogsområder og høyfjellsskråninger. De er generelt sky, men kan være aggressive hvis de blir overrasket eller har unger i nærheten. Jeg møtte aldri en selv, men jeg husker en lokal hyrde som viste meg kloremerker på en trestamme – de var tydelige, og høyt oppe. Vi ble enige om å holde oss nær teltet den natten.
Giftslanger og skorpioner
En av de vanligste farene i Tadsjikistans tørre og varme områder er slanger, og noen av dem er giftige. Mest kjent er den sentralasiatiske kobraslangen (Naja oxiana), som er en svært giftig art. Den finnes hovedsakelig i de lavere delene av landet, særlig i områder nær grensen til Afghanistan og Usbekistan.
Kobraslangen er ikke aggressiv uten grunn, men den kan bite hvis den føler seg truet. Bittet er potensielt dødelig hvis det ikke behandles raskt. Det finnes også flere arter av huggormer i landet, blant annet Levant-huggormen (Macrovipera lebetina), som kan finnes i steinete og tørre områder.
Skorpioner finnes også i Tadsjikistan, spesielt i tørre steppeområder og halvørkenområder i sør. De fleste artene er ikke dødelige for mennesker, men stikkene deres kan være smertefulle og gi sterke allergiske reaksjoner. Jeg lærte raskt å alltid riste ut skoene mine om morgenen, en god vane uansett hvor man camper i slike områder.
Store kattedyr: snøleopard og gaupe
Snøleoparden (Panthera uncia) er kanskje det mest ikoniske dyret i Tadsjikistans fjell – en majestetisk og sjelden skapning som nesten aldri viser seg for mennesker. Den holder til i de høyeste områdene av Pamir og Alai-fjellene. Snøleoparden er ikke kjent for å angripe mennesker, men den er en effektiv jeger og bør respekteres. Den lokale befolkningen betrakter den ofte med en blanding av ærefrykt og overtro, og mange hyrder setter opp små alter for å holde den unna flokkene.
Gaupa (Lynx lynx) finnes også i landet, og selv om den er sky og nattaktiv, kan den i sjeldne tilfeller nærme seg bebyggelse. Disse dyrene utgjør normalt liten trussel mot mennesker, men det er greit å vite at de finnes, særlig hvis du reiser med små kjæledyr.
Små rovdyr og sjenerte farer
I tillegg til de store rovdyrene finnes det en rekke mindre, men potensielt farlige dyr i Tadsjikistan. Mårdyr, rever og villkatter kan bære med seg sykdommer som rabies. Hvis man blir bitt eller klort av et vilt dyr, er det viktig å søke legehjelp umiddelbart.
Flått finnes også i lavere områder, særlig om våren og forsommeren. Noen av disse kan bære på farlige sykdommer som flåttbåren encefalitt eller borreliose. Det samme gjelder mygg i noen lavtliggende områder – selv om malaria i stor grad er utryddet, kan det forekomme lokale utbrudd i nærheten av stillestående vann.
Hvordan beskytte seg
Det viktigste man kan gjøre som reisende i Tadsjikistan, er å være forberedt og bruke sunn fornuft. Her er noen råd jeg alltid følger selv når jeg er ute i naturen i dette området:
- Sov i telt med myggnett og lukk glidelåsene for å hindre slanger og insekter fra å krype inn om natten.
- Rist klær og sko før du tar dem på om morgenen.
- Hold mat og søppel unna teltet, og oppbevar det i lukkede beholdere – dette gjelder særlig i bjørneområder.
- Unngå å campe nær dyretråkk, bekker eller åtsler. Mange rovdyr følger faste ruter, og disse kan bli farlige hvis du ligger i veien.
- Ikke provoser dyrelivet, selv ikke for å ta bilder. Noen av de vakreste dyrene i Tadsjikistan er også de mest sårbare – og de mest uforutsigbare.
- Snakk med lokale guider, som ofte vet hvor det nylig har vært observasjoner av farlige dyr. Dette var noe jeg lærte å sette stor pris på – guidene har ofte en dyp forståelse av naturen og vet hvordan man ferdes trygt.
Å reise i Tadsjikistan handler om å finne balansen mellom eventyr og respekt for naturen. For meg er det nettopp spenningen ved det ukjente som gjør landet så tiltrekkende – den stille natten i fjellet, sporene i snøen, følelsen av å være en gjest i et landskap som fortsatt tilhører dyrene. Risikoen finnes, ja, men med litt forberedelse er det fullt mulig å nyte alt dette landet har å by på, uten å komme i konflikt med dets mer farlige beboere.
