Tibet er kjent for sine enorme vidder, klare himmel og dype åndelige tradisjoner, men under dette rolige ytre skjuler det seg også en vill og ofte nådeløs natur. Landskapet her ligger på over 4 000 meters høyde mange steder, og dyrelivet har tilpasset seg ekstreme forhold. Mange av artene er ufarlige og sky, men det finnes også dyr som kan være farlige for mennesker – enten på grunn av fysisk styrke, gift, sykdomsbæring eller territorielt forsvar.
Som reisende er det sjelden du får et direkte farlig møte hvis du holder deg til stier, byer og guidede turer. Men for deg som liker å utforske villmarken, er det verdt å vite hvilke skapninger som deler fjellene, steppene og skogene med deg.
Snøleoparden – fjellenes spøkelse
Snøleoparden er kanskje Tibets mest mytiske rovdyr. Den lever i bratte, utilgjengelige fjellområder og er sjelden å se, men det betyr ikke at den er ufarlig. Med kraftige kjever og skarpe klør kan den felle bytte langt større enn seg selv. Snøleoparden angriper sjelden mennesker, men om du for eksempel nærmer deg et bytte den nettopp har felt, eller kommer for tett på unger, kan den reagere aggressivt.
Jeg har aldri sett en i det fri selv, men har møtt nomader som fortalte om netter hvor snøleoparden kom ned til saueinnhegningene deres. Lyden av et sauebrøl som brått stilner, etterfulgt av stillhet, gjør deg veldig klar over hvem som er nattens konge i disse fjellene.
Tibetansk mastiff – vokteren av høylandet
Denne hunderasen er nesten en legende i seg selv. Tibetanske mastiffer er enorme, med en pels som får dem til å se ut som små løver, og et temperament som ikke tilgir inntrengere. De brukes av nomader til å vokte husdyr mot rovdyr, men de skiller ikke alltid mellom ulv og fremmede turgåere. Et møte med en løs tibetansk mastiff kan være direkte farlig.
Hvis du ser en slik hund på avstand, hold deg rolig, snakk lavt og unngå å løpe. Det er best å vente til eieren dukker opp, for disse hundene tar jobben sin svært alvorlig.
Tibetansk brunbjørn – sjelden, men mektig
Den tibetanske brunbjørnen er en underart av brunbjørn og finnes i enkelte høylandsområder. Den er generelt sky, men kan være farlig hvis den føler seg truet eller hvis du kommer mellom en mor og hennes unger. Brunbjørnen kan løpe raskere enn du tror og har enorm styrke.
I enkelte landsbyer har man fortalt historier om bjørner som bryter seg inn i yurt-telt eller små trehytter på jakt etter mat. Å ha mat godt pakket inn og langt unna overnattingsplassen i villmarken er ikke bare lurt – det er en nødvendighet.
Giftslanger i Tibet
Selv om det kalde klimaet begrenser antallet slanger, finnes det noen giftige arter i Tibet. En av de mest kjente er Himalaya-kobraen, som kan bli over to meter lang. Den finnes hovedsakelig i lavere, varmere dalstrøk, men kan møte deg om du reiser i overgangssonene mellom høyland og dalbunn.
Bittene er sjeldne, men potensielt dødelige uten rask medisinsk behandling. De fleste slangene trekker seg unna hvis de får sjansen, så vær alltid oppmerksom når du går gjennom høyt gress eller løfter på steiner.
Ulv på høylandet
Den tibetanske ulven er mindre enn gråulven du finner i Europa, men den er likevel et rovdyr du bør respektere. Den jakter vanligvis i små flokker og kan være farlig for både husdyr og mennesker om den er desperat etter mat. For det meste unngår den mennesker, men i avsidesliggende områder har jeg sett flokker som følger etter ryttere eller vandrere på avstand. Ikke mat eller prøv å nærme deg disse dyrene – de er ville og uforutsigbare.
Jak-oksen – ikke undervurder husdyrene
Jaken er et ikon på det tibetanske høylandet, brukt til melk, kjøtt, ull og som trekkdyr. Men en hannjak i brunst er alt annet enn koselig. De kan veie over 500 kilo og har horn som kan gjøre alvorlig skade. Hvis du krysser et jakebeite, hold god avstand, spesielt om dyrene viser tegn til uro som stamping eller senking av hodet.
Villhundflokker i byområder
I enkelte tibetanske byer, særlig i utkanten av Lhasa og mindre landsbyer, finnes det flokker av løshunder. Disse hundene kan være aggressive, særlig om de beskytter et område eller leter etter mat. Rabies forekommer i enkelte deler av regionen, så bitt må alltid tas på alvor. Lokale guider vet ofte hvilke gater eller områder som bør unngås etter mørkets frembrudd.
