Markuskirken, eller Basilica di San Marco, er selve hjertet av Venezia. Den ligger ved den berømte Markusplassen og har i århundrer vært både et religiøst og politisk symbol for byen. Det er nesten umulig å besøke Venezia uten å la seg fascinere av denne praktfulle basilikaen. Hver gang jeg har vært der, har jeg blitt slått av kontrasten mellom det travle folkelivet på plassen utenfor og den nesten overjordiske roen når man trer inn i kirkens gyldne indre.
Historien bak Markuskirken
Markuskirken ble bygget på 800-tallet for å huse relikviene av evangelisten Markus, som etter sigende ble smuglet fra Alexandria til Venezia av to kjøpmenn. Bygningen har blitt utvidet og dekorert gjennom århundrene, og resultatet er en blanding av bysantinsk, romansk og gotisk stil. Det mest karakteristiske er de overdådige mosaikkene og de fem store kuplene som ruver over Markusplassen.
I middelalderen var kirken en tydelig demonstrasjon av Venezias rikdom og makt. Gullmosaikkene og marmoren er ikke bare kunstneriske uttrykk, men også et slags “CV” over byens handel og forbindelser.
Hva du bør se inne i Markuskirken
Når du trer inn i basilikaen, er det umulig å ikke legge merke til de enorme mosaikkene. De dekker rundt 8000 kvadratmeter og skildrer bibelske historier i gull og sterke farger. Jeg husker spesielt følelsen da jeg så opp i kuppelen med skapelsesfortellingen – lyset som reflekteres fra gullmosaikken gir hele rommet et levende preg.
Høydepunkter inne i kirken:
- Mosaikkene: Gullmosaikkene er selve kjennetegnet på Markuskirken og skildrer både Det gamle og Det nye testamentet.
- Pala d’Oro: Et alterpanel i gull, besatt med edelstener og emalje, laget i bysantinsk stil. Dette er et av de flotteste eksemplene på kirkekunst i Europa.
- Skattkammeret (Tesoro): Her finner du en samling relikvier og kostbarheter som ble brakt til Venezia, blant annet etter korstogene.
- Krypten: Under alteret kan du besøke krypten, hvor relikviene av evangelisten Markus sies å ligge.
Markuskirkens fasade
Fasaden er nesten like imponerende som interiøret. Den er pyntet med buer, søyler, skulpturer og mosaikker som viser scener fra evangelisten Markus’ liv. De fire berømte bronsehestene, kjent som De fire hestene fra St. Markus, står i dag på utstilling inne i museet i basilikaen, mens kopier pryder fasaden ut mot plassen.
Praktiske tips for besøket
- Åpningstider: Kirken er vanligvis åpen fra tidlig morgen til sen ettermiddag, men tidene kan variere. Det er stengt under gudstjenester, så sjekk tidene på forhånd.
- Inngang: Selve kirken er gratis å besøke, men du må betale for enkelte områder som Pala d’Oro og skattkammeret. Pala d’Oro koster rundt 5 euro (ca. 55 kroner), og skattkammeret 3 euro (ca. 33 kroner).
- Kleskode: Husk at dette er et religiøst bygg, så skuldre og knær bør være dekket. Vaktene er strenge på dette, og jeg har sett turister bli nektet adgang selv på varme sommerdager.
- Vesker: Store sekker og vesker må oppbevares på et eget oppbevaringssted i nærheten.
- Beste tid å besøke: Tidlig på morgenen eller rett før stengetid, da er det færrest turister. Å besøke basilikaen på kvelden under spesielle lysseremonier er en opplevelse som virkelig setter spor.
Utsikt fra Markuskirkens balkong
Et av mine favorittøyeblikk var å gå opp på balkongen over hovedinngangen. Her får du en fantastisk utsikt over Markusplassen og lagunen. Du står nesten skulder til skulder med bronsehestene og ser Venezia fra et litt mer intimt perspektiv enn fra Campanile, klokketårnet ved siden av.
Opplevelsen utenfor kirken
Å sitte på Markusplassen etter et besøk i kirken er nesten obligatorisk. Selv om en kaffe her kan koste opp mot 10 euro (rundt 110 kroner), er det en opplevelse å sitte ved et av de historiske kafeene som Caffè Florian eller Gran Caffè Quadri mens du hører levende orkestermusikk og ser på livet som utspiller seg foran basilikaen.
Hvordan komme dit
Markuskirken ligger midt i sentrum av Venezia, og du kan ikke unngå å finne den. Den enkleste måten er å ta en vaporetto (vannbuss) til stoppet San Marco – San Zaccaria. Derfra er det bare noen få minutters gange til Markusplassen.
En siste opplevelse
En gang besøkte jeg kirken under høyvann, kjent som acqua alta. Da ble hele Markusplassen oversvømt, og vi måtte gå på opphøyde treplanker for å komme oss inn i basilikaen. Å se vannspeilet foran den gyldne fasaden var nesten surrealistisk – en påminnelse om hvor skjør og samtidig evig denne byen er.
Markuskirken er mer enn bare et turistmål. Den er et levende symbol på Venezia, med lag av historie, tro og kunst samlet under de fem kuplene. Når du først står der inne, omgitt av gull og stillhet, føles det som å reise tilbake i tid.
