Moseldalen er stedet jeg stadig vender tilbake til når jeg trenger langsomt tempo, gode viner og landsbyer som ser ut som kulisser fra et eventyr. Elven slynger seg som et grønt bånd mellom vinmarker som klatrer i bratte skråninger, og i hver sving venter en ny liten by med bindingsverkshus, blomsterkasser og en vinbar hvor du blir tatt imot som en gammel venn. Jeg har kjørt, syklet og tatt båt gjennom dalen i sol, regn og kveldslys, og hver gang finner jeg noe nytt. Denne guiden samler alt jeg skulle ønske noen fortalte meg første gang jeg reiste hit, med konkrete forslag, personlige tips og små historier fra dagene på veien.
Hvor ligger Moseldalen, og hvorfor reise hit
Moseldalen strekker seg fra Trier nær grensen mot Luxembourg til Koblenz, hvor Mosel renner ut i Rhinen. Det er et av Tysklands mest berømte vinområder, særlig kjent for riesling. Landskapet er dramatisk og samtidig mykt, med elvens sløyfer og terrasserte vinmarker som får deg til å stoppe bilen bare for å se. Her går livet litt saktere. Du kan fylle dagene med korte etapper mellom byer som Cochem, Beilstein og Bernkastel-Kues, eller slå deg ned i én base og gjøre utflukter i sirkel. For meg er det kombinasjonen av natur, vin og små byer som gjør Moseldalen reiseverdig året rundt.
Beste tid å reise
Våren er grønn og stille. April og mai betyr blomstrende frukttrær og behagelige temperaturer, og du har gode sjanser for å ha vinotekene nesten for deg selv. Sommeren er livlig, terrassene er fulle, og kveldene er lange. Høsten er magisk når vinmarkene gulner og Federweißer, den lett sprudlende unge vinen, dukker opp på tavlene utenfor barene. Da serverer mange også nybakt Zwiebelkuchen, en løkpai som matcher den sødmefulle drikken perfekt. Vinteren er rolig og rimelig, og noen byer fyrer opp for julemarked. Uansett årstid: det er lurt å booke overnatting i god tid i Cochem og Bernkastel-Kues i helger og ferier.
Slik kommer du deg til Moseldalen
Det er flere innfartsårer. Flymessig er Frankfurt am Main, Köln Bonn og Luxembourg de mest praktiske. Fra alle tre kommer du deg enkelt til Trier, Koblenz eller Cochem med tog. Tysk jernbane er effektiv når den vil, og togene glir langs elven med utsikt til vinmarkene. Hvis du vil ha full frihet til å stoppe der det passer, er leiebil et godt valg. Veiene følger elven, og kjøreturene er korte. Jeg liker å hente bil i Frankfurt og kjøre den rolige, vakre veien inn mot Koblenz.
Elvebåt og sykkel er to andre klassikere. Moselradweg, sykkelveien som følger elven, er flat og familievennlig. Du kan kombinere sykling én vei og båt tilbake, og ta det i ditt eget tempo. For meg er dette den fineste måten å oppleve dalen på en varm sommerdag.
Hvor skal du bo: basebyer og stemning
Koblenz
Koblenz ligger der Mosel møter Rhinen. Det er en større by med mer urbant preg og gode forbindelser. Perfekt om du vil kombinere med utflukter langs Rhinen. Jeg bruker Koblenz som første eller siste stopp for en bedre middag og promenade ved Deutsches Eck.
Cochem
Cochem er postkortet alle kjenner, med Reichsburg på høyden og en kompakt gamleby. Det er livlig her, særlig i helger. Jeg liker å stå opp tidlig og rusle gjennom byen før dagsturistene ankommer, og ta kveldsdrinken i roen etter at bussene har dratt. Slottet er vel verdt turen opp.
Beilstein
Beilstein er liten og uforskammet sjarmerende. Et sted for dem som vil bo i en landsby der mørket faktisk blir mørkt om kvelden og stjernene kommer frem. Best for ro, vin og kvelder på en liten terrasse med summende samtaler ved nabobordet.
Bernkastel-Kues
Kanskje min favoritt. Bernkastel-Kues er delt av elven og bundet sammen av bro. Bindingsverkshusene står tett i gamlebyen, og det er enkelt å besøke flere vinprodusenter til fots. Utsiktspunktet opp mot ruinene av Burg Landshut er perfekt ved solnedgang.
Traben-Trarbach
Kjent for jugendstil, vin og termalbad. Her liker jeg å ta en rolig spaettermiddag på reisedager, og spise på en av restaurantene langs vannet etterpå.
Trier
Tysklands eldste by, rik på romerske monumenter som Porta Nigra. Trier er mer by enn dal, men fungerer fint som start for å reise nedstrøms. Kombiner kultur og vin uten å bytte hotell.
Opplevelser du ikke vil gå glipp av
Reichsburg Cochem troner over byen og gir panorama over elven. Ta fotturen opp om du vil fortjene utsikten. Burg Eltz ligger i en sidedal og er en av Tysklands mest ikoniske borger. Det er en avstikker, men den er verdt det, særlig tidlig morgen. Moselschleife ved Bremm er den mest fotogene svingen i hele dalen. Her kan du gå opp til utsiktspunktet ved Calmont og se elven tegne en full bue under deg.
Jeg er også svak for Calmont Klettersteig, en enkel via ferrata gjennom vinmarkene. Du trenger ikke avanserte ferdigheter, men gode sko er et must. På varme dager starter jeg tidlig og tar en lang lunsj nede i Bremm når solen står høyest.
Båtturene mellom byene er en klassiker. Sett deg på dekk, la vinden gjøre jobben og se vinmarkene gli forbi. For sykling er Moselradweg perfekt for alle nivåer, og det er lett å leie sykler i de fleste større byer.
Vin 101 i Moseldalen
Mosel er rieslingland. Her finner du alt fra knusktørre, mineralske viner til elegante, sødmefulle kabinetter og spätlese. På vinlistene møter du begreper som trocken for tørt og feinherb for halvtørt. Kabinett og Spätlese sier noe om modningsgrad og stil, ikke nødvendigvis sødme. Spør, smak og vær nysgjerrig. Vinbøndene er ofte stolte av gamle vinranker på bratte skiferbakker, og har gjerne en liten historie på lur om akkurat den skråningen vinen kommer fra.
Tips: Mange vinprodusenter har Weinprobe med smaking av 4 til 6 viner for rundt 10 til 15 euro (120 til 180 kroner). Et glass i en vinbar koster ofte 5 til 8 euro (60 til 95 kroner). En god flaske riesling til piknikkurven kan du kjøpe for 8 til 15 euro (95 til 180 kroner). Høstsesongen byr på Federweißer i glass eller mugge for 3 til 4 euro per glass (35 til 50 kroner), sammen med Zwiebelkuchen.
Mat og lokale smaker
Jeg planlegger gjerne dagene rundt en Vesperplatte, et brett med lokale oster, skinker, pickles og brød. Flammkuchen med tynn sprø bunn, løk og bacon er fast følge til riesling. Sesongmessig dukker det opp retter som Spargel i mai og juni. Fisk fra elven, gjerne ørret, står ofte på menyen, og en enkel schnitzel i en landsbykro kan være akkurat riktig etter en lang dag på sykkel.
Prisnivået er trivelig. En lunsjrett i en landsby ligger ofte på 12 til 18 euro (145 til 215 kroner), mens en god hovedrett til middag koster 18 til 28 euro (215 til 335 kroner). Vin per glass er som regel rimeligere enn hjemme.
Overnatting: fra vingård til designhotell
Noe av det fineste i Moseldalen er å bo på Weingut, en vinprodusent med rom eller leiligheter. Du våkner med utsikt til vinranker og kan smake deg gjennom husets viner om kvelden. Ellers finnes det små, familiedrevne hotell, ferieleiligheter og et par wellnesshotell i Traben-Trarbach. Regn med rundt 90 til 140 euro natten for et godt dobbeltrom i høysesong (1080 til 1680 kroner), mindre utenfor sesong. En enkel, sjarmerende gjestehusopplevelse kan du få for 70 til 100 euro (840 til 1200 kroner). Leilighet med kjøkken gir fleksibilitet om du vil handle hos slakteren og bakeriet og spise på balkongen.
Profftips: Sjekk alltid parkeringsmuligheter hvis du kommer med bil, og spør om rom mot hage eller elv for mer ro. I populære byer bestiller jeg to netter i stedet for én, og lar etappen etterpå bli kort. Det gir mer tid til å senke skuldrene.
Transport i og mellom byene
Langs Mosel går det regionale tog og busser som binder byene sammen. I tillegg går det mange små ferger på tvers av elven. De er praktiske når du vil krysse uten å kjøre lange omveier, og de er en liten opplevelse i seg selv. For bilister er kjøringen ukomplisert, men vær obs på smale gater i gamlebyene, og at parkeringsplasser fylles raskt i helger. Kontanter er fortsatt nyttig for småbåter, boder og noen familiedrevne steder.
Sykling er trygg og flat langs elven, og sykkelutleie er utbredt. Du kan fint gjøre 20 til 40 kilometer om dagen uten å være spesielt trent, og alltid spise deg lykkelig på veien. Jeg pakker en lett lås, en liten pumpe og regnjakke i kurven og tar dagen som den kommer.
Turforslag: 3 perfekte ruter
3 dager: Cochem, Beilstein og Bremm
Dag 1: Ankom Cochem, gå opp til Reichsburg og ta kveldsdrinken i gamlebyen.
Dag 2: Båttur eller sykkeltur til Beilstein, lunsj i landsbyen og en rolig ettermiddag mellom vinrankene.
Dag 3: Morgenutsikt ved Moselschleife i Bremm og en lett tur på Calmont-stien før du reiser videre.
4 dager: Bernkastel-Kues som base
Dag 1: Inn i byen, opp til Burg Landshut ved solnedgang.
Dag 2: Besøk to til tre vinprodusenter, legg inn en lang lunsj med Flammkuchen.
Dag 3: Sykkeltur til Traben-Trarbach, termalbad på ettermiddagen, båt tilbake.
Dag 4: Avstikker til Pünderich og en rolig piknik ved elven.
5 dager: Trier til Koblenz i korte etapper
Dag 1: Kulturdag i Trier, Porta Nigra og gamlebyen.
Dag 2: Tog eller sykkel til Bernkastel-Kues, vinbar-runde om kvelden.
Dag 3: Videre til Zell eller Alf for en rolig landsbyovernatting.
Dag 4: Cochem, slott og is i havnen.
Dag 5: Koblenz, spasertur til Deutsches Eck og middag ved vannet.
Aktive opplevelser for deg som vil ut
Moselsteig er en langdistansesti langs hele dalen, opp på åskammene for brede utsyn. Du kan plukke ut et par etapper som dagsturer. Jeg liker spesielt stykket over Bernkastel-Kues for utsikten ned på den gamle broen. For de eventyrlystne er Calmont Klettersteig en fin utfordring. Ta med hansker om du er ømfintlig for wirer. Det går også rolig padling enkelte steder med utleie i sesong, men dette varierer etter vannstand. Spør lokalt.
Små historier som henger igjen
Første gangen jeg kom til Bernkastel-Kues, ble jeg sittende under kastanjetrærne med en halvtørr riesling og notatblokken. Klokken gikk, og jeg hadde egentlig planlagt å rekke en båttur. I stedet ble jeg værende og snakket med en eldre vinbonde som forklarte hvorfor akkurat skiferskråningen bak oss ga vinen sitt sitrende, salte preg. Den kvelden valgte jeg et enklere rom, utsikt til bakgården og fuglesang i stedet for elven. Morgenen etter satt jeg alene i steintrappen under kirken med kaffe og croissant fra bakeriet. Hele dalen våknet langsomt. Noen reiser vinner på å kutte tempoet i to.
Praktiske ting som gjør turen bedre
Åpningstider: Mange restauranter holder stengt én dag i uken, ofte mandag eller tirsdag. Vinotek åpner gjerne sent på formiddagen.
Betaling: Kort funker stort sett, men ha litt kontanter til små ferger, boder og enkelte Straußwirtschaften som åpner sesongvis.
Pakking: Gode sko, lett regnjakke, liten sekk og en stoffpose for vinflasker. Solkrem og caps på varme dager.
Vinhandel: Spør om frakt om du vil sende hjem. Noen produsenter tilbyr pakkeservice. Ellers er bagasjerommet din beste venn.
Budsjett: Sett av 30 til 45 euro per person per dag til mat og vin hvis du spiser lunsj og middag ute i en mellomstor by (360 til 540 kroner). Flere måltider fra bakeri og delikatesse gir lavere kostnad.
Elvecruise: En times sightseeing koster ofte 15 til 20 euro (180 til 240 kroner). Langere strekk mellom byer ligger gjerne på 20 til 25 euro (240 til 300 kroner).
Leiebil: Regn med 50 til 90 euro dagen for en kompaktbil i høysesong (600 til 1080 kroner).
Skjulte perler og små omveier
Ediger-Eller og Neef er rolige stopp med gode vinprodusenter. I Zell kan du smake på den lokale humoren rundt etiketten Zeller Schwarze Katz. Pünderich har en fredelig elvepromenade og gir deg følelsen av å ha funnet noe eget. I Karden snublet jeg inn i en liten kirke en ettermiddag og ble sittende mens orgeløvelsen fylte rommet. Notat: noen av de fineste øyeblikkene i Moseldalen koster ingenting.
Etisk og respektfull reise
Vinmarkene er arbeidsplassen til folk. Hold deg til stier og respekter skilt om privat eiendom. Plukk ikke druer selv om de henger fristende nær stien. Ta med søppel. Kjør rolig i landsbyene. Og husk at mange steder drives av familier som lever et helt liv bak disken. En enkel Guten Tag og en Danke sier mer enn du tror.
Slik får du mest ut av Moseldalen
Velg et rolig tempo. La en ettermiddag være helt uten plan. Sett deg på bryggen og se på båtene. Stikk innom et lite vinotek du ikke har lest om. Bestill en Weinprobe og lytt når noen forklarer hvorfor skifer kan smake salt i glasset. Spis der det er mest lokalt, og gå hjem gjennom smale gater når byen har stilnet. De beste reisene er ofte de enkleste, og i Moseldalen gjør elven, vinmarkene og menneskene resten.
