Madrid kan være intens. Byens pulserende energi, støyende trafikk og travle gater kan til tider bli litt overveldende – spesielt når sola steker fra en skyfri himmel midt på sommeren. Det var nettopp i et sånt øyeblikk jeg for første gang snublet inn i Retiro-parken, eller Parque del Buen Retiro som den egentlig heter. Jeg hadde nettopp gått langs Paseo del Prado, vært innom Museo del Prado, og følte at både hodet og beina trengte en pause. Lite visste jeg at jeg kom til å finne mitt favorittsted i hele Madrid.
En kongelig historie
Retiro-parken ble anlagt på 1600-tallet som en privat hage for det spanske kongehuset. Det var først på 1800-tallet at parken ble åpnet for allmennheten, og i dag er den hele byens grønne hjerte. Med over 125 hektar grøntarealer, dammer, statuer, fontener og skjulte stier, er det en oase som innbyr til både avslapning og eventyr. For meg føltes det nesten som å tre inn i en annen verden – en verden hvor tiden går litt saktere og hvor man kan trekke pusten helt ned i magen.
Hvordan komme seg dit
Retiro-parken ligger svært sentralt i Madrid, med hovedinnganger fra Calle de Alcalá ved Puerta de Alcalá, eller fra syd via Atocha-stasjonen. Den er lett tilgjengelig til fots om du er i sentrum, men det går også flere T-banelinjer hit. Nærmeste stasjoner er Retiro (Linje 2) og Ibiza (Linje 9). Selv pleier jeg å gå fra Prado-museet og inn via inngangen ved Plaza de la Independencia – du får da den ikoniske utsikten mot Puerta de Alcalá, et av byens vakreste monumenter.
Hva du bør få med deg
El Estanque Grande – den store dammen
Det første som møter mange besøkende er den store, rektangulære dammen med sin monumentale statue av Kong Alfonso XII omgitt av søyler. Her kan du leie en robåt for rundt 6–8 euro (ca. 70–90 kr) for en halvtime, noe jeg alltid prøver å få tid til. Det er noe nostalgisk med å ro rundt mens man ser opp på de imponerende skulpturene og hører latteren fra andre båter. På varme dager kjennes vannet som en liten flukt fra solsteiken.
Palacio de Cristal – det vakre krystallpalasset
Palacio de Cristal er kanskje det mest fotogene stedet i hele parken. Dette glasspalasset, bygget i 1887, ble opprinnelig brukt som drivhus, men fungerer i dag som galleri for samtidskunst under Museo Reina Sofías vinger. Jeg husker første gang jeg gikk inn her – lyset som silte gjennom glasset ga en nesten sakral stemning, og speilingen av trærne i det lille tjernet utenfor gjør det til et magisk sted å sitte og bare være. Og ja, det er helt gratis å besøke.
Gjemte stier og hemmelige hjørner
Det jeg elsker med Retiro er at det alltid finnes et nytt hjørne å oppdage. Selv etter flere besøk oppdager jeg stadig små statuer, rosenhager, fontener og rare installasjoner som ikke var der sist. En personlig favoritt er La Rosaleda, en vakker rosehage som er aller finest i mai og juni. Duften, fargene, og den nesten labyrintiske utformingen gjør det til en romantisk og rolig avstikker fra de travlere delene av parken.
Et annet tips er å finne Bosque del Recuerdo – en stille og stemningsfull lund plantet til minne om ofrene for terrorangrepet i Madrid i 2004. Det er et sted for refleksjon, og jeg setter alltid pris på stillheten som råder der.
Hva kan du gjøre i Retiro?
Jogge, trene eller bare gå: Madrid-boerne elsker Retiro, og det merker du særlig tidlig om morgenen eller rundt solnedgang. Joggerne er overalt, og det finnes flere utendørs treningsapparater og stier tilpasset både gående og syklister. Selv har jeg løpt en liten 5-kilometersrute her tidlig en morgen, og det var en utrolig måte å starte dagen på.
Piknik og avslapping: Det er lov å sette seg på gresset nesten overalt, og særlig på varme dager fylles parken av folk med pledd, baguetter, vin og gitar. Du trenger ikke dra langt fra hovedstiene før du finner et stille hjørne helt for deg selv. Et lite tips: Kjøp med deg ferske varer fra Mercado de Antón Martín eller Mercado de San Miguel, og lag din egen piknik. Det slår nesten alle restaurantopplevelser.
Gateartister og liv: I helgene og på ettermiddagene er det mange som opptrer i parken – fra flamencodansere til sjonglører og musikanter. Noen ganger har jeg blitt stående i lange minutter og sett på en fiolinist spille Bach ved dammen, og følt meg både rørt og inspirert.
Beste tid å besøke
Jeg har vært i Retiro både på våren, midt på sommeren og en gang i november. Hver sesong gir parken en helt ny atmosfære. Våren er nok det aller vakreste, når trærne blomstrer og duften av jasmin og roser fyller luften. Sommeren kan være varm, men det finnes alltid skyggefulle stier. Høsten er magisk med alle fargene som eksploderer i oransje og rødt. Og selv vinteren har sin sjarm, spesielt på klare, solrike dager.
Et lite tips: Unngå parken midt på dagen i juli og august om du ikke tåler varmen godt. Temperaturen kan lett bikke 35 grader, og selv i skyggen kan det bli i varmeste laget.
Praktisk informasjon
- Åpningstider: Retiro-parken åpner tidlig (rundt kl. 6) og stenger ved solnedgang, noe som varierer med sesongen.
- Pris: Inngangen er gratis.
- Toaletter: Det finnes offentlige toaletter flere steder, men de kan være litt vanskelige å finne. Jeg bruker ofte de ved Palacio de Cristal eller ved hovedinngangen ved Puerta de Alcalá.
- Mat og drikke: Det er små kafeer og isboder inne i parken, men utvalget er enkelt og prisene litt høye. Jeg anbefaler å ta med noe selv eller spise på en av de mange hyggelige uterestaurantene like utenfor.
En liten historie fra et regnvær
En gang besøkte jeg Retiro en regntung vårdag. De fleste hadde holdt seg hjemme, og det lå et tåkete slør over parken. Jeg gikk alene gjennom alléene, og plutselig begynte en eldre mann å spille saksofon under et tre ved dammen. Det var som om hele verden hadde falt til ro, og lyden danset over de våte bladene. Det er fortsatt et av mine sterkeste minner fra Madrid. Retiro er så mye mer enn bare en park – det er et levende rom fylt av små øyeblikk, om du bare tar deg tid til å oppdage dem.
