Dypt inne i det bølgende landskapet i Abruzzo-regionen i Italia, omtrent to timer øst for Roma, ligger en av Italias mest undervurderte perler: Roccascalegna. Dette lille, søvnige tettstedet klamrer seg til fjellsiden med en dramatisk borg som ser ut som den er løftet rett ut av et eventyr. Jeg besøkte stedet på en sensommerreise gjennom Abruzzo, og det tok meg helt på senga. Det var som om jeg hadde ramlet inn i en annen tid.
Her er det ingen turistgrupper med flagg og guide – bare lyden av sirisser, duften av vill timian og historien som hvisker gjennom steinmurene. Hvis du drømmer om det ekte Italia, vekk fra folkemassene i Roma og Firenze, så er Roccascalegna et perfekt stopp.
Hvordan komme seg dit
Roccascalegna ligger i provinsen Chieti i Abruzzo, og selv om det føles avsides, er det ganske enkelt å komme seg hit med bil. Fra Roma kan du kjøre via A24 og deretter A14 før du svinger inn på mindre fjellveier. Turen tar rundt 2,5 timer, og det anbefales sterkt å ha bil for å kunne utforske området fritt. Jeg hadde leid en liten Fiat Panda – akkurat passe størrelse for de smale svingene og bratte bakkene.
Det finnes ikke tog eller busser direkte til Roccascalegna, og det er kanskje en velsignelse, for det gjør at stedet bevarer sin ro og sjarm.
Castello di Roccascalegna – den dramatiske borgen
Det mest iøynefallende ved Roccascalegna er Castello di Roccascalegna, en middelalderborg som troner spektakulært på en bratt klippe over landsbyen. Borgen dateres tilbake til 1100-tallet, men det var særlig på 1500-tallet at den ble kraftig utvidet.
Jeg husker godt hvordan jeg sto ved foten av klippen og stirret opp – det føltes som om den svevde over meg. Stien opp til borgen er bratt, men ikke lang, og belønningen på toppen er formidabel: panoramautsikt over olivenlunder, eiketrær og daler som strekker seg mot Appenninene.
Inngangsbilletten til borgen er på rundt 3–4 euro (ca. 35–45 kroner), og du kan utforske tårn, fangehull og gamle steinrom på egenhånd. Det var en merkelig følelse å stå i det som en gang var torturkammeret, omgitt av tjukke steinvegger, med en utsikt som var alt annet enn brutal.
Landsbyen og atmosfæren
Roccascalegna er ikke stor. Faktisk er det færre enn 1 000 innbyggere her. Men det gir deg også følelsen av å virkelig gå tilbake i tid. I den lille landsbykjernen finnes noen få kafeer og en trattoria hvor jeg fikk servert pasta alla chitarra med lammeragu – laget av en eldre dame som tydeligvis hadde laget den retten hele livet.
Folk er vennlige, men reserverte på den rolige måten som er typisk for Abruzzo. Mange snakker ikke engelsk, så det lønner seg å kunne litt enkel italiensk. Jeg kom langt med «grazie», «per favore» og noen entusiastiske håndbevegelser.
Hva du bør gjøre
Selv om Roccascalegna er mest kjent for borgen, er det flere ting å utforske hvis du har litt tid:
Utforske naturen rundt
Området rundt er fullt av turmuligheter. Jeg tok en liten fottur ned i en dal rett sør for borgen, hvor jeg endte opp ved en liten bekk og så et rådyr hoppe inn i skogen. Du kan også besøke Riserva Naturale Abetina di Rosello, en naturreservat med flotte stier og rik flora og fauna, bare en halvtimes kjøretur unna.
Besøk nærliggende landsbyer
Abruzzo er kjent for sine mange bakketopper med landsbyer som virker som de aldri har forlatt middelalderen. Nærliggende steder som Gessopalena og Palena er verdt å stikke innom. Mange av dem har små markeder og utsalgssteder for lokal ost, spekemat og vin. Prøv gjerne pecorino fra Maiella og montepulciano d’Abruzzo-vin.
Festa di San Pietro
Om du besøker i slutten av juni, kan du være så heldig å oppleve Festa di San Pietro, landsbyens skytshelgen. Det er en rolig, men hjertevarm feiring med prosesjoner, musikk og mat. Da jeg tilfeldigvis var der under feiringen, ble jeg invitert til et bord av en lokal familie – det endte i hjemmelaget vin, stekt zucchini og latter langt inn i sommernatten.
Hvor bør du bo?
Det finnes ikke store hoteller her, men det er flere små B&B og agriturismo-steder i området. Jeg bodde på Il Borgo dei Fumari, et familiedrevet gjestehus med rom i en gammel steinbygning med utsikt over dalen. Prisene er svært rimelige – jeg betalte 60 euro (rundt 700 kroner) natten inkludert frokost med hjemmelaget syltetøy og kaffe så sterk at jeg fikk bakoversveis.
Et annet alternativ er å bo litt utenfor landsbyen, for eksempel på en vingård eller gårdshotell. Her kan du kombinere overnatting med lokal mat og vinsmaking.
Praktiske tips
Beste tid å besøke: Mai til oktober er flott, men vil du unngå varme og ha stedet nesten for deg selv, er september helt perfekt.
Kontanter: Ha med kontanter. Mange steder tar ikke kort, særlig små kafeer og B&B-steder.
Leiebil: Leiebil er essensielt. Sørg for at den er liten nok til å håndtere trange landsbygater.
Språk: Lær deg noen enkle italienske fraser. Det setter lokalbefolkningen stor pris på.
Mobildekning: Noen steder i området har svak dekning, så last ned kart og informasjon på forhånd.
En liten historie fra mitt besøk
På min andre dag i Roccascalegna bestemte jeg meg for å tegne borgen fra et utsiktspunkt jeg hadde funnet dagen før. Jeg satt der i solnedgangen, omgitt av gresshopper og stillhet, og tegnet med blyant i reiseblokka mi. En eldre mann kom forbi med geitene sine, stoppet og så på tegningen min. Etter et øyeblikk nikket han og sa «Bravo» før han tuslet videre. Det var et av de øyeblikkene som ikke føles stort, men som brenner seg inn i minnet.
For meg er Roccascalegna ikke bare et reisemål – det er et sted hvor tiden står stille, hvor historien visker deg i øret, og hvor du kan puste fritt i det ekte Italia. Hvis du leter etter magi, er dette stedet du bør dra.
