Egremni-stranda er Lefkadas dramatiske skjønnhet, der kritthvite klipper stuper rett ned i det turkise Ioniske havet. Jeg husker første gang jeg kom hit, tidlig formiddag med en enkel matpakke i sekken, støv på skoene og forventninger i magen. Trappene virket endeløse, havet var en stor filmduk i bevegelse, og lyden av småstein som rullet i … Les mer

Det er strender som er fine, og så er det strender som får deg til å stoppe opp og miste litt av pusten. Myrtos Beach på Kefalonia tilhører den siste kategorien. Det hvite, rullesteinsblanke amfiet ligger som et smil mellom to dramatiske klipper, mens havet skifter fra turkis til dyp blå på sekunder. Første gang … Les mer

Det er øyeblikk som setter seg i kroppen. Første gang jeg sto på klippekanten over Porto Katsiki, kjente jeg nettopp det. Vannet nedenfor var så blått at det nesten så redigert ut, klippen lå som et hvitt amfi rundt bukten, og helt nede i enden skimtet jeg en stripe hvit småstein som glitret i sollyset. … Les mer

Salt i lufta, blanke småstein som klirrer svakt under føttene, og vann så klart at du ser hver eneste fisk. Antisamos er en av de strendene som virkelig lever opp til postkortene. Ligger du på ryggen her, med fjellsidene tett på og de grønne bakkene som speiler seg i sjøen, skjønner du hvorfor folk reiser … Les mer

Jeg husker første gangen jeg kom rolig glidende inn med fergen til Lixouri en tidlig morgen. Solen var knapt oppe, og fjellene på andre siden av bukten hadde den milde, honningfargede gløden som bare greske morgener får til. Vi kjørte de siste minuttene sørover, svingte ned den lille veien, og der var den: Xi Beach … Les mer

Fiskardo er stedet der Ioniahavet glitrer som knust glass, trebåtene dupper i havnen, og pastellfargede hus speiler seg i vannflaten som på et gammelt postkort. Jeg har kommet tilbake hit flere ganger nettopp fordi tempoet er lavt, detaljene er nøye bevart og hverdagen faller til ro med en gang du kjenner lukten av furu og … Les mer

Argostoli er hjertet av Kefalonia, en by som våkner med lukten av salt sjø, nystekt bougatsa og lyden av fiskere som losses ved kai før sola egentlig har bestemt seg for å stå opp. Jeg har kommet tilbake hit flere ganger, og hver gang ender jeg opp på samme sted første morgen, ved havna under … Les mer

Det finnes strender du rusler ned til med en is i hånden, og så finnes det Tsigrado. Dette er stedet der du slipper sekken i sanden med litt høy puls og et stort smil, etter å ha manøvrert deg ned en smal kløft via tau og en bratt stige. Jeg har vært her flere ganger, … Les mer

Det finnes steder som ser ut som de ikke helt hører hjemme på jorden. Sarakiniko på Milos er et av dem. Hvite, bølgende klipper i vulkansk tuff, vasket glatte av vind og bølger, møter turkist vann i små bukter og naturlige basseng. Første gang jeg kom hit var like etter soloppgang, da lyset var mykt … Les mer