Det finnes et Spania bak strandstolene, et land av steinlandsbyer, stille bukter og duvende vinmarker der du fortsatt kan høre klokken fra geitene i åssiden. Etter mange turer rundt i landet har jeg oppsøkt små steder som ikke roper høyest, men som sitter igjen lengst. Dette er skjulte perler i Spania jeg stadig vender tilbake til, med konkrete råd, små historier og praktiske tips som gjør at du kan reise dit med lett ryggsekk og god samvittighet.
Nordkystens hemmeligheter: Atlanterhavets grønne Spania
Det nordlige Spania er grønt, friskt og smakfullt. Fjell møter hav, regnet vanner vinranker, og maten er jordnær og rik. Her finner du flere av de mest undervurderte perlene i landet.
Illa de Arousa, Galicia
I Rías Baixas bor det fiskere som kjenner hver bukt bedre enn vi kjenner våre egne lommer. På Illa de Arousa ruller du over en lav bro og inn i det som føles som en annen takt. Jeg syklet øya rundt på en rusten bysykkel, stoppet ved små strender og tok kaffe på en bar der radioen var høyere enn praten. Sjømat er rimelig og skamløst fersk. Bestill en porsjon navajas, knivskjell, for rundt 12 euro (144 kroner), og et glass albariño for 3 euro (36 kroner).
Slik kommer du dit: Fly til Santiago de Compostela eller Vigo, lei bil og kjør halvannen time. Buss finnes, men bil gir friheten til å oppsøke de stille vikene.
Når bør du reise: Mai, juni og september. Juli og august er livligere, men fortsatt langt fra masseturismen på solkysten.
Gulpiyuri og kyststiene i Asturias
Asturias skjuler en miniatyrsensasjon: Playa de Gulpiyuri, en bitteliten sandbukt som ligger inne i landet, skapt av havet som presser seg gjennom kalksteinen. Jeg kom dit på ettermiddagen mens tidevannet fylte sanden, og lyden av bølger uten havutsikt gjør hjernen lykkelig forvirret. Kombiner med vandring langs kyststien mot Bufones de Pría, der sjøsprøyten blåser opp som geisere når Atlanterhavet er i humør. En enkel lunsj med sidra og tortilla i nærliggende Llanes koster gjerne 10–14 euro (120–168 kroner).
Personlig tips: Parker i god tid og gå siste biten til fots. Respekter bøndenes marker og steng grinder etter deg.
Potes og Liébana-dalen, Cantabria
Inneklemt mellom fjellknauser i Picos de Europa ligger Potes, en liten by jeg oppdaget en regndag. Det luktet eik fra gamle bjelker og gryteretten cocido lebaniego dampet i vinduene. Ta taubanen opp fra Fuente Dé for å møte ørner på øyehøyde. En robust tre-retters menú del día koster ofte 14–18 euro (168–216 kroner).
Slik gjør du det smart: Ankom tidlig. Fjellene fanger skyer, og før lunsj er sikten som oftest best.
Baskerland uten bystress: smak og havbris
Alle snakker om San Sebastián, men Getaria og Hondarribia er de beskjedne søsknene som leverer like mye sjarm.
Getaria
Fiskerlandsbyen Getaria henger i en skråning over havnen, og på grillrestaurantene lukter det bål og hav. Jeg satt ved en murgulv-oppvasket steinbenk, spiste grillet txitxarro for 16–22 euro (192–264 kroner) og delte en flaske txakoli for 15–20 euro (180–240 kroner). Pintxos-barene er små skatter; betal 2,5–3,5 euro (30–42 kroner) per pintxo og stå tett i tett med lokale.
Profftriks: Bestill fisk enkelt, uten for mye tilbehør. I Baskerland stoler man på råvaren, og du smaker hvorfor.
Hondarribia
I Hondarribia kan du rusle mellom fargerike trehus i La Marina og opp til gamlebyen med bastioner og brostein. En kaffe koster rundt 1,8–2,2 euro (22–26 kroner). Jeg har havnet i rolige samtaler med bakere, fiskere og en pensjonert flykaptein som sverget til sardiner på toast.
Når: Skuldrene på sesongen, særlig slutten av september, er ren balsam.
Aragóns røde drøm: Albarracín og Matarraña
Det er noe med det røde lyset i Aragón. Det gjør alt mykere, også tid.
Albarracín
Albarracín ligger som en terrakotta-drøm over en elvbukt. Jeg gikk meg bort i smugene og endte i et gårdsrom der en gammel mann vannet Pelargonium. Hunnenes steinvegger og de håndmalte dørene er som små gallerier. En lokal ostetallerken og et glass rødvin fra nærområdet koster omtrent 9–12 euro (108–144 kroner).
Personlig tips: Ta kveldsrunden langs bymuren. Utsikten i forgylte skumringstoner er den egentlige suveniren.
Valderrobres og Calaceite i Matarraña
Regionen Matarraña kalles ofte «Spansk Toscana», men den fortjener sitt eget navn. Valderrobres har en steinbro som setter deg i middelaldermodus på tre skritt, og Calaceite frister med små atelierer. Overnatt i et enkelt herberge for 45–70 euro (540–840 kroner) per natt for dobbeltrom, og spis lammekoteletter fra grillen for 14–18 euro (168–216 kroner).
Catalonia for viderekommende: fjell, delta og stillhet
Catalonia er mer enn Barcelona og Costa Brava. Gå lenger inn, eller lenger ut.
Siurana
Siurana ligger på en klippe med utsikt som gjør deg stille. Klippen gir skygge til en butikk med mandelkaker som smelter under fingrene. Klippeklatrere har lenge visst om stedet, men det er rolig utenfor helger. En limonade i kafeen koster 3–4 euro (36–48 kroner), og du kan vandre korte runder til utsiktspunktene på en ettermiddag.
Kjøretriks: Siste bit er svingete. Kjør rolig, og la de ivrigste slippe forbi.
Delta de l’Ebre
I Delta de l’Ebre er landskapet flatt og himmelen stor. Risfeltene speiler skyene, og fuglelivet er eventyrlig. Leie av sykkel for en dag ligger rundt 12–18 euro (144–216 kroner). Lunsj med paella de marisco ved en enkel chiringuito kommer på 16–22 euro (192–264 kroner).
Beste tid: Vår og tidlig høst. Mygg finnes, men en langermet skjorte løser det.
Valencianske åser og stille landsbyer
Morella og Serra d’Espadà
Morella er en borgby som ser ut som den er tegnet med blekk på en kam. Inne i murene finner du ostebutikker og små håndverkssteder. Lenger sør ligger Serra d’Espadà, et naturreservat med korkeikskoger der stiene lukter jord og harpiks. En dagstur med bil fra Valencia er mulig, men jeg anbefaler en overnatting for å se stjernene uten lysforurensning. Et glass lokal vermut i landsbyen Eslida koster gjerne 2–3 euro (24–36 kroner).
Andalucía, men ikke slik du tror
Andalucía er mer enn strandbarer og storbyhelger. De ekte perlene ligger i tørre daler og hvite fjellandsbyer.
Cabo de Gata, Almería
I Cabo de Gata venter svarte lavaklipper, klare bukter og små, hvite hus. Jeg har gått ut til Cala de Enmedio med sand i sandalene og følelsen av at verden er veldig stor og veldig enkel. Parkering nær stiens start koster ofte gratis eller 1–2 euro (12–24 kroner) i høysesong på uoffisielle plasser. Ta med vann. En iskald cerveza etter turen koster 2–3 euro (24–36 kroner).
Strandvett: Solen er rå i Almería. Start tidlig, bad i skyggeperioder, og ta siesta når sola står på det bratteste.
Las Alpujarras, Granada
Las Alpujarras draperer seg over sydsiden av Sierra Nevada med landsbyer som Pampaneira, Bubión og Capileira. Her har jeg spist spekeskinke med utsikt over terrasser der vannkanalene sildrer nedover. En fjelltur fra landsby til landsby med lunsj på en bodega og kaffe under kastanjetrærne er det fineste en dag kan brukes på. En enkel dagsmeny ligger på 12–16 euro (144–192 kroner).
Transport: Buss går fra Granada, men bil gir friheten til små avstikkere.
Sierra de Aracena, Huelva
I skogene rundt Aracena dufter det sopp og eik, og her vokser grisen som blir jamón ibérico. Jeg tok en formiddagstur mellom Linares de la Sierra og Alájar, og spiste deretter huevos rotos for 8–10 euro (96–120 kroner). Dette er det Andalucía mange overser.
Extremadura: Spanias best bevarte hemmelighet
Extremadura er for deg som liker å reise på lavmælt vis.
Trujillo og fuglehimmel i Monfragüe
Trujillo har et plaza mayor som får deg til å senke skuldrene. Svalene skrår over bronserytteren, og kvelden fylles av småprat. En lokal ost, torta del Casar, delt mellom to med brød og olivenolje, havner på 10–14 euro (120–168 kroner). En kort kjøretur unna ligger Monfragüe nasjonalpark, der du kan kikke etter gribber og kongeørn ved utkikkspunkter som Salto del Gitano. Ta med kikkert og tålmodighet.
Cáceres’ middelalderdrøm
Gamlebyen i Cáceres er ren steinpoesi. Kveldslyset legger en hånd på fasadene, og du går stille uten å vite helt hvorfor. Rimelige boutiquehotell finnes fra 70–110 euro (840–1320 kroner) natten.
Matnote: Extremadura leverer kjøtt, ost og grønnsaker uten jåleri. Bestill dagens anbefaling og la kjøkkenet bestemme.
Kanariøyene for naturfolk: La Gomera, El Hierro og La Palma
Kanariøyene er ikke bare solsenger. Noen av øyene er ren naturterapi.
La Gomera
På La Gomera går stiene i ring mellom raviner og laurbærskog i Garajonay. Jeg startet ofte tidlig, gikk en 3–4 timers runde og spiste mojo-dypp og salte småpoteter til lunsj for 8–12 euro (96–144 kroner). Den gamle plystrespråktradisjonen silbo er fortsatt levende, og øya belønner deg hvis du tar det sakte.
Transport: Ferge fra Tenerife er enkel. Lei bil ved ankomst for 35–50 euro (420–600 kroner) per dag.
El Hierro
El Hierro er den stille lillesøsteren. Her stupte jeg ut i naturlige bassenger ved La Maceta, og satt alene og så sola slippe under horisonten. Fisk til middag ligger gjerne på 14–20 euro (168–240 kroner), og øya føles som en hemmelighet som lokalsamfunnet deler med deg om du oppfører deg pent.
La Palma
I Caldera de Taburiente gikk jeg langs en foss som kom fra ingenting og forsvant i grusen. Øya er et paradis for vandrere, og nordvest er fortsatt roligere enn sør. Kaffe og kake etter turen koster 4–6 euro (48–72 kroner).
Balearene uten badetrengsel: Menorca og Mallorcas hemmelige lommer
Es Grau og Camí de Cavalls, Menorca
Es Grau er en bukt med grunne, lune farvann og en liten landsby som fortsatt går i sandaler hele året. Her kan du gå en etappe av Camí de Cavalls, den gamle kyststien som omkranser øya. Leie av kajakk i et par timer ligger på 20–30 euro (240–360 kroner), og en enkel fisketallerken på tavernaen koster 15–22 euro (180–264 kroner).
Banyalbufar og Orient-dalen, Mallorca
Alle drar til Deià og Sóller, men Banyalbufar henger i terrasser over havet, og kveldene er stille. I Orient-dalen er veiene smale, eplene sprø og turstiene vennlige. Overnatting i agroturisme starter ofte rundt 90–130 euro (1080–1560 kroner), og det er verdt det for stillheten alene.
Kjøretriks: Parker litt utenfor og gå inn til landsbykjernen. Små gater, store biler og lite tålmodighet er en dårlig kombinasjon.
Små byperler på slettene: Castilla y León og La Mancha
Frías og Covarrubias
I Burgos-provinsen ligger Frías, en dukkeby med hus som klorer seg til klippen. Litt sør ligger Covarrubias, rosa stein og hvite bindingsverk. Dette er steder du kommer for å høre dine egne steg. En lokal vin på baren koster 2–3 euro (24–36 kroner), og en ración med morcilla de Burgos ligger på 7–10 euro (84–120 kroner).
Almagro, La Mancha
Almagro har et unikt corral de comedias, et teater fra gullalderen, og et torg som passer perfekt til is og tid. Jeg kom for teatret, men ble for grønne oliven, ost og lang prat med verten. Overnatting i historiske hospedería fås fra 65–95 euro (780–1140 kroner).
Praktiske råd for å finne skjulte perler i Spania
Reise utenfor høysesong. April til juni og september til november er tiden der du møter flest lokale og færrest selfiestenger. I sør kan desember være nydelig og mild.
Velg fleksibel transport. En leiebil gjør underverker i landet mellom landsbyer og naturparker. Forvent 35–50 euro (420–600 kroner) per dag for en enkel bil. Bensin ligger ofte rundt 1,6–1,8 euro (19–22 kroner) per liter. Parkeringsautomater i småbyer tar gjerne 1–2 euro (12–24 kroner) timen. Kollektivt funker fint mellom større byer, men siste mila krever ofte taxi eller føtter.
Spis der menyen er kort. I små steder er det et godt tegn at dagens meny er skrevet for hånd. En menú del día koster typisk 12–16 euro (144–192 kroner) utenfor storbyene. Pintxos er 2,5–3,5 euro (30–42 kroner) per stykk. Kaffe er 1,5–2,2 euro (18–26 kroner).
Ta siesta på alvor. Butikker kan holde stengt midt på dagen, særlig i mindre byer. Planlegg handling om morgenen eller kvelden. Middag starter sjelden før 20.30. Bestill tidlig om du vil spise «norsk tid».
Lær et par ord. En enkel buenos días og por favor åpner dører. I Baskerland, Catalonia og Galicia har man egne språk ved siden av spansk. Å bruke et lokalt ord eller to blir satt pris på.
Pakk med lett hode og gode sko. Mange perler nås til fots. En liten hodelykt, en vindjakke og en vannflaske på 1,5 liter for 0,5–1 euro (6–12 kroner) hjelper deg gjennom det meste.
Respekt for natur og folk. Gå på stier, lukk grinder, og kjøp noe lite på den lokale kafeen selv om du bare trenger toalettet. Slike små ting holder landsbyene levende.
Budsjett i praksis. To personer som reiser rolig i småby-Spania kan klare seg på 90–140 euro (1080–1680 kroner) dagen uten overdrivelser. Det inkluderer overnatting i hyggelige gjestehus, to-tre måltider, kaffe, litt vin og småting. Legg til leiebil og drivstoff om du vil gjøre spontane avstikkere.
Slik finner du dine egne perler. Zoom inn på kartet og se etter grønne flekker og naturreservater, og legg ruten gjennom landsbyer som ikke er nevnt i alle guidebøker. Stans der du ser en benk i skyggen og en bar med papirservietter på gulvet. Det er ofte her minnene legger seg.
Liten historie til slutt, uten punktum: En kveld i Valderrobres spurte vertinnen om jeg ville ha dessert eller bare se på stjernene, jeg valgte stjernehimmelen og hun ga meg et ullteppe og pekte opp, og alt som var vanskelig ble mindre mens en hund i gata uten navn sov videre
Dette er skjulte perler i Spania slik jeg kjenner dem: rolige, rørende og romslige. Gå varsomt, smak nysgjerrig, snakk lavt, og du blir ønsket velkommen tilbake.
