Kroatia er et av de landene jeg alltid vender tilbake til. Det er noe med kombinasjonen av salt Adriaterhav, små steinbyer med blankpolerte brostein, og den følelsen av frihet du får når du hopper på en ferge uten helt å vite hvilken øy du ender opp på. Samtidig er Kroatia et land der det er overraskende lett å tråkke feil som turist, spesielt i de mest populære byene langs kysten.
Noen tabber er bare småpinlige. Andre kan gi deg en bot på stedet, ødelegge stemningen i en hel bydel, eller i verste fall skape farlige situasjoner i trafikken eller på sjøen. Her er tingene jeg mener du aldri bør gjøre i Kroatia, basert på mange reiser, noen egne feilskjær, og det jeg har sett andre turister lære på den harde måten.
Ikke oppfør deg som om gamlebyen er en strand
Dette er den klassiske Kroatia-tabben, og den skjer oftest i Dubrovnik, Split og andre historiske bysentrum der det er kort vei fra strand til severdighet. Jeg har sett det så mange ganger: folk går rett fra sjøen og inn i en UNESCO-preget labyrint av steinhus i bare badetøy, barbeint og med en ølboks i hånda. Lokale reagerer ofte med en blanding av irritasjon og resignasjon, fordi dette er en del av utfordringen med masseturisme.
Poenget er ikke at kroater er pripne. Poenget er at gamlebyen ikke er en strand, og mange steder slår de faktisk ned på dette. Flere bysentrum, blant annet Split og Dubrovnik, har innført eller håndhever regler som kan gi deg bøter på stedet for ting som å gå rundt i bare badetøy, være synlig beruset, eller forstyrre ro og orden. Bøtene kan være høye, i noen tilfeller omtalt opp mot flere hundre euro.
Min enkle regel: Ta på deg en lett kjole, en t skjorte og shorts, eller en skjorte du kan slenge over badetøyet. Det tar 20 sekunder og sparer deg for både blikk og potensielt bot.
Ikke drikk alkohol i offentligheten der det er forbudt
Kroatia er et ferieland, ja. Men i sentrale turistområder er det nettopp festkulturen de forsøker å temme. Jeg har sittet på Riva i Split med en kaffe og sett vakter gå målrettet bort til grupper som tydelig har gjort “gatemingling med alkohol” til kveldens plan. I noen bykjerner kan offentlig drikking, urinering, oppkast i offentlig rom og lignende gi bot på stedet.
Det som lurer mange nordmenn, er at “litt vin i koppen” føles harmløst, særlig når alle andre turister også virker avslappet. Men håndheving kan være strengere i høysesong, og den er ofte mest synlig i de gamle, trange gatene der støy og kaos merkes ekstra godt.
Vil du ta en øl, gjør det på en bar eller restaurant. En halvliter kan ofte ligge rundt 4 til 7 euro (45 til 80 kroner), avhengig av sted og sesong, og du får samtidig et bord og litt mer ro.
Ikke tro at Kroatia fortsatt bruker kuna
Dette er en praktisk “må ikke gjøre”, fordi det kan skape unødvendig stress i kassa, på fergekaia eller når du skal betale parkering. Kroatia innførte euro 1. januar 2023.
Det høres banalt ut, men jeg møter stadig folk som har lest gamle blogginnlegg eller sett gamle YouTube videoer og tror de må veksle til kuna. Du trenger ikke det. Det som derimot er lurt, er å ha litt kontanter uansett, spesielt på øyer, på små familiedrevne konobaer og til enkelte parkeringsautomater.
Når jeg skriver omtrentlige priser i kroner her, bruker jeg en eurokurs rundt 11,26 kroner per euro, basert på Norges Banks noteringer i februar 2026.
Ikke undervurder trafikken, fartsnivået og parkeringsreglene
Hvis du kjører i Kroatia, særlig langs kysten om sommeren, må du ta inn over deg at det kan være en blanding av fergetrafikk, motorsykler, busser, stressede lokale og leiebilsjåfører som ikke helt skjønner hvor de skal. Jeg har selv hatt den klassiske situasjonen: du tror du har funnet en genial parkering i skyggen, men så ser du en liten, litt for diskret parkeringsskiltløsning, og vipps har du en lapp i ruta.
Det du aldri bør gjøre, er å “bare sette fra deg bilen fem minutter” på steder som ser ut som de tåler det. I kystbyene er parkering ofte strengt regulert, og tauing skjer. Legg også inn ekstra tid til ferger og innfartsveier. Mange undervurderer hvor lang tid det tar å komme seg inn og ut av byer som Split og Dubrovnik i høysesong.
Hvis du vil ha en tommelfingerregel: planlegg dagen slik at du kjører tidlig eller sent, og la bilen stå når du først har parkert.
Ikke fly drone uten å ta regelverket på alvor
Kroatia er et drømmeland for drone. Kystlinja, øyene, klippene, solnedgangene. Nettopp derfor er det også et land der en drone kan skape problemer raskt, særlig nær folkemengder, i gamlebyer, ved kulturminner og i naturreservater.
Det du aldri bør gjøre, er å stole på tilfeldige nettsider som lover “drone license” mot betaling, eller anta at “det går sikkert fint siden alle andre flyr”. Det europeiske regelverket for droner gjelder i EU, og EASA advarer også mot useriøse aktører som selger falske sertifikater.
Hvis du skal fly, bruk offisielle kanaler for å finne riktig luftfartsmyndighet og nasjonale regler. EASA har en oversikt over nasjonale luftfartsmyndigheter nettopp for dette. Jeg har sett turister bli konfrontert av vakter når dronen surrer over en fullpakket promenade. Det er en sånn situasjon som ødelegger både din og andres kveld på sekunder.
Ikke gå barbeint på strendene som om alt er sand
Kroatia har mange strender som er stein og små rullestein, ikke myk sand. Det er vakkert, og vannet blir ofte krystallklart, men det betyr også at du aldri bør vasse ut uten å se hvor du setter føttene. Sjøpinnsvin finnes, og de kan gi deg en feriebonus ingen ønsker. Flere reise og expat-guider peker på at både sjøpinnsvin og maneter er de vanligste små “farene” for badende, og at badesko er en enkel løsning.
Jeg reiser nesten alltid med badesko i Kroatia. Det føles litt teit første dagen, helt til du ser noen hinke i land og sitte og pirke pigger ut av foten mens resten av stranda later som de ikke stirrer.
Ikke undervurder sola, spesielt når det blåser
Dette er en “jeg har lært det”-klassiker. Når det blåser litt langs Adriaterhavet, føles varmen mer levelig. Du merker ikke hvor hardt sola faktisk tar. Jeg har sett nordmenn bli solbrente på første dag og miste to dager av ferien til skygge, aloe vera og en generell følelse av anger.
Det du aldri bør gjøre, er å spare solkrem til “når du kommer til stranda”. Smør deg før du går ut, særlig på skuldre, nakke, legger og føtter. Kjøp gjerne solkrem lokalt om du går tom, men vær forberedt på at prisene i turistområder kan være høye. En vanlig solkrem kan fort koste 15 til 25 euro (170 til 280 kroner) i en liten butikk nær stranden, mens du ofte finner bedre priser i større supermarkeder litt utenfor sentrum.
Ikke forvent at du kan “improvisere” ferger i høysesong
Øyhopping er en av de beste tingene du kan gjøre i Kroatia. Men det du aldri bør gjøre, er å tenke at ferge alltid bare er å møte opp og gå om bord, særlig hvis du skal ha med bil. Jeg har vært på kaia og sett bilkøen stå helt stille mens stressnivået stiger, fordi kapasiteten er sprengt og folk har en overnatting de må rekke.
For gående passasjerer går det ofte greit, men også da kan populære avganger bli fulle, og køsystemet kan føles kaotisk hvis du kommer sent. Gjør deg selv en tjeneste og planlegg de mest kritiske overgangene tidlig på dagen, eller ha en alternativ øy i bakhodet. I Kroatia er det ofte den spontane omveien som blir feriens beste minne, men det er stor forskjell på spontanitet og ren uforberedt panikk på fergekaia.
Ikke spis og drikk på de mest åpenbare turistfellestedene uten å sjekke menyen
Dette handler ikke om at du aldri skal spise med utsikt. Jeg elsker å sitte på en plass med liv og se folk passere. Men det du aldri bør gjøre i Kroatia, er å sette deg på første og beste restaurant rett ved en toppseverdighet uten å se på meny, priser og inntrykk av kvalitet.
I de mest turisttunge gatene kan du ende med helt grei mat til en pris som ikke står i stil, og det er ekstra irriterende i et land som ellers har så mye bra å by på. En enkel tommelfingerregel jeg bruker: Hvis menyen har 120 retter og bilder av alt, og en ansatt prøver å geleide deg inn fra gata, da går jeg heller 5 minutter videre. Ofte finner du en konoba med færre retter, mer stolthet, og bedre råvarer.
Som et prisbilde kan en hovedrett med sjømat i populære områder fort ligge på 20 til 35 euro (225 til 395 kroner). Litt utenfor de mest pressede strøkene kan du ofte få noe like godt, og roligere, for mindre.
Ikke glem at du besøker et hjemland, ikke en fornøyelsespark
Dette er kanskje den viktigste “aldri gjør” av alle, og den har ingenting med regler å gjøre, men med holdning. Kroatia lever av turisme mange steder, men det er også et land med hverdagsliv, barn som skal sove, folk som skal på jobb, og eldre som sitter på benkene i skyggen og følger med på verden.
Når byene strammer inn på festturisme og upassende oppførsel, er det ikke for å være vanskelig. Det er et forsøk på å beskytte byene sine og hverdagen sin. Det ser du i hvordan enkelte steder i Split og Dubrovnik slår ned på bråk, offentlig drikking og respektløs bekledning i byrommet.
De beste reisene jeg har hatt i Kroatia, er de der jeg har lagt bort “nå skal jeg få mest mulig ut av alt” og heller beveget meg litt saktere. Kaffe på en rolig plass om morgenen. En liten badebukt der du hører sikadene mer enn musikken. En middag på en familiedrevet restaurant der eieren faktisk spør hvor du kommer fra, og mener det.
Hvis du unngår tabbene over, får du mer av det Kroatia er på sitt beste: et land som kan føles både vilt og varmt, stramt og avslappet, og som belønner deg når du møter det med litt respekt og litt nysgjerrighet.
