Å reise på roadtrip i utlandet er noe av det mest eventyrlige jeg vet. Det å sette seg bak rattet og utforske et nytt land i eget tempo gir en frihetsfølelse få andre reisemåter kan måle seg med. Men før du kjører ut på ukjente veier, er det viktig å vite om du faktisk trenger et internasjonalt førerkort – selv om du har et helt gyldig norsk førerkort i lommeboka.
Det er lett å tro at et norsk førerkort alltid er nok. Norge er tross alt en del av EØS, og det norske førerkortet er anerkjent som et moderne EU-kort. Men så fort du reiser utenfor Europa, blir reglene mer uoversiktlige. Flere land krever at du kan vise fram et internasjonalt førerkort i tillegg til det norske, spesielt hvis du blir stoppet av politiet eller skal leie bil.
La meg ta deg gjennom hvilke land dette gjelder, basert på egne erfaringer og mange roadtriper rundt i verden.
Når trenger du internasjonalt førerkort?
Generelt sett trenger du ikke internasjonalt førerkort i Europa så lenge du har det plastkortet vi kjenner som det moderne norske førerkortet. Eldre rosa papirutgaver kan derimot skape problemer enkelte steder.
Men reiser du utenfor Europa, bør du være obs. Mange land krever at du har et internasjonalt førerkort for å kjøre lovlig. Noen land kan til og med nekte deg å leie bil uten det. Her er noen av de vanligste landene hvor internasjonalt førerkort anbefales – eller kreves:
USA – avhengig av delstat
USA er et yndet reisemål for nordmenn som vil på roadtrip, og det med god grunn. Jeg har kjørt gjennom alt fra solfylte Florida til villmarken i Utah – uten større problemer. Men reglene varierer fra stat til stat.
De fleste utleieselskaper aksepterer norsk førerkort, men hvis du blir stoppet av politiet eller havner i en ulykke, kan enkelte delstater kreve internasjonalt førerkort. Jeg pleier derfor alltid å ta med meg et internasjonalt førerkort til USA, rett og slett for å slippe å diskutere med en sheriff på en støvete landevei i Nevada.
Australia og New Zealand
Både Australia og New Zealand er strenge på dette. Her krever de aller fleste utleieselskaper at du har et internasjonalt førerkort hvis det nasjonale førerkortet ditt ikke er på engelsk – og det norske er jo ikke det. I Australia opplevde jeg selv at bilutleieren i Melbourne nærmest nektet å gi meg nøklene før jeg dro fram det internasjonale førerkortet. Så her er det bare å være føre var.

Japan
Japan har en spesiell regel: De godtar kun det internasjonale førerkortet som er utstedt i henhold til Genève-konvensjonen av 1949 – og det er heldigvis den versjonen du får fra NAF i Norge.
Da jeg kjørte rundt på Hokkaido, var det tydelig at politiet visste nøyaktig hva de så etter. Japan er ekstremt strenge på dette, og blir du stoppet uten riktig dokumentasjon, kan du få bot eller i verste fall miste retten til å kjøre. I Japan er internasjonalt førerkort helt nødvendig.

Thailand
Thailand er et annet land hvor et internasjonalt førerkort ikke bare er lurt, men nærmest nødvendig – spesielt om du skal leie bil eller scooter. Politiet i Thailand er kjent for å stoppe turister på veiene for kontroller, og her kreves det et internasjonalt førerkort. Jeg har selv blitt vinket inn på en kontroll på Koh Samui, og det var aldri spørsmål om det norske førerkortet – kun det internasjonale.
Kina
I Kina holder det ikke med internasjonalt førerkort en gang. Her må du ha kinesisk førerkort for å kjøre lovlig. Noen steder, som i Beijing, kan du få et midlertidig kinesisk førerkort som turist, men prosessen er tungvint. Skal du kjøre i Kina, anbefaler jeg sterkt å undersøke dette i forkant og vurdere om det er verdt bryet.
Sør-Afrika og nabolandene
Sør-Afrika er populært for bilferie, spesielt langs Garden Route. Her kan du kjøre med norsk førerkort, men det anbefales sterkt å ha internasjonalt førerkort i tillegg – spesielt hvis du skal krysse grenser til Namibia, Botswana eller Zimbabwe.
Jeg merket fort at leiebilselskapene spurte etter det internasjonale førerkortet, og ved grensepasseringer ble det kontrollert. Så for å slippe unødvendig trøbbel, bør du ha det med deg.
Latin-Amerika – Brasil, Argentina, Chile
I Sør-Amerika er reglene varierende, men mange land – som Brasil, Argentina og Chile – kan kreve internasjonalt førerkort. Her handler det ofte om hvem du møter ved et eventuelt politikontroll eller i en leiebilskranke.
Personlig ble jeg aldri spurt i Argentina, men i Brasil fikk jeg streng beskjed om at neste gang måtte jeg ha internasjonalt førerkort. Så her tar jeg ingen sjanser lenger.
Midtøsten – Dubai, De forente arabiske emirater, Israel
Skal du kjøre i Dubai eller andre emirat, trenger du som regel et internasjonalt førerkort. Både utleieselskaper og politi krever det. I Israel derimot, aksepteres ofte det norske førerkortet, men også her anbefaler jeg internasjonalt førerkort for sikkerhets skyld.
Hvor skaffer du internasjonalt førerkort?
Det er NAF, KNA eller MA som utsteder internasjonalt førerkort i Norge. Jeg har alltid brukt NAF – det er raskt og greit. Prisene ligger på rundt 250 kroner for medlemmer og 375 kroner for ikke-medlemmer.
Du trenger et passbilde og må vise det norske førerkortet ditt når du søker. Husk at det finnes to ulike konvensjoner – 1949 og 1968. Japan krever 1949, mens mange andre land baserer seg på 1968. Hos NAF får du hjelp til å velge riktig versjon ut fra hvor du skal reise.
Gyldigheten er vanligvis ett år, så dette må fornyes jevnlig hvis du reiser mye.
Min erfaring – bedre å ha det og ikke trenge det
Jeg har kjørt bil i over 30 land, og min erfaring er enkel: Ta alltid med internasjonalt førerkort når du reiser utenfor Europa. Det koster lite, veier ingenting, og det kan spare deg for masse bryderi. Jeg har sett folk nektes leiebil, fått bot, og til og med blitt nektet å kjøre videre på grunn av manglende internasjonalt førerkort.
Å stå der, midt i en tropisk regnskog i Costa Rica, eller på en bensinstasjon i Sør-Afrika og mangle det rette dokumentet – det er ikke verdt det. Den lille plastmappen med internasjonalt førerkort har reddet meg mer enn én gang.
Så pakk det ned sammen med passet neste gang du skal på eventyr. Da er du klar for å utforske verden bak rattet – uten bekymringer.





