Serbia er et vakkert og mangfoldig land midt i hjertet av Balkan, kjent for sine grønne fjell, store skoger, elver og innsjøer. For naturelskere og friluftsfolk er det en drøm å utforske landskapene her, enten det er til fots i nasjonalparker, med kajakk på Donau, eller på jakt etter sjeldne fuglearter i våtmarksområder. Men som med alle steder hvor naturen fortsatt får være litt vill, er det også noen dyr du bør være oppmerksom på.
Selv har jeg gått fotturer i Tara nasjonalpark, padlet i Uvac-reservoaret og campet i fjellene nær grensa til Montenegro – og selv om jeg aldri har vært i reell fare, har jeg møtt på noen skapninger som fikk pulsen til å stige litt. Her er det du bør vite om farlige dyr i Serbia – og hvordan du forholder deg til dem.
Huggorm – den vanligste giften du kan møte
Den mest utbredte farlige skapningen i Serbia er uten tvil huggormen (Vipera berus). Den finnes over store deler av landet, særlig i fjellområder, skoger og enger. I tillegg finnes det en nært beslektet art som kalles hornhuggorm (Vipera ammodytes) – denne har en liten hornaktig utvekst over nesen og er noe mer giftig enn den vanlige huggormen.
Huggormen er ikke aggressiv og biter som regel bare i selvforsvar, for eksempel hvis du tråkker på den. De er mest aktive om våren og tidlig sommer, når de varmer seg i solen. På en tur i Tara-fjellene støtte jeg faktisk på en hornhuggorm som lå og solte seg midt i stien. Den trakk seg unna da jeg kom nær, men det var en påminnelse om at man bør ha øynene med seg når man går i naturen her.
Et bitt fra en serbisk huggorm er sjelden dødelig, men kan føre til sterke smerter, hevelser og i noen tilfeller mer alvorlige reaksjoner. Dersom du blir bitt, skal du umiddelbart søke medisinsk hjelp – det finnes motgift på sykehus, og jo raskere du får behandling, jo bedre. Bruk solide sko, se hvor du tråkker, og unngå å stikke hendene i busker eller under steiner.
Ulv og bjørn – store rovdyr som helst unngår mennesker
Ja, det finnes både ulv og brunbjørn i Serbia, særlig i avsidesliggende fjellområder som Tara, Kopaonik, og Šar-planina. Dette er områder med tett skog og lite befolkning – perfekt for ville dyr, og samtidig et mekka for oss som elsker villmark.
Brunbjørnen finnes i et begrenset antall og er sky av natur. Jeg har aldri sett en i vill tilstand i Serbia, og sjansen for å møte en er ekstremt liten. Dersom du skulle være så uheldig (eller heldig?) å se en, er det viktig å holde avstand og ikke forsøke å nærme deg eller mate den. Bjørnene her er ikke vant til mennesker og vil som regel trekke seg unna så snart de fanger lukten av deg.
Ulver lever i flokker og holder til i de samme fjellområdene. De er også svært sky og unngår mennesker i det lengste. Det finnes ikke rapporterte angrep på mennesker i moderne tid. Det største «problemet» med ulv i Serbia er knyttet til bønder som mister husdyr, ikke turister.
Kort sagt: Ja, de finnes – men de vil ikke ha noe med deg å gjøre.
Skorpioner og giftige insekter – små, men ikke særlig farlige
I de sørlige og tørreste delene av Serbia, spesielt nær grensen til Nord-Makedonia og Kosovo, finnes det noen arter små skorpioner. Disse er imidlertid ikke farlige for mennesker – stikket deres kan minne om et vepsestikk, og er ubehagelig, men ikke farlig med mindre du er allergisk. Jeg så faktisk en liten skorpion da jeg overnattet i et kloster nær Niš – den pilte over steinhellene på kvelden. Fascinerende, men ikke truende.
Når det gjelder insekter, finnes det selvsagt bier, veps og mygg, og i noen områder kan flått være et problem. Flått kan bære sykdommer som borreliose, så det er lurt å bruke myggmiddel og sjekke kroppen etter tur i høyt gress eller skog.
Ville hunder – den mest uforutsigbare trusselen
En mer reell fare – og en du kanskje ikke hadde tenkt på – er løshunder. I noen deler av Serbia, spesielt i landsbyer og mindre byer, kan du støte på flokker med gatehunder som ikke alltid er vant til mennesker. De fleste er redde og holder seg unna, men noen kan være territorielle, særlig hvis de føler seg truet.
Jeg opplevde dette selv i utkanten av byen Niš. En liten flokk med hunder kom løpende mot meg da jeg tok en snarvei gjennom et øde område. Jeg stoppet opp, holdt roen og unngikk øyekontakt – de bjeffet litt, men snudde etter kort tid. Det lønner seg alltid å ha respekt for slike situasjoner.
Hvis du skulle møte på aggressive hunder:
- Ikke løp. Beveg deg rolig bort.
- Ikke skrik eller vift med armene.
- Bruk noe mellom deg og hunden (sekk, jakke) om du føler deg truet.
- Ring det lokale nødnummeret (192) hvis du blir angrepet.
Giftige planter og andre mindre farer
Selv om denne artikkelen handler om dyr, kan det være verdt å nevne at enkelte giftige planter finnes i naturen – særlig bjørnekjeks-lignende vekster som kan gi hudreaksjoner. Ikke rør ukjente planter, og spesielt ikke hvis de avgir melkeaktig væske.
Slanger som buorm og stålorm finnes også i Serbia, men de er helt ufarlige for mennesker. Mange forveksler dem med huggorm, men de har rundere hoder og er ikke giftige.
Oppfør deg riktig – og naturen oppfører seg tilbake
Det viktigste du kan gjøre for å unngå problemer med farlige dyr i Serbia, er å vise respekt for naturen. Gå med solide sko, hold deg på stier, ikke forstyrr ville dyr, og ikke etterlat mat i telt eller på rasteplasser. Mange av disse rådene gjelder uansett hvor i verden du drar på tur.
Serbia er fortsatt et land med mye uberørt natur – og nettopp derfor er det så vakkert og spennende å utforske. Med litt sunn fornuft og respekt, er sjansen for å havne i farlige situasjoner svært liten.
Jeg har selv gått i fjellene, sovet under stjernene og padlet i ødemarka – og aldri følt meg truet. Det ville dyrelivet i Serbia gjør turopplevelsen enda mer spennende, men sjelden farlig. Så pakk sekken, husk å ta med deg eventyrlysten – og nyt naturen på Balkan.
