Kroatia har blitt et av Europas mest populære ferieland de siste årene – og det er ikke uten grunn. Med sitt krystallklare Adriaterhav, middelalderbyer som Dubrovnik og Split, idylliske øyer som Hvar og Korčula, og vakre nasjonalparker som Plitvice og Krka, tiltrekker landet seg millioner av turister hvert år. Men som i mange populære reisemål, følger det med noen praktiske detaljer man som reisende bør kjenne til – og en av dem er turistskatten.
Turistskatt i Kroatia er ikke nødvendigvis noe man tenker på når man drømmer om øyhopping og solnedganger ved havet, men den er likevel en del av regnestykket. Jeg har reist i Kroatia flere ganger, både med ryggsekk og med koffert, og har alltid blitt møtt med en fast liten ekstraavgift som dukker opp når du minst venter det – gjerne ved innsjekk eller utsjekk. Her er alt du trenger å vite om hvordan turistskatten i Kroatia fungerer.
Hva er turistskatt i Kroatia?
Turistskatten i Kroatia kalles “boravišna pristojba” på kroatisk, og den er en obligatorisk avgift som belastes alle som overnatter i landet – enten du bor på hotell, privat leilighet, campingplass eller hos en vert via Airbnb. Skatten administreres av det nasjonale turistkontoret, men det er lokale myndigheter som fastsetter størrelsen på avgiften.
Skatten skal gå til utvikling og vedlikehold av turistinfrastruktur, informasjonstjenester, miljøtiltak og markedsføring av reisemålene. Med andre ord: når du betaler denne avgiften, bidrar du til å opprettholde Kroatias skjønnhet og tilgjengelighet.
Hvor mye koster turistskatten?
Turistskatten i Kroatia er relativt lav sammenlignet med mange andre europeiske land, men beløpet varierer ut fra:
- Hvor du overnatter (region og kommune)
- Når på året du besøker landet
- Hva slags overnattingssted du velger (hotell, leilighet, camping, privat innkvartering)
- Alderen på gjestene
Satser i høysesong (juli og august)
I 2025 er de vanlige satsene for turistskatt i høysesong som følger:
- Hotell eller privat overnatting: ca. 1,33 euro (ca. 15 kr) per person per natt
- Campingplasser: ca. 1 euro (ca. 11 kr) per natt
- Luksushotell eller høyere standard: opp til 2 euro (ca. 23 kr) per natt
Satser i lavsesong
I lavsesongen (typisk november til mars) reduseres beløpet med 25–50 %:
- Hotell eller privat: ca. 0,93 euro (10 kr)
- Camping: ca. 0,66 euro (7 kr)
Eksempel fra Split-Dalmatia-regionen
La oss si du bor på en leilighet i Split i juli, i 7 netter. Du betaler da:
- 1,33 euro × 7 netter = 9,31 euro per person
- Reiser du som et par, blir det totalt 18,62 euro (ca. 210 kr) i tillegg til leieprisen.
Det er ikke enorme summer, men viktig å vite om, spesielt for deg som reiser på budsjett – og enda viktigere hvis du bestiller mange netter eller reiser med familie.
Hvordan betaler du turistskatten?
Turistskatten betales gjennom overnattingsstedet. Hvis du bor på hotell, pensjonat eller hos en registrert vert, legges den gjerne til regningen og betales ved innsjekk eller utsjekk. De fleste steder aksepterer kort, men noen – særlig private utleiere – krever kontant betaling.
På plattformer som Airbnb eller Booking.com, hender det at skatten er inklusiv i totalprisen, men det er ikke alltid klart. Flere ganger har jeg fått beskjed ved ankomst om at skatten må betales separat, til tross for at jeg trodde alt var gjort opp.
En gang jeg overnattet på en liten øy utenfor Zadar, betalte jeg 8 euro i kontanter til verten da jeg dro. Han førte det inn i en notatbok, og ga meg kvittering. Det føltes litt gammeldags, men det er fortsatt praksis mange steder – spesielt der man ikke bruker digitale systemer.
Hvem må betale, og hvem er fritatt?
Turistskatten gjelder for de aller fleste reisende, men det finnes noen fritak:
- Barn under 12 år betaler ikke turistskatt.
- Ungdom mellom 12 og 18 år betaler halv sats.
- Personer med funksjonsnedsettelse kan være fritatt – mot fremvisning av dokumentasjon.
- Tjenestereisende og visse typer opphold kan også være unntatt, men dette er uvanlig for turister.
Gjelder det på øyene også?
Ja, absolutt. Kroatias øyer er blant de mest besøkte stedene i landet, og turistskatten gjelder fullt ut her også. På steder som:
- Hvar
- Korčula
- Brač
- Vis
- Mljet
… betaler du like mye som på fastlandet, og i noen tilfeller enda mer – siden noen kommuner har høyere satser for å håndtere belastningen turismen fører med seg.
Da jeg besøkte Hvar, fikk jeg en e-post fra Airbnb-verten min før ankomst, hvor han informerte om at 1,33 euro per natt ikke var inkludert, og måtte betales kontant. Det var greit å vite på forhånd – og jeg ble positivt overrasket over hvor profesjonelt han håndterte det. Han hadde kvitteringsskjema klart og forklarte hva pengene gikk til – blant annet søppelhåndtering og vedlikehold av gamlebyen.
Hvorfor har Kroatia turistskatt?
Kroatia har opplevd en enorm vekst i turisme, og mange kystbyer og øysamfunn har fått kjenne på presset det medfører: mer avfall, økt vann- og strømforbruk, belastning på veier og kollektivtransport, og press på naturressurser. Turistskatten brukes til å forvalte dette presset på en bærekraftig måte, og sørge for at reisemålene forblir attraktive – både for turister og for lokalbefolkningen.
Viktige tips for deg som reiser til Kroatia
- Spør alltid verten/hotellet om turistskatten er inkludert i prisen.
- Ha med kontanter, spesielt om du bor privat eller på mindre steder.
- Sjekk antall netter og legg inn skatten i budsjettet – det kan fort bli 100–200 kroner ekstra.
- Be om kvittering – du har rett til dokumentasjon.
Et lite reiseøyeblikk
En kveld i Dubrovnik, etter en lang dag med sightseeing i gamlebyen, satt jeg på terrassen til leiligheten vi leide og pratet med verten. Jeg betalte de siste 10 euroene i turistskatt, og han smilte og sa: “This helps us clean the old walls and keep the cats happy.” Vi lo, men det satte ting i perspektiv – det er nettopp slike små bidrag som gjør at vi kan komme tilbake år etter år og oppleve den samme magien.
Så neste gang du pakker for en ferie i Kroatia, husk at noen ekstra euro til turistskatt ikke bare er en formalitet – det er faktisk en liten investering i det landet du er i ferd med å forelske deg i.
