Lanzarote er en øy formet av ild og vind, velsignet med evig vår og preget av en kunstners unike visjon. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger føttene mine har vandret på den sorte vulkanjorden der, og hver gang blir jeg like fascinert. Lanzarote er ikke bare en sol-og-strand-destinasjon; det er et sted som appellerer til nysgjerrigheten, som utfordrer forventningene og som etterlater et varig inntrykk.
Glem frodige, grønne landskap som du kanskje forbinder med andre øyer. Lanzarote er dramatisk, rå og nesten utenomjordisk vakker på sin egen måte. Tenk svarte lavasteiner så langt øyet kan se, kontrastert mot kritthvite hus, asurblått hav og en utrolig klar himmel. Det er et sted som krever litt utforskning for å virkelig forstå og sette pris på, og det er nettopp det jeg elsker med det.
Ankomst og den første wow-følelsen
Å fly inn til Arrecife Lufthavn (ACE) er en opplevelse i seg selv. Når flyet går inn for landing, ser du tydelig øyas vulkanske opprinnelse. Det er et goldt, men fascinerende syn. Flyplassen er moderne og effektiv. Derfra har du flere alternativer for å komme deg dit du skal bo.
Taxi er enkelt, men kan bli litt dyrt avhengig av hvor på øya du skal. Regn med rundt 15-20 euro (ca. 170-230 NOK) til Puerto del Carmen, 25-30 euro (ca. 290-350 NOK) til Costa Teguise, og 40-50 euro (ca. 460-580 NOK) til Playa Blanca lengst sør. Busstilbudet (kjent som guaguas) er greit og rimelig, men mitt aller beste råd for Lanzarote er: lei en bil!
Jeg kan ikke understreke dette nok. For å virkelig oppleve øyas sjel, de skjulte perlene, de dramatiske utsiktene og de sjarmerende små landsbyene, trenger du friheten en leiebil gir. Veiene er generelt veldig gode og godt skiltet, og trafikken utenfor hovedstedene er minimal. Det er rett og slett en drøm å kjøre rundt her. Prisene for leiebil er også blant de rimeligste i Europa, spesielt hvis du bestiller på forhånd.
Landskapet som tar pusten fra deg: Timanfaya nasjonalpark
La oss starte med det mest ikoniske: Timanfaya nasjonalpark, også kjent som Montañas del Fuego (Ildfjellene). Dette er hjertet av Lanzarotes vulkanske landskap, formet av massive utbrudd på 1730-tallet. Å kjøre inn mot parken føles som å reise til en annen planet. Landskapet er dekket av størknet lava i utallige nyanser av svart, rødt og brunt, nesten helt uten vegetasjon.
Du kan ikke kjøre din egen bil inne i selve kjerneområdet av parken. I stedet parkerer du ved besøkssenteret Islote de Hilario og blir med på en obligatorisk busstur (inkludert i inngangsbilletten, som koster rundt 12 euro (ca. 140 NOK) for voksne). Ikke la deg skremme av «obligatorisk busstur» – dette er faktisk genialt. Bussene tar deg med på smale veier gjennom et landskap du ellers aldri ville fått se, med spektakulær utsikt over kratere og lavaformasjoner. Lytt til den dramatiske fortellingen om utbruddene over høyttaleranlegget (ofte på flere språk) – det gir virkelig perspektiv.
Ved besøkssenteret får du også se geotermiske demonstrasjoner. De heller vann ned i et hull i bakken, og sekunder senere eksploderer det opp som en dampende geysir. De kaster tørt buskas ned i et annet hull, og det tar fyr umiddelbart på grunn av den intense varmen bare noen meter under overflaten. Det er en fascinerende påminnelse om kreftene som slumrer under føttene dine. Restauranten El Diablo her oppe griller til og med maten sin over den naturlige vulkanske varmen! Jeg husker første gang jeg stod der, kjente varmen fra bakken og så utover det endeløse lavafeltet – det var en følelse av ærefrykt og litenhet jeg sent vil glemme.
César Manriques magiske øy
Du kan ikke snakke om Lanzarote uten å snakke om César Manrique. Denne lokale kunstneren, arkitekten og miljøforkjemperen har satt et uutslettelig preg på øya si. Hans visjon var å integrere kunst og arkitektur med naturen på en harmonisk måte, og å beskytte øyas unike landskap mot masseturismens potensielle ødeleggelser. Takket være ham er det strenge byggerestriksjoner på Lanzarote – ingen høyhus (med et par unntak fra før hans tid), ingen reklameplakater langs veiene, og en gjennomgående estetikk med hvitkalkede hus og ofte grønne eller blå dører og vinduskarmer.
Å besøke Manriques kreasjoner er som å gå på skattejakt rundt på øya:
- Jameos del Agua: Dette er kanskje hans mest berømte verk. Han transformerte en del av en kollapset lavatunnel (en jameo) til et magisk sted. Her finner du en underjordisk innsjø med bittesmå, blinde, hvite albino-krabber som er unike for dette stedet i verden. Videre åpner det seg opp til et fantastisk, hvitt basseng (kun til pynt!) omgitt av palmer, og en imponerende konsertsal inne i selve grotten. Å oppleve en konsert her inne er en uforglemmelig opplevelse med en helt spesiell akustikk. Jeg var så heldig å få med meg en kveldskonsert der en gang, og stemningen var rett og slett magisk. Inngang koster rundt 10 euro (ca. 115 NOK).
- Cueva de los Verdes: En annen del av den samme, lange lavatunnelen som Jameos del Agua. Her blir du med på en guidet tur ca. en kilometer inn i jordens indre. Det er en fascinerende vandring gjennom opplyste grotter og ganger formet av flytende lava. Høydepunktet er en utrolig godt bevart hemmelighet mot slutten av turen – jeg skal ikke røpe den, men la meg si at den spiller på dine sanser! Koster også rundt 10 euro (ca. 115 NOK).
- Mirador del Río: Et utsiktspunkt bygget inn i klippene helt nord på øya. Herfra har du en panoramautsikt som tar pusten fra deg over til naboøya La Graciosa og det smale sundet El Río som skiller dem. Selve bygningen er et mesterverk i seg selv, nesten usynlig fra utsiden, med store panoramavinduer og organiske former på innsiden. Perfekt sted for en kaffe med utsikt. Inngang ca. 5 euro (ca. 60 NOK).
- Jardín de Cactus (Kaktushagen): Manriques siste store verk. En tidligere grustak (rofera) er omgjort til en fantastisk amfiteater-lignende hage som huser tusenvis av kaktuser fra hele verden. Det er utrolig vakkert arrangert, med vulkanske steiner, skulpturer og en restaurert vindmølle på toppen. Selv om du ikke er spesielt interessert i kaktuser, er dette stedet en fryd for øyet. Inngang ca. 6,50 euro (ca. 75 NOK).
- Fundación César Manrique: Kunstnerens eget hjem, bygget inn i fem store lavabobler under bakkenivå, forbundet med tunneler. Det er et utrolig fascinerende sted som gir et innblikk i hans liv, kunst og visjon. Huset er fylt med kunst (både hans egen og andres) og design som flyter sømløst sammen med den omkringliggende naturen. Absolutt verdt et besøk. Inngang ca. 10 euro (ca. 115 NOK).
Å besøke disse stedene gir en dypere forståelse og verdsettelse av Lanzarote. Manrique så skjønnheten der andre kanskje bare så gold stein, og hans arbeid er en hyllest til øyas unike karakter.
Strender for enhver smak
Selv om Lanzarote er mye mer enn strender, har den selvfølgelig flotte bademuligheter også! Variasjonen er stor:
- Papagayo-strendene: Helt sør på øya, nær Playa Blanca, finner du en serie med fantastiske, gylne sandbukter kjent som Playas de Papagayo. De ligger i et vernet naturområde, så du må betale en liten avgift (ca. 3 euro / 35 NOK per bil) for å kjøre inn på grusveiene, eller du kan gå dit fra Playa Blanca. Vannet er krystallklart og turkist, og buktene ligger lunt til. Absolutt verdt innsatsen! Dette er mine personlige favorittstrender på Lanzarote for ren skjønnhet og avslapning. Ta med mat og drikke, da fasilitetene er begrensede.
- Playa Blanca: Selve feriebyen har flere fine, lyse sandstrender som Playa Dorada og Playa Flamingo, som er veldig familievennlige med rolig vann.
- Puerto del Carmen: Den største og livligste feriebyen, med en lang, bred sandstrand (Playa Grande) og flere mindre bukter. Her er det fullt av solsenger, restauranter og aktiviteter.
- Costa Teguise: Kjent for å være litt vindfullere, noe som gjør strender som Playa de las Cucharas populær blant windsurfere. Har også mer skjermede badeviker som Playa Jablillo.
- Playa de Famara: På nordvestkysten ligger denne spektakulære, ville stranden under de massive Famara-klippene. Den er flere kilometer lang, med gyllen sand og ofte store bølger, noe som gjør den til et paradis for surfere og kitere. Ikke alltid den beste for bading på grunn av strømninger, men naturen her er rett og slett storslått. Jeg elsker å gå tur her og bare føle meg liten i møte med de mektige omgivelsene.
- El Golfo og Charco de los Clicos: Ikke en badestrand, men et must å se. Ved den lille fiskerlandsbyen El Golfo finner du en svart lavastrand med en slående grønn lagune (Charco de los Clicos), farget av alger. Kontrasten mellom det svarte, grønne og blå havet er utrolig fotogen.
Vin midt i asken: La Geria
En annen unik opplevelse på Lanzarote er å besøke vinområdet La Geria. Her dyrkes druer på en helt spesiell måte. På grunn av vinden og den tørre, vulkanske jorden, graver bøndene groper (kalt hoyos) i det tykke laget av svart vulkanaske (picón). Nede i hver grop planter de en vinranke, og bygger gjerne en liten halvmåneformet steinmur (zoco) rundt for å beskytte den mot vinden.
Resultatet er et surrealistisk og vakkert landskap med tusenvis av disse gropene spredt utover dalen. Asken hjelper til med å holde på den sparsomme nattfukten. Hoveddruen er Malvasia Volcánica, som gir en særegen, tørr og mineralsk hvitvin.
Det er flere bodegas (vingårder) langs veien gjennom La Geria hvor du kan stoppe for vinsmaking og omvisning. Bodega La Geria og Bodega Rubicón er blant de mest kjente og tilgjengelige. Å kjøre gjennom dette landskapet og deretter smake på vinen som er et direkte resultat av det, er en fantastisk opplevelse. Jeg anbefaler å kjøpe med en flaske lokal Malvasia – den smaker ekstra godt når du vet hvor den kommer fra. En smaking koster gjerne fra noen få euro og oppover, avhengig av hva du velger.
Smaken av Lanzarote
Maten på Lanzarote er preget av enkelhet og gode råvarer, spesielt fra havet.
- *Papas Arrugadas med Mojo: Dette er Kanariøyenes signaturrett. Små poteter kokes i veldig salt vann (tradisjonelt sjøvann) til skallet blir rynkete. De serveres med to typer saus: mojo rojo (rød, litt spicy, laget med paprika og chili) og mojo verde (grønn, laget med koriander eller persille og hvitløk). Vanedannende godt!
- *Pescado Fresco: Fersk fisk er en selvfølge på en øy. Se etter pescado del día (dagens fisk) på menyen. Grillet vieja (papegøyefisk), cherne (havabbor) eller sama (tannbrasme) er ofte lokale favoritter. Gjerne servert enkelt med papas arrugadas og salat. De små fiskerlandsbyene som El Golfo, Arrieta eller Playa Quemada er flotte steder å spise sjømat.
- *Queso de Cabra: Geitost er en annen lokal spesialitet. Prøv den fersk, semikurert eller kurert, gjerne grillet med litt palmehonning.
- *Gofio: Dette er et mel laget av ristet korn (vanligvis mais eller hvete), som har vært en basismat på Kanariøyene i århundrer. Du kan finne det i alt fra frokostblandinger til supper og desserter.
Mitt tips: Styr unna de mest turistifiserte restaurantene langs hovedstripene i feriebyene hvis du vil ha en autentisk matopplevelse. Let etter de små, familiedrevne stedene i sidegatene eller i landsbyene inne på øya. Der får du ofte den beste maten til den hyggeligste prisen.
Utforske mer: Tips og turer
- La Graciosa: Ta fergen (ca. 25-30 minutter, rundt 28 euro / 320 NOK tur-retur) fra Órzola helt nord på Lanzarote over til den lille, bilfrie øya La Graciosa. Dette er som å reise tilbake i tid. Her er det sandgater, et par små landsbyer og nydelige, uberørte strender. Lei en sykkel eller ta en «jeep-taxi» for å utforske øya. En perfekt dagstur for å finne roen. Jeg elsket stillheten og den avslappede atmosfæren her.
- Haría: Kjent som «dalen med de tusen palmer». En vakker, grønnere oase nord på øya. César Manrique bodde her de siste årene av sitt liv, og huset hans er nå et museum. Besøk det hyggelige lørdagsmarkedet her.
- Teguise: Den gamle hovedstaden på Lanzarote, en sjarmerende by med brosteinsgater og historiske bygninger. Hver søndag morgen forvandles den til øyas største marked, med alt fra håndverk og suvenirer til mat og klær. Det blir folksomt, men det er en livlig opplevelse.
Praktiske råd fra en Lanzarote-venn
- Leiebil: Jeg sa det før, og jeg sier det igjen – gjør det! Det gir deg friheten til å se det ekte Lanzarote.
- Overnatting: Velg etter preferanse. Puerto del Carmen er livligst, Playa Blanca er flott for familier og de som søker litt mer luksus, Costa Teguise er bra for vannsport og har en avslappet atmosfære. For en roligere opplevelse, se etter villaer eller leiligheter i mindre landsbyer som Haría, Yaiza eller Teguise. Bestill gjerne i god tid, spesielt i høysesong.
- Beste tid å reise: Lanzarote er en helårsdestinasjon takket være sitt stabile klima. Vintermånedene (desember-februar) er milde (ca. 18-22 grader på dagtid), men kveldene kan være kjølige. Sommeren er varm og tørr (ca. 25-30 grader), men vinden gjør det sjelden uutholdelig varmt. Vær forberedt på at det nesten alltid blåser litt på Lanzarote – ta med en lett jakke eller genser, spesielt for kveldene. Av og til kan øya oppleve calima, en vind fra Sahara som bringer med seg sandstøv og høyere temperaturer.
- Pakking: Lette sommerklær, badetøy, solkrem med høy faktor, solbriller og en hatt er essensielt året rundt. Ta med komfortable sko for å gå på ujevnt underlag (vulkanstier!). En tynn jakke eller genser er lurt for kvelder eller vindfulle dager.
- Språk: Spansk er offisielt språk. Engelsk er utbredt i turistområdene, men et smil og noen spanske gloser som hola, gracias, por favor og adiós blir alltid satt pris på.
- Valuta: Euro (€). Kortbetaling er vanlig de fleste steder, men det er lurt å ha litt kontanter til småkjøp, markeder eller busser.
Lanzarote er en øy som kryper under huden på deg. Den er kanskje ikke for alle ved første øyekast, men gir du den en sjanse, lar deg fascinere av det unike landskapet og åpner opp for César Manriques visjonære verden, vil du sannsynligvis bli like bergtatt som meg. Det er et sted for ro, forundring og uforglemmelige inntrykk.
God tur til ildens og kunstens øy!
