Å sitte i en svartlakkert gondol, gli lydløst gjennom Venezias trange kanaler og høre vannet skvulpe rundt baugen – det er kanskje det mest ikoniske bildet av Venezia som finnes. Og la oss være ærlige: det føles like magisk som det ser ut. Men det er også noe av det mest turistpregede man kan gjøre. Så er det verdt det? Ja – hvis du gjør det på riktig måte. Jeg har tatt gondol flere ganger, både i dagslys og ved solnedgang, og hver gang har det vært en opplevelse som stikker seg ut. Men det gjelder å vite hva man går til.
En gondoltur i Venezia – hva er det egentlig?
Gondolen er ikke bare en turistattraksjon. Den er et symbol på Venezia, en eldgammel tradisjon og en viktig del av byens identitet. I over tusen år har disse smale, flate båtene blitt brukt for å navigere gjennom byens kanalnett. Tidligere var de byens viktigste transportmiddel, og det fantes tusenvis av dem. I dag er det færre enn 500 i aktiv bruk – og nesten utelukkende for turistformål.
En ekte gondol er håndlaget av åtte ulike tresorter, og den er asymmetrisk – det ene siden er lenger enn det andre – slik at den går rett når gondolieren ror med én åre. Hver gondolier har også sin egen lisens, som arves eller tilegnes gjennom mange års trening. De kjenner byen og kanalene som sin egen lomme, og mange av dem har historier å dele underveis.
Hvor mye koster en gondoltur?
Prisene er fastsatt av byen Venezia, så det er liten rom for pruting:
- Dagtid (kl. 9–19): 80 euro (ca. 940 kroner) for 30 minutter.
- Kveld og natt (etter kl. 19): 100 euro (ca. 1170 kroner) for 30 minutter.
Hver gondol kan ta inntil 5–6 personer, så om du reiser i gruppe, kan prisen deles. Du betaler for turen, ikke per person.
Mitt tips: Hvis du er to personer og vil gjøre det litt ekstra romantisk, kan det være verdt å ta turen alene. Men om du er med venner eller familie, er det absolutt akseptabelt å dele båten og kostnaden.
Hvordan velge riktig gondoltur
Det finnes gondoler over hele byen, men opplevelsen kan være veldig forskjellig avhengig av hvor du går om bord. Her er noen områder med ulike stemninger:
1. San Marco / Riva degli Schiavoni
Dette er det mest kjente stedet å ta gondol – og kanskje det minst sjarmerende. Her er det ofte kø, mange turister og travle gondolierer. Men det er også her du får det klassiske utsynet mot Dogepalasset, broene og den åpne lagunen. Det kan være verdt det hvis du vil ha bilder med ikoniske landemerker i bakgrunnen.
2. Canareggio og det jødiske kvarteret
Roligere, færre folk, og smalere kanaler som gir deg en mer intim opplevelse. Her fikk jeg en gang en gondolier som fortalte om sin bestefar som rodde samme rute for 70 år siden. En helt annen stemning enn i sentrum.
3. Dorsoduro
Mitt favorittområde for gondoltur. Her får du vakre husfasader, små broer og roligere vann. Du slipper unna den mest hektiske turisttrengselen, og du får en mer lokal opplevelse.
4. Grand Canal
Vil du ha det storslåtte og klassiske Venezia? Da er Grand Canal stedet. Du glir forbi palasser, kirker og under den berømte Rialto-broen. Det er vakkert, men her er det mer trafikk og mindre ro.
Når på dagen bør man ta gondol?
Solnedgangen er uten tvil det mest romantiske tidspunktet. Når solen farger kanalene oransje og skyggene strekker seg over de gamle mursteinene, får du en helt spesiell stemning. Men vær obs: Dette er også det dyreste tidspunktet, og det er ofte flere som tenker det samme.
Tidlig morgen er en annen favoritt for meg. Byen er stille, det er mindre båttrafikk, og du får kanalene nesten for deg selv. Mange gondolierer starter senere på dagen, men enkelte steder kan du være heldig å finne noen fra kl. 9.
Syngende gondolierer – ja eller nei?
Mange ser for seg en syngende gondolier med stripete trøye og bredbremmet hatt som synger «O Sole Mio». I virkeligheten er det ikke vanlig at gondolieren synger, med mindre du betaler ekstra for det. Noen selskaper tilbyr egne serenata-turer, hvor en sanger og kanskje til og med en gitarist blir med i båten. Det er dyrt – gjerne 150 euro (ca. 1750 kroner) eller mer – men kan være verdt det om du vil gjøre noe helt spesielt.
Personlig foretrekker jeg stillheten – lyden av åren i vannet og de svake ekkoene fra kanalene gir en nesten meditativ ro.
Praktiske tips
- Betal kontant eller med kort – men avklar før turen starter. Noen tar bare kontant, andre har terminal.
- Spør hvor lenge turen varer og hva ruten er. Dette unngår misforståelser.
- Gå vekk fra de mest trafikkerte turistområdene for å finne mer entusiastiske og mindre stressede gondolierer.
- Ikke forvent guiding. Noen gondolierer forteller historier og peker ut bygninger, andre sier nesten ingenting. Det er litt bingo – men det gjør også turen mer personlig.
Min første tur – og hvorfor jeg fortsatt tar gondol
Første gang jeg tok gondol var jeg skeptisk. Jeg syntes det var altfor turistete, og altfor dyrt. Men kjæresten min den gang hadde drømt om det i årevis, så jeg sa ja. Vi gikk om bord i en liten kanal i Dorsoduro, og i det øyeblikket båten gled fra brygga og inn i det stille vannet, skjedde det noe rart – hele byen forandret seg. Lydene dempet seg. Vi så opp på husene fra et helt nytt perspektiv. En gammel dame vinket fra et vindu, og gondolieren nikket til henne uten et ord. Det var som om vi gled inn i et annet lag av Venezia, en mer poetisk versjon av byen.
Og selv om jeg har gjort det flere ganger siden, blir det aldri helt det samme. Det er det som gjør en gondoltur verdt det, til tross for prisen og klisjeene. For det er faktisk ikke bare en båt. Det er en inngang til Venezias hjerte – slik det alltid har vært.
