Burano er en liten øy i den venetianske lagunen, og selv om den ligger bare 45 minutter med båt fra Venezia, føles det som om du har seilt rett inn i et postkort. Dette er stedet hvor hver eneste husvegg er malt i en ny, knall farge, hvor blomstene henger i kaskader fra balkongene, og hvor livet går akkurat sakte nok til at du virkelig kan nyte det. Jeg har besøkt Burano flere ganger, og det er en øy som aldri mister sin magi – uansett hvor mange bilder man har sett før man kommer dit.
For mange er Burano først og fremst kjent for sine fargerike hus og sitt tradisjonelle blonderhåndverk, men det finnes også mye annet å oppleve. Her kan du rusle gjennom stille smug, spise fersk sjømat rett fra lagunen, og møte lokale som fortsatt prater venetiansk dialekt med hverandre over morgenkaffen. Dette er det ekte Italia – bare pakket inn i regnbuefarger.
Hvordan komme seg til Burano
Den enkleste måten å komme til Burano på er med vaporetto (båt) fra Venezia. Du kan ta linje 12 fra Fondamente Nove, og turen tar omtrent 45 minutter. På veien passerer du både Murano og Torcello, så det er fullt mulig å kombinere besøket med flere øyer på én dag – men Burano fortjener gjerne noen timer alene, for det er mye å oppleve her.
Vær gjerne tidlig ute, for båtene kan bli fulle midt på dagen – særlig i høysesongen.
En fargeeksplosjon med historie
Burano har lenge vært en fiskerlandsby, og historien sier at husene ble malt i sterke farger slik at fiskerne lettere skulle finne veien hjem i tåke og dårlig vær. Det finnes ingen offisiell fargelære her – men det føles nesten som det! Ingen hus har samme farge som naboen, og sammen skaper de en visuell symfoni som gjør at du aldri slutter å knipse bilder.
En gang tok jeg en hel time bare på å gå 200 meter, fordi jeg måtte stoppe og ta bilder hele veien. Det rosa huset med blå vinduskarmer. Det grønne med lilla blomster på balkongen. Det gule med røde gardiner som blafret i vinden. Det er nesten overveldende vakkert.
Men bak skjønnheten ligger også ekte hverdagsliv. Du ser damer som henger ut klesvask i gaten, gamle menn som sitter på benken og diskuterer dagens fangst, og katter som spankulerer som om de eier øya.
Blonder fra en annen tid
En av Burano sine mest unike tradisjoner er blondehåndverket (merletto på italiensk). Dette er ikke blondene du finner i billige souvenirbutikker – dette er delikate kunstverk laget for hånd, sting for sting, med teknikker som har gått i arv i flere hundre år.
Det beste stedet å lære mer er Museo del Merletto, blonde-museet på hovedtorget. Her får du innblikk i hvordan blondene ble laget, hvordan mønstrene utviklet seg gjennom tidene, og hvordan håndverket var en livsvei for mange kvinner på øya.
Under et av mine besøk fikk jeg se en eldre dame som satt i museet og demonstrerte teknikken – fingrene hennes fløy over trådene med en sånn presisjon at det nesten var umulig å følge med. Hun smilte forsiktig da jeg spurte hvor lenge hun hadde laget blonder. «Siden jeg var sju,» svarte hun. «Det er som å puste.»
Hva bør du se og gjøre på Burano?
1. Gå deg vill i smugene
Dette er kanskje den mest klisjéfylte anbefalingen – men i Burano er det virkelig et poeng. Glem kartet og bare gå. Gå over små broer, inn i trange bakgater, følg etter den grønne døren eller lyden av en gitar. Øya er såpass liten at du aldri kan gå deg skikkelig bort, og nettopp derfor kan du trygt utforske i eget tempo.
2. Besøk kirken San Martino
Midt på øya ligger Chiesa di San Martino, en enkel, men sjarmerende kirke med et skjevt klokketårn som lener seg mer enn du først tror. Tårnet er Burano sitt svar på Pisa – og gir et flott bakgrunnsmotiv for bilder. Inne i kirken finner du et maleri av Tiepolo, en kjent venetiansk kunstner.
3. Se blonden lages i levende live
Noen små butikker og verksteder har fortsatt eldre kvinner som sitter og lager ekte Burano-blonder i vinduet. Et godt tips er La Perla, som er en av de få autentiske butikkene. Her selges håndlagde duker, krager og til og med brudekjoler – men prisene kan være høye. En liten duk kan koste rundt 200 euro (ca. 2300 kroner), men det er et ekte kunstverk du får med deg.
Mat og drikke på Burano
Burano er omgitt av vann, og det betyr én ting: sjømat. Og ikke hvilken som helst sjømat – her er det snakk om fersk fisk og skalldyr fra lagunen, tilberedt på klassisk venetiansk vis.
En rett du må prøve er risotto di gò, laget med en liten fisk som bare finnes i lagunen. Den smaker bedre enn den ser ut – tro meg. Jeg spiste den første gang på Trattoria al Gatto Nero, et legendarisk sted som også har blitt anbefalt av både Anthony Bourdain og Michelin-guiden. Atmosfæren er ujålete, servicen varm og maten helt utrolig.
Andre gode steder er Trattoria da Romano, kjent for sine kunstsamlinger på veggene og sin fiskesuppe, og Riva Rosa, en romantisk restaurant med bord ved vannet og nydelig utsikt mot solnedgangen.
Et lite tips: De fleste restaurantene åpner for lunsj rundt 12:30 og har ikke åpent hele dagen. Så om du vil spise sent, sjekk åpningstider først.
Burano på kveldstid – og hvorfor du bør overnatte
De fleste turistene drar tilbake til Venezia før solnedgang, og da forvandles Burano. Øya blir stille, nesten øde. Lysene fra husene speiler seg i kanalene, og hele stedet får en nesten magisk stemning. Jeg overnattet en gang på et lite B&B som het Casa Burano, og det er en opplevelse jeg aldri glemmer.
Å våkne tidlig og gå ut før båtene begynner å komme – det er som å ha hele øya for seg selv. Stillheten, fargene i morgensolen, lukten av sjø og fersk brød fra bakeriet rundt hjørnet. Burano om morgenen er en gave.
Praktiske tips for å besøke Burano
- Unngå helger og høysesong (juli og august) hvis du vil ha øya mer for deg selv.
- Gå tidlig eller bli sent for å oppleve det Burano som lokalbefolkningen kjenner.
- Kjøp suvenirer med omtanke. Det selges mye «blonde» som er masseprodusert. Spør gjerne om sertifikat og hvor det er laget.
- Ta med kontanter. Mange små butikker og kafeer tar ikke kort – særlig de mer lokale.
- Ikke vær redd for å snakke med folk. De som bor her er vant med turister, men setter pris på interesse for øyas historie og kultur.
Burano er ikke bare et vakkert sted – det er også et rolig pusterom i lagunen, en påminnelse om at skjønnhet ofte ligger i det enkle. Det er farger, lys, håndverk og varme mennesker. Og det er umulig å dra derfra uten et smil – og kanskje en full minnekort.
