Kehl er den lille byen ved Rhinen som mange bare passerer på vei til Strasbourg, men når du først stopper opp, er det som å finne en skjult benk ved elvebredden der storbyrytmen roer seg. Jeg har brukt Kehl som base flere ganger for helger i Alsace og turer inn i Schwarzwald. Det begynte nesten … Les mer
Mikri Vigla er et lite stykke gull på vestkysten av Naxos, et sted hvor alt roer seg idet du setter foten i den lyse sanden. Om du drømmer om turkist hav, vind i seilet og lange, late dager på stranden, samtidig som du vil slippe de mest folksomme områdene, treffer du blink her. Mikri Vigla … Les mer
Lefkada er øya som lurer sansene. Du kjører over en liten svingbro fra fastlandet, og plutselig er du omgitt av turkist vann som ser ut som det er photoshoppet. Jeg har kommet tilbake hit flere ganger fordi Lefkada har en sjelden kombinasjon: store naturkontraster, intense farger, og en rolig hverdagspuls. På vestkysten ruller Atlanterhavsblå bølger … Les mer
Lefkada er den greske øya som ikke helt oppfører seg som en øy. Den ligger noen få meter fra fastlandet og er koblet med en liten svingbro, så du slipper lange fergeturer for å komme frem. Nettopp derfor er Lefkada et glimrende valg for deg som vil ha smaragdblått vann og dramatiske klipper, men også … Les mer
Kathisma-stranda er et av de stedene som får deg til å senke skuldrene før du har parkert. Turen langs vestkysten av Lefkada ender i et panorama av turkist hav, lyse rullestein og en bred, gyllen strand som vokter kveldssola til siste glød. Jeg har kommet hit i stille morgener og i vindfulle ettermiddager, og hver … Les mer
Egremni-stranda er Lefkadas dramatiske skjønnhet, der kritthvite klipper stuper rett ned i det turkise Ioniske havet. Jeg husker første gang jeg kom hit, tidlig formiddag med en enkel matpakke i sekken, støv på skoene og forventninger i magen. Trappene virket endeløse, havet var en stor filmduk i bevegelse, og lyden av småstein som rullet i … Les mer
Det er strender som er fine, og så er det strender som får deg til å stoppe opp og miste litt av pusten. Myrtos Beach på Kefalonia tilhører den siste kategorien. Det hvite, rullesteinsblanke amfiet ligger som et smil mellom to dramatiske klipper, mens havet skifter fra turkis til dyp blå på sekunder. Første gang … Les mer
Det er øyeblikk som setter seg i kroppen. Første gang jeg sto på klippekanten over Porto Katsiki, kjente jeg nettopp det. Vannet nedenfor var så blått at det nesten så redigert ut, klippen lå som et hvitt amfi rundt bukten, og helt nede i enden skimtet jeg en stripe hvit småstein som glitret i sollyset. … Les mer
Salt i lufta, blanke småstein som klirrer svakt under føttene, og vann så klart at du ser hver eneste fisk. Antisamos er en av de strendene som virkelig lever opp til postkortene. Ligger du på ryggen her, med fjellsidene tett på og de grønne bakkene som speiler seg i sjøen, skjønner du hvorfor folk reiser … Les mer
Jeg husker første gangen jeg kom rolig glidende inn med fergen til Lixouri en tidlig morgen. Solen var knapt oppe, og fjellene på andre siden av bukten hadde den milde, honningfargede gløden som bare greske morgener får til. Vi kjørte de siste minuttene sørover, svingte ned den lille veien, og der var den: Xi Beach … Les mer