Chile er kanskje mest kjent for sine dramatiske landskap – fra de tørre sanddynene i Atacama-ørkenen til isbreene i Patagonia – men det folk ofte glemmer, er at dette langstrakte landet også er hjem til en rekke fascinerende og noen ganger farlige dyr. Nå skal det sies at Chile ikke er et av de mest risikofylte landene i Sør-Amerika når det gjelder dyreliv, men hvis du vet hvor du skal dra, og hva du skal se etter, kan du komme ganske tett på noen skapninger som virkelig får pulsen til å stige.
Jeg husker da jeg campet i Andesfjellene like utenfor byen Pucón – jeg hadde akkurat slått opp teltet ved foten av en liten åskam da jeg fikk øye på noe som beveget seg i gresset. Det viste seg å være en slange, og akkurat da gikk det opp for meg hvor lite jeg egentlig visste om hvilke dyr man burde passe seg for i Chile. Heldigvis gjorde det meg bare enda mer nysgjerrig.
Her er noen av dyrene du bør kjenne til – både for å unngå ubehagelige overraskelser, og for å forstå hvor rik og mangfoldig naturen i Chile faktisk er.
Edderkopper du ikke vil møte på nært hold
En av de farligste skapningene du kan møte i Chile er den lille, men ekstremt giftige chileske eneboeredderkoppen (Loxosceles laeta). Den er en slektning av den beryktede «brown recluse» som finnes i Nord-Amerika, og den trives særlig i mørke og tørre områder – ofte inne i hus, under senger eller bak møbler.
Denne edderkoppen er ikke aggressiv, men den biter hvis den føler seg truet. Problemet er at giften kan forårsake nekrotiske sår, altså dødt vev rundt bittområdet, og i sjeldne tilfeller kan det føre til alvorlige komplikasjoner. Heldigvis er dødsfall ekstremt sjeldne, men får du et bitt og merker at området blir rødt, hovent og smertefullt, bør du oppsøke lege så snart som mulig.
Jeg ble selv advart om denne edderkoppen da jeg bodde på et lite gjestehus i Santiago. Huseieren fortalte meg med største alvor: “Ikke la skoene stå åpne om natta.” Jeg trodde først hun tullet, men etter å ha lest meg opp på edderkoppen tok jeg rådet seriøst.
Slanger – sjeldne, men potensielt farlige
Chile har ikke mange giftige slanger, men en av dem er verdt å vite om: Philodryas chamissonis, ofte kalt culebra de cola larga (langhalet snok). Det er en bakgiftig slange, noe som betyr at gifttennene sitter bakerst i munnen og at den sjelden klarer å levere nok gift til å skade et menneske alvorlig. Likevel kan et bitt forårsake smerte, hevelse og ubehag.
Denne slangen finnes særlig i sentrale og sørlige deler av Chile, og trives i busklandskap og skogsområder. Den er vanligvis sky og stikker av lenge før du rekker å se den – men det er likevel en god idé å ha høye støvler når du vandrer i mer avsidesliggende områder.
Skorpioner og giftige insekter
Skorpioner i Chile? Jepp, det finnes faktisk noen arter, spesielt i de tørre nordlige områdene som Atacama-ørkenen. De fleste chilenske skorpioner er relativt harmløse, og et stikk gir som regel ikke mer enn moderate smerter og ubehag – omtrent som et bistikk. Men personer med allergier eller svak helse bør være ekstra forsiktige.
Et annet insekt verdt å merke seg er den chilenske varianten av «kissing bug» (Triatoma infestans), som kan bære på parasitten som forårsaker Chagas sykdom. Sykdommen er sjelden i turistområder, men finnes i rurale og fattige strøk. Igjen – det er ikke en grunn til å droppe reisen, men det er nyttig å være klar over risikoen.
Store rovdyr – de unnvikende jegerne
Selv om de ikke er noen direkte trussel mot mennesker flest, finnes det store rovdyr i Chile som kan være skremmende å møte – spesielt hvis du er alene i villmarka.
Pumaen, eller amerikansk fjelløve, finnes i både Andesfjellene og Patagonia. De er majestetiske, men svært sky dyr. Jeg har selv vært på puma-sporing i Torres del Paine, der guiden vår forklarte hvordan man kunne se spor og avføring for å avgjøre om et område nylig var besøkt av en puma. Vi så aldri selve dyret, men bare vissheten om at den kunne være i nærheten ga turen en egen intensitet.
Hvis du skulle være så heldig – eller uheldig – å møte en puma, gjelder samme regler som i Nord-Amerika: Ikke løp, gjør deg stor og stå i ro. Men som sagt: sannsynligheten er ekstremt lav.
Havets farer – maneter og haier
Kystlinjen til Chile er enorm og variert, og selv om det er mange fine steder å bade og surfe, finnes det noen farer i vannet også.
Portugisisk krigsskip (Physalia physalis), en type manet, kan drive inn mot strendene i sentrale og nordlige Chile, særlig i sommermånedene (desember til mars). Den ser vakker ut, som en lilla og blå boble som flyter i vannet, men trådene dens kan gi ekstremt smertefulle brannsår. Det hender at strender stenges midlertidig hvis mange av disse driver inn mot kysten.
Når det gjelder haier, finnes det noen arter langs kysten, men angrep på mennesker er ekstremt sjeldne. Chile regnes som trygt for svømming og surfing i så måte. Men som alltid i nye farvann: spør de lokale, følg skilt og respekter værforholdene.
Fugler som forsvarer reiret sitt
En overraskende liten fare i chilensk natur er caranchoen, også kjent som søramerikansk kamkarakara. Det er en rovfugl som iblant kan være aggressiv hvis du kommer for nær reiret deres. Jeg ble faktisk «angrepet» av en slik fugl på en fjelltur i nærheten av Puerto Natales – den fløy lavt over hodet mitt og skrek. Ikke direkte farlig, men jeg skal love deg at jeg fikk opp farten den dagen.
Naturen krever respekt – men ikke frykt
Det viktigste å ta med seg fra alt dette er at de fleste farlige dyrene i Chile er ikke ute etter deg. De vil som regel unngå kontakt, og faren for alvorlige hendelser er lav – så lenge du er forberedt, vet hva du skal se etter, og oppfører deg med respekt for naturen.
Mitt råd er å pakke med deg nysgjerrighet, men også sunn fornuft. Ta med deg gode sko, sjekk telt og sko før du bruker dem, unngå å gå barbent i områder du ikke kjenner, og snakk gjerne med lokale guider eller verter hvis du skal ut i villmarka. De har som regel mye mer informasjon enn noen reiseguide.
Og for all del – la ikke frykten for et lite edderkoppbitt hindre deg i å oppleve den chilenske naturen. Dette landet byr på noen av de mest spektakulære opplevelsene i Sør-Amerika – og hvis du er litt våken, er det ingen grunn til at det skal bli noe annet enn eventyrlig.
